Danser med papir

Gi Horta van Hoye en papirrull, og du får tilbake en verden full av undring, humor og alvor. I levende papir.

Horta van Hoya er alene på scenen. Nesten. En papirrull står midt på scenegolvet, og i bakgrunn skimtes bunter av sammenkrøllet papir. Scenen er ellers tom. Plutselig begynner papirrullen å folde seg ut, og det oppstår liv. Dette er begynnelsen på en skapelsesakt i en verden som ligner på vår, men som er unik. En rekke ansikter og skikkelser dukker opp, og hver og en har en historie å fortelle.

PAPIRKUNST: Herta van Hoye kan lage mer enn bare papirfly. (Foto: Margrethe Lund)

Skulptur på scene 

Den belgiske skulptøren Horta van Hoye ble en gang lei av å bare være skulptør og ønsket å formidle sitt arbeide på andre måter enn gjennom utstillinger. Hun så muligheter i å forene skulptur og scene, og utviklet etter hvert et konsept med papir som kulisse og i hovedrolle. Et konsept som ble til en forestilling som hun nå reiser verden rundt og viser. Fra den ene papirrullen skaper van Hoye de utroligste skikkelser. Fra en avispapirrull knytter, folder og kreerer van Hoye små og store papirmennesker som hun også tildeler personlige egenskaper: triste, glade, ivrige og blyge. Det første papirmennesket minner om vårt første menneske, det i Edens hage, og for at ikke van Hoya selv skal bli oppspist av en brunstig Adam, går hun Guds ærend og lager en Eva. Men Adam er ikke fornøyd, og det må lages en vakrere Eva. Og nå oppstår det kjærlighet og ekteskap. Papirløst, selvfølgelig.

Historier

Med utspring i de første skapte menneskene, skaper van Hoya et helt univers av ordløse fremtoninger som relateres til hverandre. En kjærlighetsgud, en gammel, klok kone, en gutt fra en annen planet og de mange fremmede personer i ens omgivelser som man ikke helt vet hvem er. Man sitter lenge og funderer på hva den ene fortellingen er i forestillingen, den som binder de mange skikkelsene sammen og som kanskje skaper den røde tråden. Men den finnes ei. I denne veven av skapninger dukker det stadig vekk opp nye skikkelser som ikke alltid logisk følger av noe annet. Når man innser dette, kan man i ennå større grad la seg fascinere av sceneopptreden og de opptil tre meter lange papirmenneskene. 

Spennende teaterform

Herta van Hoye presenterer sin verden med varme og engasjement. Hun snakker flamsk til sine papirvenner, for det er det eneste språket de forstår. Med mild humor som uttrykksform, og en genuin glede over sine skapninger, trekker van Hoye tilskueren med inn i en spennende teaterform Det å lage skulpturer på en scene, er ikke en sedvane innenfor teaterkunst. Men det er pirrende, deltakende og morsomt. Særlig når Herta van Hoye gjør det.

Englar i sexhagen

MIRANDA SEX GARDEN: Englekvite kjolar lurte ikkje Storsalen. Desse jentene er ekte menneske. (Foto: Sissel Myklebust)