På kulturens dødsleie

MENINGSINNLEGG

Knut Sørheim
student i Trondheim

Tirsdag 20 oktober kom beskjeden vi alle hadde fryktet, men fortrengt. Radio Revolt mistet konsesjonen sin til Radio 1, og tilbake satt en gjeng gråtkvalte og sinte studenter vel vitende om at de var av fm-båndet fra 1. januar 2010. Jeg ønsker ikke her å spekulere i om behandlingen av konsesjonssøknadene har gått riktig for seg eller ikke. Det er ikke opp til meg. Hva det derimot ikke kan herske den minste tvil om, er at den lille mann har måttet vike for et internasjonalt selskap med store økonomiske muskler. Man behøver ikke å hete Karl Marx eller ha en mastergrad i markedsøkonomi for å forstå dette. Radio Revolt er en orgasisasjon som består av unge mennesker som frivillig bruker av fritiden sin for å styrke kulturlivet i Trondheim. Radio 1 er en kommersiell kanal med det formål å tjene mest mulig penger ved å gi folk det folket vil ha.

I Arbeiderpartiets partiprogram, publisert i begynnelsen av denne måneden, kan man lese hvordan frivillig engasjement lovprises. Blant annet står det der hvordan partiet ønsker å gjennomføre et stort nytt løft for frivilligheten, men tirsdagens konsesjonsutdeling viser ikke annet enn et knefall for markedskreftene og et lyskespark til nevnte frivillighet. Nå skal ikke skylda her legges utelukkende på Arbeiderpartiet, ettersom et departement som kjent i stor grad består av partinøytrale personer. Men det er et ufravikelig faktum at dette departementet har vært under ledelse av statsråd Trond Giske fra Arbeiderpartiet, en jovial trønder som har mottatt skryt fra store deler av kulturnorge blant annet for sine rause budsjett. For det skal som kjent ikke stå på penger. Likvel er det umulig å ikke se den meget uheldige trenden som er i ferd med å bre seg utover det norske fm-båndet spesielt og kulturnorge generelt.

Nylig ble NRK alltid klassisk flyttet over til nett og dab-radio, til tross for at de få lytterne kanalen hadde, nok verken har tilgang til dab eller nett. Men i motsetning til den eldre garde, har Ola Dunk, aldri vært interessert i klassisk musikk, noe de lave lyttertallene dessverre understreker. Takk og pris at vi fremdeles har nrk p2. Likevel satses det på kultur som aldri før. Et uttrykk man er spesielt glad i å bruke, er kulturelt mangfold. Men hva betyr egentlig dette? At man er nødt til å tilhøre en minioritetsgruppe for at kulturen skal være av interesse og motta den nødvendige støtte for å overleve? Av og til virker det nesten sånn. Blant annet hvis man tar mangfoldsåret 2008 som et eksempel. Men min tolkning av et vellykket kulturelt mangfold, er et bredest mulig kulturtilbud der alle har mulighet til å vise seg fram, uansett etnisitet.

I likhet med Alltid klassisk, representerer ikke Radio Revolt noen minioritetsgruppe, men vi kjemper for at unge mennesker I Trondheim skal få et alternativ til de kommersielle kanalene og tilgang til musikk som ikke spilles overalt ellers. Vi er alternativet til de som vil høre noe annet enn Lady Gaga og trafikknytt fra Elgeseter bru. Nå står vi også i fare for å bli skjøvet ut i kulden, og trondheims unge kan glede seg over kanalene NRJ og Radio 1. Den ene for fjortiser, den andre for fjortiser som er litt opp i åra.