STEREOTYPER: Fordommer mot forskere kan virke hemmende på rekrutteringen. Professor Allan Krill lagde show under Forskningsdagene på Trondheim torg. (Foto: Synnøve Engevik)

Forskningsrådet lover gigantsatsing innen teknologiske fag, men konkurransen om investeringene er knallhard. NTNU blottlegger manglende strategiske evner for å skaffe studenter.

Av Reidar Mide Solberg                                     
reidarmi@underdusken.no

Ifølge målsettingen skal Norge opp på OECDs forskningsnivå i løpet av de neste årene. Forskningsrådet ønsker at fem milliarder kroner skal spyttes inn i forskningsmiljøene, over en femårsperiode. Av dette skal privat næringsliv finansiere 60 prosent, mens det offentlige skaffer resten. Dette betyr at regjeringen skal bidra med 400 ekstramillioner hvert år de neste fem årene. Store deler av disse summene vil tilfalle forskningsmiljøer ved universitetene.

Konkurranse
Satsingen vil hovedsakelig foregå innen grunnforskning, informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), marin forskning, medisinsk og helsefaglig forskning og forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø. Teknologi vil spille en viktig rolle og det vil bli lagt særlig vekt på IKT, materiellteknologi og marin teknologi. På alle disse feltene er NTNU i forskningsfronten, men det betyr ikke at pengene fra departementer og Forskningsråd automatisk havner i Trondheim.
   – God rekruttering er ekstremt viktig hvis vi skal lykkes i denne opptrappingsplanen for norsk forskning. Ingen midler er foreløpig øremerket, fastslår strategidirektør i Forskningsrådet, Kari Kveseth. Hun understreker at konkurransen mellom universitetene vil bli knallhard. Både i Oslo, Bergen og Tromsø er det miljøer som vil være med i kampen om forskningsmidlene. I tillegg kommer private institusjoner og enkelte høgskoler.
   – Her dreier det seg om å finne de beste. Det vi vil vite er hvem som har det beste faglige miljøet, hvem som har evnen til å drive kandidater gjennom systemet, og hvor høy kvalitet det er på oppgaver og prosjekter, sier Kveseth. Konkurransen om de beste talentene vil vinnes av dem med de beste og mest dynamiske miljøene.

Sliter med rekruttering
Studiedirektør Odd Lauritzen sier NTNU gjerne stiller opp i krafttaket for å styrke forsknings-Norge. Han understreker imidlertid at det blir opp til fakultetene å organisere dette. En kjapp ringerunde viser at situasjonen ikke er så lys som mange kanskje tror. Ved flere fakulteter sliter man med rekrutteringen til forskningsmiljøene. Dr.ing.-stipendiater er ofte lite attraktivt for ferdigutdannede sivilingeniører med lukrative jobbtilbud.
   – Ja, vi har hatt problemer med rekrutteringen, innrømmer Astrid Egeland ved Fakultet for marin teknikk. Hun tror et godt arbeidsmarked og lave lønninger må ta mye av skylda for at studentene styrer unna videre forskning.
   – Vi er beredt til å ta imot mer penger, men spørsmålet er om kandidatene stiller opp, fortsetter direktør Erik Lund ved Fakultet for bygg- og miljøteknikk. Her har man ikke funnet noen god strategi for hvordan rekrutteringen skal økes.

Vil ha opp lønna
Professor Olav Egeland ved Fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon mener NTNU må ta opp kampen på lønnsfronten. Prinsippet om likelønn må forkastes dersom studentene skal lokkes til forskningsmiljøene.
   – Vi kan tilby kvalitet og faglig fordypning. Med litt bedre lønnsvilkår er jeg sikker på at studentene søker, mener Egeland.
Anne-Ma Hogstad ved Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk sier at kutt i budsjettene har forverret arbeidsforholdene for doktorgradsstipendiatene.
   – Vi har ikke nok personell, og må leie dr.ing.-stipendiater til å ta undervisningen. Vi sliter i konkurransen med markedskreftene, konstaterer Hogstad.

Doktorgrad på defensiven

–NTNU har ikke vært flinke nok til å profilere seg utad. Dessuten er lønna lav, fastslår dr.ing. stipendiat Torgeir Dingsøyr.

–Universitetet må vise hvorfor det er attraktivt å være doktorgradsstipendiat. Hittil har man vært på defensiven, og studentene vet ikke stort mer enn at doktorgradsstudier er ensbetydende med lav lønn, sier Dingsøyr.
Han tar doktorgrad ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, og er medlem av doktorgradskandidatenes organisasjon, DION. Når Dingsøyr mener NTNU er for dårlig på profilering, sikter han til en rekke frynsegoder som kunne vært markedsført mer.

Frynsegoder
– Du får en del reiser og i tillegg faglig fordypning som er helt unik. Dessuten gir staten en del gunstige betingelser med tanke på lån, forklarer Dingsøyr. Ifølge ham er hovedproblemet at universitetet ikke oppfattes som en lukerativ arbeidsplass. Nyutdannede sivilingeniører, og folk med erfaring i arbeidslivet, ser ikke de positive sidene ved faglig fordypning.
   – Det er mye positivt ved å ta doktorgrad. Man kan disponere tiden sin som man vil. Dessuten gir det faglig tyngde å kunne fordype og konsentrere seg innen et spesielt område, mener Torgeir Dingsøyr.