– Det er sårende at iranere kan hindres fra å studere enkelte fag, sier iraneren Nima Darabi, som tar doktorgrad i akustikk ved NTNU.

I forrige uke ble det kjent at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) nektet å gi oppholdstillatelse til en iransk student ved høgskolen i Narvik fordi han skulle starte på en mastergrad i satellitt-teknologi. Avgjørelsen var grunnet en mistanke om at kunnskapen kunne brukes til å utvikle raketter i hjemlandet.

Studenter bør ikke straffes

Iranske studenter i Trondheim fortviler over noe de mener er en konsekvens av en feilslått FN-resolusjon. I resolusjonen heter det at iranere skal forhindres å få tilgang på kunnskap som kan være nyttig for utviklingen av landets atomprogram.

– Det er stor forskjell på de iranske myndighetene og det iranske folket, hvis iranske myndigheter vil utvikle atomvåpen, er det ikke dermed sagt at folket er enige i dette. De som støtter myndighetene er i mindretall, mener Amin Azar, som også studerer ved NTNU.

Han mener at en slik resolusjon kan virke ødeleggende på vanlige folks frihet, men at den likevel ikke hindrer myndighetene fra å utvikle landets omstridte atomprogram.

– Mange av sanksjonene når det gjelder informasjon og vitenskap er rettet mot det iranske folket. Siden folket og myndighetene i Iran er to motstridende krefter, bør slike forbud kun rettes mot myndighetene, sier Darabi.

Han mener iranske studenter ikke bør bli straffet for myndighetenes handlinger.

– Det er veldig mange områder innen vitenskap som på en eller annen måte kan knyttes opp mot det å lage en bombe, men å hindre iranere fra å studere vil ikke gjøre situasjonen bedre, påpeker Darabi.

Alle tre mener det er usannsynlig at iranske myndigheter ville sende en person til Norge for å studere satellittteknologi.

– Hvis myndighetene vil lage et atomvåpen kan de få all den informasjonen de trenger fra kontakter i Kina og Russland, mener de.

Ufarlige emner ved NTNU

Ved NTNU undervises det i flere emner innen satellitt- og romteknologi. Disse emnene gir lite kunnskap om rakettproduksjon, hevder Børje Forssell, foreleser i faget satellittnavigasjon.

– Studentene får en kort innføring i oppskytingen av en rakett, men får ingen kunnskap om hvordan den lages, hevder Forssell.

Han understreker at emnet ikke gir mer kunnskap om raketter enn det man kan finne på egen hånd.

– Det finnes mye mer informasjon om dette på internett enn man kan få ved å ta noen emner ved NTNU, mener han.

Forssell kjenner ikke til hva slags fag det undervises i ved høgskolen i Narvik og vil ikke kommentere om PSTs vurdering er riktig. Han påpeker likevel at Iran kan ha mye informasjon på området.

– Jeg tror PST undervurderer kunnskapsnivået i tekniske og naturvitenskapelige fag ved iranske universiteter og høgskoler, sier han.

– Ønsker ikke lukkede studier

Prorektor Berit Kjeldstad ved NTNU mener ikke det er realistisk å nekte noen studenter tilgang til spesifikke emner.

– NTNUs emneportefølje er meget stor og mangfoldig, og er åpen for alle. Hvordan man bruker sin kunnskap til ulike anvendelser etterpå, er det vanskelig å si noe om, mener prorektoren.

Hun mener kunnskapen som kreves for å konstruere raketter er såpass stor, at det er umulig å si om man lærer noe ved de ulike emnene som kan knyttes til til rakettbygging.

– Vi har ikke spesielle prosedyrer med henhold til opptak som når det gjelder søkernes nasjonalitet. Vi ser utelukkende på kvalifikasjoner og kvalitet, forteller hun.

Kjeldstad avviser at universitetet kommer til å lukke studier på grunn av nasjonalitet eller i forhold til visse fagområder.

– Vitenskapen bør være åpen og transparent. Skulle fagmiljøene være i tvil om studenters hensikt med sitt opphold på NTNU må dette tas opp som en separat diskusjon, ikke som en prinsipiell sak, mener hun.