En fortryllende reise i Storsalen
Symforch sin Fra skjerm til scene-konsert bringer barndommens nostalgi gjennom musikalsk kunst.
Det er lett å tro at orkestermusikk drukner i dagens digitale verden, men grupper som Studentersamfundets Symfoniorkester, populært kalt Symforch, motbeviser dette. En søndag tidlig i oktober overtar Symforch scenen i Storsalen med en utrolig vakker oppsetning.
Storsalen er fullpakket, og man kan se orkesteret stilt opp i et typisk rundt format med dirigent Tom Ole Elgsaas i midten. Konserten tar spill- og filmmusikk fra folkekjære favoritter og spiller det i storskala.
Det første stykket som spilles, er filmmusikken fra filmen Supermann fra 1978. Dette er musikk man ikke trenger å ha noen kunnskap om for å forstå. Det sitter nok godt over 30 musikere i det store symfoniorkesteret, men de spiller så sømløst at det føles som man hører på filmmusikken på klassisk-musikk-steroider.
Supermann’s filmmusikk er kanskje noe man ikke legger så mye merke til. Når man er opptatt av slåsskampene og skurkene som prøver å vinne over Supermann, forsvinner musikken, men her er det Supermann som forsvinner inn i bakgrunnen. Musikken tar over, og man tenker «hvorfor har jeg ikke lagt merke til dette før?».
Man trenger ikke å være redd for å kjede seg, for etter en kort introduksjon får vi servert et helt nydelig stykke fra Studio Ghibli sin film Det levende slottet med «Merry-Go-Round of Life». Det levende slottet er eventyrlig i seg selv, og musikken gir deg den lille ekstra magien.
Fiolinen fyker avgårde i full fart med raske toner og følges tett etter av celloen som gir en ekstra hummende klang. Midt oppi disse raske tonene kommer mykt klaverspill og små vakre klanger fra xylofonen. Dette var definitivt ett av høydepunktene i konserten.
Videre viser konsertmester Elise Evensen frem stykket «Melodi fra en annen tid», som hun har komponert til sin søsters nye spill Wizard of the Woods. Stykket er fantastisk komponert og minner om fuglekvitter om morgenen mens man går gjennom skogen, med blant annet litt spisst fløytespill og leken perkusjon i bakgrunnen.
Konserten avsluttes med en velfortjent stående applaus, og man forlater storsalen med en følelse av tilfredsstillhet. Symforch lovet oss at de skulle hente magien fra skjermen til scenen, og de holdt løftet med glimrende god margin.
