Erik Nesvold

5. årsstudent Industriell Matematikk NTNU og utskrevet befal KNM Harald Haarfagre

 

På et årskull bestående av om lag 60 000 nittenåringer (begge kjønn inkludert), vil det si at rundt 8000 fullfører førstegangstjenesten. I tillegg kommer de drøyt tusen personene som fullfører siviltjeneste. 

Det er flere innfallsvinkler til denne ubalansen. Forsvarssjef Sverre Diesen har ved flere anledninger argumentert for at Forsvaret maksimalt har behov for 10 000 kvinner og menn til førstegangstjeneste i året. Han ønsker et mer profesjonelt forsvar, men det vil fortsatt være behov for menige til å besette en mengde stillinger som ikke krever mer enn rekruttskole som bakgrunn. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har ved flere anledninger uttrykt ønske om verneplikt for kvinner. Altså: to ledere for Forsvaret med forslag som, hvis de gjennomføres, ikke vil hjelpe på balansen.

Kvinner = mindre risiko

Mye forskning tyder på at kjønnsbalanse i ledelsen kan gi bedre avkastning i bedrifter og ikke minst bedre risikostyring. Det er et kjent faktum at kvinner har det gunstige trekket at de er gode til å minimere risiko, noe som ikke kan sies om menn. Eksemplene som viser dette er utallige hvis man leser statistikk over trafikkulykker, voldsepisoder, mislighold av mikrolån i Latin-Amerika og Afrika, korrupsjon, voldtekter i krigssituasjoner eller bankene i finanskrisen. Man kan også gjøre tankeeksperiment: Ville kvinnelige befal sendt sine tropper ut i desember for å tømme ammunisjonslagrene med formålet å sikre sin avdeling like mange millioner kroner i neste års budsjett? Ville kvinnelige ledere latt seg invitere på golfturer og middager av Siemens? Hadde det vært like vanskelig å leve som åpen homofil i Forsvaret hvis halvparten av de menige og ansatte var kvinner? Svarene på disse spørsmålene er ikke opplagte, men intuitivt vil mange svare nei til alle. Muligens er det ikke helt tilfeldig at Landsbanki og Glitnir har fått nye kvinnelige sjefer siden i sommer.

Trenger flere kvinner

Som soldater har menn fordelen av å være i gjennomsnitt noen centimeter høyere og veie noen kilo mer. Altså har de en liten fordel i nærkamp og når man må løpe for livet. Hvor ofte dette faktisk forekommer for en gjennomsnittlig soldat kan man jo tenke seg. Tjeneste i Forsvaret dreier seg mer om å kunne kommunisere, være empatisk, utføre dagligdagse gjøremål og ikke minst om å minimere risiko. Kvinner i Forsvaret må i dag aktivt velge å tjenestegjøre ved å melde sin interesse på sesjon. Dermed utelukker man automatisk alle som ikke har bestemt seg på forhånd eller lar seg overbevise i løpet av én dag på sesjon. I tillegg blir de et mindretall i Forsvaret. Men å gjøre verneplikt obligatorisk for begge kjønn endrer likevel ikke ubalansen som er skapt ved at så mange slipper unna ett års samfunnstjeneste.

Lettvint å slippe unna

De fleste som har tjenestegjort de siste årene vil ha opplevd hvor enkelt det er å slippe unna førstegangstjeneste for de som er villige til å lyve eller overdrive litt. Undertegnede hadde flere romkamerater som bestemte seg for å dra etter et par ukers rekruttskole i Sjøforsvaret – påstander om rygg- og knesmerter eller «feil» legning er kjente triks som er vanskelig å etterprøve. Det føles rimelig urettferdig for andre som ikke ønsker å være der, men som ikke vil utnytte systemet. Hva så med siviltjenesten? Antallet personer som gjennomfører ett års tjeneste utenfor militæret har sunket i takt med hvor lett det er å slippe unna militæret. Å gjennomføre siviltjeneste i dagens Norge er beundringsverdig, og gjøres av mennesker som enten ønsker å stille opp for fellesskapet eller er dumsnille.

Verdifull eksponering

Løsningen på problemet fremstår som opplagt: Førstegangstjeneste eller siviltjeneste bør bli obligatorisk for alle. Da Forsvaret har et begrenset behov, vil det altså være siviltjeneste som er aktuelt for de fleste. Kanskje høres det vanvittig ut, men det er kun fantasien som setter grenser for hva man kan gjøre ut av denne tjenesten. Yale-universitetet i USA har vurdert å gjøre det obligatorisk for alle førsteårsstudenter å ha ett års frivillig arbeid i u-land på baken før de får begynne som studenter. Hvorfor? Fordi det gir viktige perspektiver, som de fleste aldri vil få ellers, i en verden hvor ulikhetene vokser mer og mer. Norge kan med andre ord her være forut sin tid – det utslitte og misligholdte uttrykket «de kloke hodene» kan få en dypere betydning.

Det er slett ikke sikkert at fem år som student på NTNU eller NHH gir nye impulser eller store ideer. I en tidsalder hvor baby-boomerne holder på å bli pensjonister, og verden knyttes stadigere tettere sammen samtidig som forskjellene øker og klimakrise truer, er det er utallige prosjekter som kan være relevante: Eldrehjem i Norge, jobbing for organisasjoner som Leger Uten Grenser, Bellona og Kirkens Nødhjelp eller norskundervisning for asylsøkere og utenlandsstudenter. Det er heller ikke nødvendig å utelukke noen på grunn av dårlig syn eller dårlig rygg– det er en jobb for alle der ute.

«Alle» er enige om at militærtjeneste er noe man vokser på – det gir i alle fall et godt innblikk i det norske samfunn å bli plassert sammen med folk fra alle samfunnslag og landsdeler. Å inkludere jenter i dette, i tillegg til å gjøre alvor av siviltjenesten, vil være utdannende og integrerende tiltak for Norges befolkning. Eksponering i ung alder for problemstillinger man vanligvis bare leser om, vil kunne gi store, positive ringvirkninger. Med andre ord, gjør militærtjeneste/siviltjeneste obligatorisk for alle, i stedet for å la den råtne på rot!