Du sitter på kafé og ser på menneskene rundt deg. Lurer
du på hvilke tanker og hemmelige univers som skjuler seg bak ansiktene?
- Og mellom dem?
Av Mona F. Thowsen og Eivind M. Paulsen (Foto)
|
|
| NY I BYEN: Det er ikke alle som drar deg ned i dritten som vil deg vondt, og det er ikke alle som drar deg opp av den som vil deg godt. |
Alt kan skje
Når Kafé Valka åpner klokken åtte om kvelden, første torsdag hver måned, er de beste bordene besatt og de fleste stolene tatt. På scenen er Kafé Valka-banneret hengt opp, og i en snor festet i bærebjelken til venstre for scenen henger det ei bjelle.
Harald og Per Kristian, to av de kveldsansvarlige, slår på bjella og entrer scenen for å ønske velkommen og forklare konseptet:
- Dette er et kunstnerisk fristed, en stå-opp-kafé, en kveld hvor alt kan skje. Kaféen er et forum for profesjonelle, amatører, skrivebordspoeter, dusjsangere og nysgjerrige sjeler. Det er publikum som lager kveldene her, og om du driver med noe utenfor studiene, et prosjekt du vil dele med andre, om du har øvd på forhånd eller tar noe på sparket - her har dere en scene å stå på. Dere må slå på bjella idet dere går på scenen, dette for å vise at nå skal folk holde kjeft og følge med. Dere har maksimalt tyve minutter på dere, og om dere overskrider tiden eller rølper dere helt vekk, blåser vi i en fløyte. Værsågod - scenen er deres.
og det gjør det!
En vin- og spritmesse avholdt i byen satte noe av standarden for kvelden, da flere blant det faste møblementet hadde fått smaksprøver siden formiddagen. Første mann på scenen kom nettopp derfra, og med strålende øyne og upåklagelig innlevelse fortalte han en lang og søt vits med moral for gutta. Kvelden er begynt. Artige anekdoter, smårare dikt og fragmenter fra bøker leses opp mens det kommenteres rundt bordene. Det er et takknemlig publikum å ha for den eller de som er på scenen. Folk kommer dit for å more seg, og selv om man ler av noen innslag, så er det like fullt et uttrykk for glede. Ordet «Valka» har to definisjoner ifølge flyverne som arrangørene legger ut. Det kan bety «å grunne på, å tenke over noe», eller det kan være «noe de aller fleste har men sjelden snakker om. Kan i festlige lag vises frem til allmenn forlystelse og forandres fra kompleks til stolthet og kilde til den gode stemning».
Det blir et lite opphold i trafikken bort til bjella og scenen. En fyr dunker hodet i bjella. Han ser ut som om han lurer fælt på hva han skal gjøre, og det samme gjør alle andre. Han velger å smile unnskyldene og unngå situasjonen. Det får være grenser for hva man tar på sparket
 |
|
ET FRISTED:- Hver Kafé Valka er en unik forestilling
hvor regi, tempo, innhold og variasjon formes av dem som er tilstede, sier Harald Berg. |
Det har gått et par øl uten at noen har vært på scenen. En i kaféen skjønner at man selv skaper kvelden og går på scenen og gir oss litt gitarspell om kjærligheten, ei lykkelig og ei ulykkelig vise, forklarer han.
En annen er blitt inspirert og er nestemann på bjella. Han setter seg tilrette på scenen, hører at gitaren er ustemt, men synes ikke at det gjør så mye og piper en hvinende falsk truddelutt. Men spilleglede, det har han.
Ei jente entrer scenen. De har ofte større selvsensur og tenker litt mer gjennom det de gjør enn gutta. Denne jenta proklamerer at hun er ny i byen og vil bli husket. Hun forteller en historie om ei lita jente som finner en forkommen og skadet fugl på veg til skolen. For å holde fuglen varm til hun kommer tilbake fra skolen, legger hun den ned i ei kukake. Desverre knasker en rev fuglen i seg straks jenta er gått. Moralen? Det er ikke alle som drar deg ned i dritten som vil deg vondt, og det er ikke alle som drar deg opp av den som vil deg godt.
Lokale kjendiser og kveldens mest nervøse mann
«Samspilte slyngler» heter de, og er visstnok kjente. To gutter med gitarer. Den ene forteller om dama som er dratt til Asia for å rusle rundt der i fire måneder. Han synes det er ganske kjipt, og fremførte en forferdelig trist låt - «Poste Restante». En gammel ergrelse ble til låta «Det er normal høflighet å holde kjeft på nattoget».
Og hva skjedde så? Jo, kjendisene spratt opp som fleinsopp. Jonas Rønning, bedre kjent som stå-opp-komiker, hadde også vært på messe denne kvelden. Gode poenger ble møtt med vill knegging rundt bordene. Men hvem tør slå på bjella nå? På godt sports-norsk: Det blir som å hoppe etter Wirkola. Men de som hoppet etter Wirkola har i ettertid fortalt at det egentlig ikke var så ille. Ei jente hoppa likegodt opp på scenen og begynte å jodle.
Så var det kjendis på scenen igjen. Det var visstnok ikke helt korrekt ifølge ham selv, siden han egentlig var i et band. Men Arne fra Postgirobygget stilte likevel opp og sang da Fredrik fra de samspilte slynglene spurte pent fra scenen. Det viste seg at Arne kunne synge, og at Fredrik ikke kunne solo´en.
En annen mann på scenen hadde tydeligvis gått lenge og grua seg til det han hadde bestemt seg for å gjøre. Beina sto som flaggstenger i stiv kuling mens han leste opp en velskrevet og selvskrevet novelle. Full uttelling fra salen som kunne relatere til et begredelig studentliv mellom fyll og bakfyll. Dette innslaget viste på mange måter noe av meningen med Kafé Valka; Det man sysler med på fritida er det gjerne mange flere enn en selv som kan ha glede av, og at det handler om å utfordre sine egne grenser ved å tørre å gjøre noe man i utgangspunktet tror at man ikke tør.
Folk blir stort sett modigere utover kvelden, men det er også dem som blir dummere. Og noen ganger kan det være fristende å gjøre oppmerksom på hvilken kategori enkelte hører hjemme i. Tatt i betraktning at flyverne om konseptet ble lagt ut bare en dag på forhånd, var det bra oppslutning med varierende innslag. Savnet vel noe absurd «performance» eller teater, som tidligere har gjort noen Valka-kvelder uforglemmelige.
Sirkus eller seriøst forum
- Det som er viktig med dette konseptet er å holde balansen mellom de to pressgruppene. Det er de som ønsker at dette skal være et show med masse gjøgleri, et sirkus eller bare en artig stund. Så er det dem som gjerne vil se dette som et seriøst forum hvor de kan møte et publikum som kan komme med konstruktiv respons, forklarer Valka-arrangør Harald.
- Vi hinter gjerne til folk innenfor diverse kreative miljø her i Trondheim eller til folk vi vet driver med ting utenom studiene, om at de bør komme på disse kveldene og presentere sine prosjekt, sier Harald.
- De mest vellykka kveldene er når vi får både gøyale innslag og det som krever mer tankekraft. Det er bare å tørre å gå opp og statuere et eksempel, men etter klokka ti er det gjerne litt dårlige levevilkår for de mest stillferdige innslagene, smiler han.
- Det er fullstendig lov å drite seg ut, men det er ikke et
krav, som enkelte til tider tror. Man kan gjerne finne på bra ting
med utgangspunkt i noe banalt, og det kan gjerne være impulsivt, men
det er fint om det likevel er gjennomtenkt, konkluderer Harald, og oppfordrer
folk til å komme på neste Kafé Valka.