Under Dusken følger Storåsfestivalen sammen med Student-Tv.  

 Tre band spilte på Huldrascenen. To representanter for P3s A-liste, Real Ones og Hästpojken, sandwicha den svenske elektronikatrioen Detektivbyrån. Sistnevnte viste seg å være nettopp det snadderet man trenger i midten av god baguette, for å hindre at hele affæren bare blir tørt brød.

Radioboost  

Real Ones, med sin melodiøse popfolk, startet ballet, og publikum var raskt oppvarmet. Hva annet kan man enn å synge med? For de er glade, de er norske og de har fele. Og ikke minst –P3s tunge rotasjon av låtene ”Lonesome Day” og ”Every Dog Has It’s Day” har gjort brorparten av publikum svært så mottakelige: kan man synge med får man lett illusjonen av at man kjenner musikken, og det er som oftest sant at gjenkjennelse oppleves som noe godt.

Men forstå meg rett – Real Ones står fjellstøtt på egne ben, med fengende og interessant låtmateriale og dyktige musikere. Også har de David Vogt, som i kveld framsto som en felespillende og syngende posterboy.

Falsk koring og dissende mannepupp

Når det gjelder svenske Hästpojken må man imidlertid spørre seg om hvorvidt den tunge radioeksponeringen har vært helt sunn. Bandet har vært på turné i ni måneder for å melke den plutselige suksessen i Norge og Sverige. Nå bør juret snart være tørt, for svensk gladrock burde helst fremføres av folk som ennå er ved bevissthet. Hästpojkens bidrag til kveldens fest var først og fremst visuelt. Ikke at de ikke lagde lyd. Jo takk – det var høyt nok. Men man kan ikke komme fra at Hästpojkens fremste kjennetegn er at de ser ut som om de hører hjemme i en reklamefilm for en av de umåtelig harry samleplatene som kommer ut med jevne mellomrom under navn som ”Absolute Voerspiel”.

Det var med andre ord mye å sette pris på. Sceneshowet viste blant annet hvor forunderlig menneskekroppen er konstruert. For eksempel viste det seg at, selv om han egentlig sov, klarte Joel Alme å traktere en bass, røyke og drikke øl samtidig. Mannens finmotoriske senter må være hermetisk isolert fra resten av hjernen – for det så ut som om at å stå stille på beina var en nærmest uoverkommelig utfordring.

Og mens keyboard\tamburinmann Pontus Tengren sprang hvileløst mellom vill dansing på scenekanten og falsk koring, oppviste den vikarierende trommisen Oskar Arvidsson en perfekt harmoni mellom mann og instrument. Når basstromme og mannepupp vibrerer synkront må selv den kaldeste musikksnobb la seg fascinere og rive med. Og det var nettopp hva publikum så ut til å mene også, selv om enkelte av stagedivesa så ut til å ende i neseblod og brukne fortenner.

Klokkespill i Kirsebærdalen

Høydepunktet i går var utvilsomt den svenske trioen Detektivbyrån. Kveldens mest pratsomme band ble anført av en akkordionspiller som ser ut som en krysning mellom Jonathan Løvehjerte og Edvard Saksehånd. Kanskje ikke tilfeldig, for flere av låtene kan lett føre fantasien til Kirsebærsdalen, der man rir over gresskledde åser sammen med Amelie fra Montmartre. Og akkurat i det Amelie blåser deg søtt i øret blir du avbrutt av en mobiltelefon.

Det er Detektivbyråns eminente klokkespill, som sammen med elektronisk tromme og trekkspill gjør at det hele minner om en polyfon ringetone. Jeg syns å ane en referanse eller to til Jan Johansson der inne også. Og hvorfor ikke? De er jo svenske og har sikkert sett mye på Albert Åberg.

Men Detektivbyrån kan mer enn å skape koselig kaféstemning. Det er deilig å høre musikk som går i noe annet enn 4/4-takt på en rockefestival. Når klokkespillet ligger over en valsrytme fra trekkspillet og de elektroniske trommene maler fram en dyp beat, tar man seg i å tenke at vals umulig kan ha vært så kult siden Strauss.

Vanligvis skal ikke et forspill nå klimaks, kunsten er jo å holde litt igjen for å unngå at resten blir en blek nedtur. Dette forspillet nådde heller ikke de svulmende høyder, men jeg registrerte en lett sitring nedover ryggraden under sangen Generation Celebration (uttales Gjeneräisjn Selebräisjn) da trommisen dro en enkel, men fengende solo – på kjøkkensaks!

Med tjuvstarten unnagjordt er det bare å se fram til fortsettelsen. Festivalen har offisiell åpning i dag klokka 15.30 og i kveld kan man se fram til strupesang og tromme-ekstravagansa med Transjoik og finske punkpikene i Stalingrad Cowgirls.