Hakk i plata – studentene strømmer bakover
Strømmetjenester gjør millioner av låter tilgjengelige på få tastetrykk. Likevel strømmer flere til et format som må vendes etter 20 minutter.
For mange unge er det å høre på musikk mer enn å trykke på en låt og la algoritmen gjøre resten. Plater skal kjøpes, letes frem, vendes og settes tilbake i hyllen.
Samtidig har vinylsamlingen blitt både hobby, interiør og synliggjøring av egen musikksmak.
En annen verdi
Blant de ivrigste plateentusiastene finner man energi og miljø-studenten Karl Martin Jensen, som forteller at det fysiske formatet gir musikken en helt annen verdi enn gjennom strømmetjenester.
– Jeg begynte å samle på plater på videregående og det var da jeg virkelig begynte å bli musikkinteressert. Det var en helt egen opplevelse å faktisk eie musikken jeg hørte på, forteller han.
Musikken var ikke lenger noe han bare kunne lytte til, men noe han kunne holde i hendene og bygge en samling rundt.
Musikkens mange kunstformer
Det er ikke bare selve musikken som får en mer fysisk tilstedeværelse. Hos strømmetjenestene har albumomslaget blitt redusert til et lite bilde på skjermen, mens plateomslaget gir det visuelle uttrykket langt større plass.
– Kunsten på albumomslagene er ofte veldig viktig. Når man har dem fysisk foran seg, kan man koble dem til musikken på en helt annen måte, sier Jensen.
Omslaget blir en del av opplevelsen, snarere enn bare et bilde som følger med musikken. Videre poengterer han at opplevelsen av albumet blir mer helhetlig med vinyl.
– Man kan ikke bare plukke ut én spesifikk låt, men blir låst til å oppleve albumet som en helhet. Før var det bare vinyl, så opplevelsen blir mer lik den artistene så for seg, opplyser Jensen.
Det er derimot ikke bare positive aspekter ved å samle på plater. Siden etterspørselen etter vinyl bare øker, kan det til tider være en dyr hobby. Jensen anbefaler derfor å kjøpe brukt.
– Trondheim har et veldig godt musikkmiljø og jeg vil anbefale å dra på platemesser. Der finner man som regel de beste platene, og det er alltid hyggelig å slå av en prat med andre musikkinteresserte.
Vinylens renessanse
I platebutikken Crispin Glover Record Shop blir man møtt av innehaver Torgeir Lund. Butikken i Olavshallen åpnet dørene i 2017 og deler navn med plateselskapet han startet i 2005. Han opplevde en spesielt stor forandring knyttet til unges forhold til vinylplater under pandemien.
– Etterspørselen økte plutselig enormt, noe som gjorde at det kom til mange flere unge folk enn før, opplyser Lund. Platebutikkeieren ser derimot ikke for seg at cd-platen vil ha en liknende renessanse. Til tross for et økende salg av brukte cd-er, tror han vinylens overlevelse grunner i dens fysiske verdi.
Verdien i vinylplatene ligger i selve formatet, kunsten på et plateomslag, muligheten til å brette det ut og å lese omslagsteksten. Lund selv har en stor forkjærlighet for platenes omslagskunst.
Han forklarer at det ligger mye baktanke hos en artist i utarbeidelsen av et album, eksempelvis hva som skal være første og siste låt. Denne innrammingen er med på å forme opplevelsen til lytteren, hvilket Lund anser som den mest autentiske måten å lytte til musikk på. Han mener også at vinyl gir en bedre lydopplevelse.
– Vinyl er en helt annen måte å høre musikk på. Mange sier at de slapper av når de setter seg ned for å høre på en hel skive og slipper å plukke ut låter.
Strømmetjenester som velsignelse
Lund er ikke nødvendigvis negativ til at strømmestjenestene har blitt den dominerende plattformen for musikklytting.
– Strømmetjenester er en velsignelse for oss som eier en platebutikk.
Han forteller at folk gjerne kjøper det de lytter til og at det som regel er gjennom strømmetjenestene de oppdager musikk, på lik linje med sosiale medier eller anbefalinger fra venner og bekjente.
Lattermild forteller Lund at de fleste som begynner å samle på plater i dag kjøper Pink Floyds The Dark Side of The Moon og Dire Straits' Brothers in Arms.
Førstnevnte er et av de albumene som trykkes opp mest, enda i dag.
– Jeg har aldri sagt til noen at de burde kjøpe disse platene, men det er en automatikk i det.
Selv trekker han fram albumet Spirit of Eden av Talk Talk som sin favoritt.
Et gjennomført uttrykk
Industriell design-student Bertine Hol Meling har også nylig gått til innkjøp av en platespiller.
– Jeg fikk den første platen min da jeg var 13 år gammel i julegave fra foreldrene mine.
Hun kjøpte sin egen platespiller først for to måneder siden. Melings far er hennes store inspirasjon med en påstått samling på rundt tre tusen plater.
Der den fysiske platen gir albumet mer plass i hyllen, mener Meling at den også gir musikken mer plass hos lytteren. Med millioner av låter bare noen tastetrykk unna, kan strømmetjenestenes største fordel også bli en ulempe.
– Strømmetjenester gir deg nesten for mye frihet. Det er så tilgjengelig at man mister litt kontakten med artisten, musikken og budskapet artisten vil formidle, sier hun.
Meling mener at begrensningene til vinylen gjør det lettere å vie oppmerksomheten til ett enkelt album av gangen. Hun mener formatet stiller større krav til artisten, men også til lytteren og albumet som helhet.
– Vinyl og andre fysiske musikkformater stiller flere krav til artisten om å skape et gjennomført uttrykk, ikke bare musikalsk, men også visuelt og estetisk.
Når musikken får et fysisk format får også det som omgir den større betydning, mener Meling. Plateomslaget, rekkefølgen på låtene og albumets helhet blir en større del av hvordan musikken presenteres.
En dyr musikksmak
Med den analoge idyllen følger en prislapp. Der en strømmetjeneste gir tilgang til millioner av låter for en fast månedspris, kan én enkelt vinylplate fort koste flere hundre kroner.
– En fin måte å oppdage ny musikk på er å gå i en platebutikk og bare plukke med seg en plate. Men det koster jo, sier Meling.
Dermed blir det dyrt å være spontan når musikken må kjøpes før den kan høres. Det blir en større fallhøyde ettersom man betaler for musikk som ikke nødvendigvis faller i smak.
Til tross for både pris og praktiske begrensninger, er det nettopp det håndfaste som ser ut til å være en del av appellen til vinyl. Når nesten all musikk er tilgjengelig hele tiden, kan det å faktisk eie den føles mer verdifullt.
For Meling handler platesamlingen derfor også om å ta tilbake noe av kontrollen over egen lytting.
– Jeg tror flere ønsker å gå tilbake til hvordan ting var før. Man ønsker større eierskap og mer kontroll over det man lytter på, mener Meling.
Kanskje er det derfor studentene fortsetter å strømme bakover.
