Effekten av fredsprisen
Gjennom Studentenes Fredspris kan norske studenter sette fokus på de som trenger det mest, skriver innleggsforfatteren.
MENINGSINNLEGG
Jonas Solstad Sønnesyn
Sekreteriatet for Studentes Fredspris
Elkouria «Rabab» Amidane mottok for litt over ett år siden Studentenes Fredspris. Amidane kommer fra det okkuperte Vest-Sahara, og har gjennom sin dokumentasjon av overgrep utført av okkupantstaten Marokko vært med på å gi fornyet fokus på en glemt konflikt. Som så mange modige studentaktivister jobbet Amidane lenge i mørket, og fikk lite internasjonal oppmerksomhet. I tiden etter at hun mottok Studentenes Fredspris i 2009 har situasjonen vært en annen. Som et resultat av prisutdelingen, Saihs Vest-Sahara-kampanje og avdekkingen av norske selskapers interesser i den okkuperte staten, har Vest-Sahara fått mye medieoppmerksomhet i Norge det siste året.
I Norge er det i dag bred politisk enighet om at Marokko gjennom sin okkupasjon handler stikk i strid med folkeretten. Likevel ser vi en manglende evne til politisk handling. I kjølvannet av Skah-saken er det mye som tyder på at Norge ønsker å legge lokk på de grove menneskerettighetsbruddene i Vest-Sahara for å pleie sin relasjon til okkupantstaten Marokko. I Amidanes hjemland har lite skjedd, og saharawiene har så langt sett lite faktisk endring. Har Norge mistet friheten til å handle etter klare politiske overbevisninger?
Studentenes Fredspris ble for første gang utdelt i 1999 og gikk til Antero Benedito da Silva og studentorganisasjonen ETSSC fra Øst-Timor. Timoreserne kjempet mot Suharto-regimet i Indonesia som okkuperte landet fra 1975. Studentene spilte en sentral rolle i motstandsbevegelsen og med ikke-voldelige metoder var de med å senke det brutale regimet. Dette resulterte i at timoreserne i 1999 kunne bestemme sin skjebne ved folkeavstemming, og i 2002 ble Øst-Timor den første nye suverene staten i det 21. århundret. I likhet med Vest-Sahara var engasjementet rundt Øst-Timor stort i Norge, men til forskjell hadde Norge ikke økonomiske interesser som hemmet den diplomatiske handlingsfriheten.
Studentens Fredspris var en viktig støtteerklæring fra norske studenter til unge Amidane, men den eneste virkelige belønningen hun kan få for sitt arbeid er et fritt Vest-Sahara. Skal vi gi Amidane og hennes folk denne støtten må Norge sette menneskerettigheter foran bilaterale relasjoner.
Om litt under ett år vil en ny vinner av Studentenes Fredspris innta podiet i Olavshallen under den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim (ISFiT). Kanskje representerer den nye vinneren nok en glemt konflikt med grove menneskerettighetsbrudd, slik Amidane og da Silva gjorde. Ved å gi Studentenes Fredspris viser norske studenter solidaritet og samhold med resten av verdens studenter. Studentenes Fredspris lover ikke politisk handling, men gjennom prisen kan norske studenter sette fokus på de som trenger det mest. Som privilegerte og frittalende studenter i Norge har vi mulighet til å vise solidaritet med studenter som opplever brudd på menneskerettigheter og demokrati. Nominasjonsfristen for kandidater til Studentenes Fredspris er 15. april. Send inn din nominasjon i dag!