UKLAR YRKESVEI: Emeli Bredesen er usikker på hva hun kan jobbe med når hun er ferdigutdannet litteraturviter.

– Humanister kommer alltid dårligst ut

Humanister er taperne i arbeidslivsundersøkelser. HF-fakultetet burde informert bedre om jobbmuligheter, synes litteraturstudent.

Bookmark and Share

Det humanistiske fakultet (HF) omfatter blant annet språk, medier, kunsthistorie, drama og teater, litteraturvitenskap og filmvitenskap.
Forskningsinstituttet Nifu Step har undersøkt sysselsetting de første åtte år etter endt utdannelse, og sammenliknet ulike fagretninger. Tallene viser at humanistene skiller seg klart ut som de som går mest arbeidsledige.
– Humanister generelt er en gruppe som har problemer på arbeidsmarkedet, og de kommer alltid dårligst ut i slike undersøkelser, sier Nifu Step-forsker Clara Åse Arnesen.
Undersøkelsen viser også at mange med kunst-, språk- og mediefaglig bakgrunn ender opp i offentlig administrasjon eller som lærere.

Fakta

  • Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu Step) har fulgt humanister som ble uteksaminert i år 2000. Resultatene viser blant annet at:
  • Humanister bruker lengst tid på å komme seg i jobb etter endt utdanning, og går lengst arbeidsledige totalt.
  • 38,1 prosent jobbet med undervisning.
  • 25,4 prosent jobber i offentlig administrasjon.
  • Kilde: Nifu Step

Lite veiledning

Emeli Bredesen er ferdig med en bachelorgrad litteraturvitenskap og synes NTNU og HF-fakultetet kunne gjort mer for å informere studentene om arbeidsmuligheter.
– Det kunne blitt tatt opp oftere som et tema i forelesningene. Det er jo ikke alle som går på Karrieredagen eller som oppsøker Studentservice for å få hjelp.
Den kommende litteraturviteren synes ikke hun har fått tilstrekkelig informasjon om hva hun kan bruke utdannelsen sin til.
– Den eneste veiledningen jeg har fått, er tips om at jeg bør ta mastergrad for å få relevant jobb. Jeg vet at det er flere muligheter, men all informasjonen er så generell. Vi blir fortalt at vi kanskje kan jobbe innefor «undervisning eller kultur», sier Bredesen.
– Så vidt jeg vet finnes det relevante jobber innen festivaler, tidskrifter, og forlag, men man ender vel mest sannsynlig opp som lærer eller i offentlig administrasjon, sier hun.

Uklar kompetanse

Prodekanus Annlaug Bjørsnøs ved HF tror at noe av grunnen til arbeidsledigheten er at verken studenter eller arbeidsgivere er klare over hva den humanistiske kompetansen består av.
– Vi har lenge visst at kandidater HF er blant de som bruker lengst tid på å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Jeg tror verken våre kandidater eller våre undervisere i stor nok grad vet hva man faktisk lærer, sier Bjørsnøs.
– Hva vil fakultetet gjøre for å vise studentene hva de kan bruke utdannelsen til?
– Vi skal sette i gang en kandidatundersøkelse, og håper den vil gi oss oversikt og svar som vi kan bruke for å gjøre situasjonen bedre, sier Bjørsnøs.
Humanister i arbeidslivet
Prodekanen trekker også fram emnet «Humanister i praksis» som et tiltak for å bedre kunnskapen om humanisters jobbmuligheter.
– Vi har hatt stor suksess med faget, der kandidatene får vise hva de kan gjennom tre ukers praksis i en bedrift. Bedriftene har erfart at studentenes utdanning er svært relevant for dem, sier Bjørsnøs.
– Kan en løsning være å bruke elementer fra «Humanister i praksis» også i andre fag?
– Det har blitt tenkt i de baner. Vi har diskutert om vi skal gjøre mastergradsoppgave-faget mindre, slik at det blir rom for i tilegg å velge mer yrkesrelatere emner.

Humanister = lærere?

Leder Ola Furre i Studieseksjonen ved HF ser ikke negativt på at mange av humanistene ender opp i offentlig administrasjon og undervisning.
– Det er ingen stor overraskelse at så mange av kandidatene jobber i skoleverket og i annen offentlig virksomhet, det skal de da også gjøre. Men vi skulle gjerne sett at flere av kandidatene våre fikk seg jobb i privat sektor, og ser også tendenser til at det skjer, sier Furre.
Furre tror at humanistisk kompetanse blir undervurdert i samfunnet, og at dette er en mulig forklaring på hvorfor mange ender opp som lærere eller i offentlig administrasjon.
– Det betyr bare at vi må bli enda flinkere til å kommunisere hva humanistisk utdannelse er godt for.

Diskuter saken her!

Andreas (27.11.09, 14:05) " Det kunne blitt tatt opp oftere som et tema i forelesningene. Det er jo ikke alle som går på Karrieredagen eller som oppsøker Studentservice for å få hjelp." Dette kunne selvfølgelig blitt tatt ytterligere opp gjennom forelesninger og liknende, men ettersom man studerer ved et universitet må man kunne anta at studenten selv er i stand til å oppsøke litt av informasjonen som er tilgjengelig. Om man ikke går på tilbud som Karrieredagen, eller oppsøker Studentservice, har man vel egentlig bare seg selv å takke for manglende informasjon...?
Trygve (16.12.09, 12:12) Det er vel ingen bombe at når man søker på et disiplinstudium, slik som realfag eller HF-fag, er det ukart hva man skal jobbe med. Hvis man derimot søker seg til et profesjonsstudium, slik som siv.ing., medisin, sykepleier eller psykologi(profesjon), så er det ganske klart. Selvsagt kan man heller ikke forvente at man skal gå inn i en jobb der man tjener det samme som noen som har spesialisert seg innenfor en profesjon (ett yrke) over fem-seks år. Det er på tide at dere som til stadighet klager over det meste blir litt mer robuste. Forvent ikke at noen skal fortelle dere hva og hvordan dere skal få dere jobb. Dere går tross alt på universitetet. Still dere heller spørsmålet: ”Hva kan jeg nå, og hva kan jeg bruke det til?” Hvis du ikke kjenner svaret på disse to spørsmålene så går du nok på feil studium.
Ikke overasket (08.01.10, 11:13) Jeg er ikke overrasket! Som eksempel på kunnskapsløshet opplevde jeg at en kvinnelig forsker med doktorgrad innen humaniora - som kaller seg kulturviter - ga i fjor en jødisk dame en sjokoladegris til Jul!!! Og det var ment som oppmerksomhet! Hvor mange hadde hun nok gitt en slik til en moslem? - til jul? "Vi" forventer at en "kulturviter" på doktorgradsnivå i en kulturby som Bergen vet langt bedre (mer, noe) ? Forundrer meg derfor ikke at "doktorer" i kulturvitenskap blir og har vært arbeidsledig!
Bernt (08.01.10, 12:53) Når man starter å studere, bør man ha tenkt gjennom hva man vil jobbe med senere og ikke bare ta mange "morsomme og interessante" fag for så å klage når man etter 5-6 år ikke har noen kompetanse som er etterpurt noe sted. Å legge skylden på fakultetet er en ansvarsfraskrivelse som likner på å si "nå må myndighetene jammen gjøre noe" når noe går i mot en. Men det er vel en enkel måte å skyve skylden over på noe stort og udefinert i stedet for å ta en ralitetssjekk av seg selv og ens egen innsats.

Svar på denne tråden

Telefonnummer og epostadresse vil ikke være synlig for andre, det er bare i tilfelle vi har behov for å kontakte deg. Under Dusken forbeholder seg retten til å publisere innlegg fra forumet i papirutgaven.