Funksjonalismen
Cappelen utgir i disse dager de to første bindene i sin nye bokserie
Cappelens kunstfaglige bibliotek. Serien er ifølge vaskeseddelen
skrevet for studenter innen kunsthistorie, design og arkitektur, men skal
også kunne leses av et allment interessert publikum. De to første
bøkene tar for seg middelalderkunst og modernistisk arkitektur.
Av Snorre P. Sjøvoll og Marius A. Øvrehus
Med verket Norsk modernistisk arkitektur - om funksjonalismen har kunsthistorikeren Wenche Findal skrevet en omfattende og helhetlig presentasjon av norsk modernistisk arkitektur.
Ifølge Wenche Findal brukes uttrykket modernisme som oftest om arkitekturbevegelsene i Europa etter første verdenskrig, og er en epokebetegnelse som grovt sett dekker perioden fra rundt 1910. Den modernistiske arkitektur kan sies å ha båret i seg et brudd med tradisjonen, og formulerte en sterk tro på maskinteknologiens "vidunderlige nye verden". Denne holdningen måtte også reflekteres i arkitekturen, og resultatet fikk stor innflytelse på den senere byggeskikk.
Funksjonalismen
Funksjonalismen har i ettertid blitt stående som et av de sterkeste arkitektoniske uttrykk for den modernistiske tankegangen, og i Norsk modernistisk arkitektur gir Wenche Findal en fortettet oversikt over utviklingen av denne stilen. Sentralt i teksten er ikke bare funksjonalismen som uttrykk for en modernistisk arkitektonisk holdning generelt, men også hvordan funksjonalismen ble tatt opp i den norske arkitekturen spesielt. På dette punktet fører Findal leseren gjennom det ypperste av norsk funksjonalisme, og dekker arkitekter som Arne Korsmo, Ove Bang og Frederik Konow Lund med et godt utvalg av detaljer og illustrasjoner til å støtte sine synspunkter. Her er diskusjoner om funksjonalismen før og etter krigen, et helt kapittel viet til hovedstadens modernistiske arkitektur, og en lang rekke eksempler på hvilken utforming funksjonalismen fikk lokalt i de største norske byene.
Kritikken
Norsk modernistisk arkitektur greier å gi en helhetlig oversikt over et stort og sammensatt område i arkitekturen, og holder hele tiden en pedagogisk nærhet til viktige detaljer og illustrerende tegninger. En innvending mot verket er imidlertid at det i passasjer fører et ganske faglig språk, og legfolk kunne nok ha trengt en ordforklaringsliste. Slik sett bærer boken preg av å være litt lite meddelsom, men for studenter og spesielt interesserte vil den sannsynligvis fungere greit.
Middelalderens bilder
Utsmykningen av koret i Ål Kirke er undertittelen på denne boka. Svært lite kunst er bevart fra norsk middelalder, derfor er bildene fra Ål unike i norsk sammenheng.
Ål Stavkirke i Hallingdal ble bygget i andre halvdel av 1100-tallet. Utsmykningene av tønnehvelvet ble gjort ca. år 1300, og ble flyttet til Oslo da kirka ble revet i 1880. Idag kan de beskues ved Universitetets Oldsakssamling. Motivene er hovedsakelig fra Skapelsen og Kristi liv. De 24 bildene er delt opp i åtte sekvenser og avsluttes med Dommedag.
Kirkekunst
Boka tar for seg kirkekunsten i Norge og Europa i middelalderen, den forsøker å vise sammenhenger mellom datidens kristne liv og lære og illustrere de nære kunstneriske forbindelsene med Sentral-Europa. Boka avsluttes med gode fotografiske gjengivelser av hvert enkelt bilde samt beskrivelse og tolkning av bildene.
Det brukes en del faglige uttrykk i boka, men de er ikke verre enn at
en interessert leser får med seg det vesentlige. Kompliserte kunsthistoriske
og teologiske tankemodeller er forenklet slik at vi vanlige lesere også
greier å følge med.