Oslo: Stor fisk, liten dam

Sagtann er Radio Revolt sitt elektronikaprogram. For cirka tre år siden bestemte de seg for å arrangere fester i tillegg til å lage radiosendinger. Nå har de tatt enda et steg videre, i form av et større prosjekt. De har reist til Tromsø, Bergen, Trondheim og Oslo for å kartlegge klubbkulturen i hver by. 

Da Sagtann dro til Oslo var de usikre på hvordan de skulle klare å kartlegge klubbkulturens utvikling. I motsetning til de andre byene, er det flere parallelle og isolerte utviklinger i Oslo. Dette skulle gjøre det komplisert å fange tendensene. Sett fra Trondheim, Sagtanns base, så Oslo ut som en metropol med uendelige muligheter, men i løpet av arbeidet ble det klart at Oslo kun er en stor fisk i en liten dam. 

Inntoget

Elektronisk klubbmusikk ankom Oslo på starten av 90-tallet. Inntoget tok form i raves og housemusikk på enkelte utesteder. Olle Abstract Løstegaard har vært en aktiv DJ i 30 år og er skaperen av podcasten Lyd. Gjennom hans lange karriere har han klare meninger om hvordan klubbmusikken vokste frem i Oslo.

– Det var ikke et miljø enda. Man bare hørte på musikk og danset, sier Løstegaard.

Det tok naturligvis lengre tid før klubbmusikken skapte sin tilhørende klubbkultur. Mangelen på en tydelig kultur rundt fenomenet hadde også sine fordeler. Det var for eksempel mer progressivt på 90-tallet, spesielt med tanke på hva slags musikk som kunne spilles. Én av dem som fikk oppleve denne tiden, er daglig leder av Filter musikk Oslo, Roland Lifjell. Lifjell har også vært en prominent DJ i Oslo siden 1992.

– I dag driver vi på i hver vår boble, sier Lifjell.

Til forskjell fra i dag, var det ingen klare skiller mellom sjangere og deres miljøer.

I 1991 kom det flere klubber som utelukkende spilte klubbmusikk. To år senere begynte de mer kommersielle klubbene, som Christiania og Barock, å booke DJer som opererte mer i undergrunnen. 

Parallelt med klubbingen ble det arrangert raves. Klimaet for den slags var annerledes da.

– Det var utrolig at man kunne ha fest i et boligområde til seks på morgenen. Nå føles det helt umulig, sier Lifjell.

Lifjell synes det var morsomst å spille på større fester på 90-tallet, enten de var lovlige eller ikke. Han mener at slike fester blir slått hardere ned på i dag enn noen gang. Dette er noe Løstegaard også er enig i. 

– Det var hovedsakelig tre arrangører for raves i byen og de var semi-kriminelle, sier Løstegaard.

Arrangørene hadde kontakt med folk som kunne forfalske dokumenter og bryte seg inn i lokaler. For å promotere festene ble det trykket løpesedler, som ble delt ut til dem man mistenkte kunne ha interesse for arrangementene.

Tre viktige klubber på 90-tallet

Jazid var en elektronika- og jazzklubb som drev fra 1995 til 2002. I tillegg hadde Jazid sitt eget plateselskap og studio. Det var på dette plateselskapet at Lindstrøm hadde sin første offisielle utgivelse. Dette var i 2002. Flere av de daværende store drum&bass-artistene, som for eksempel Goldie og Fabio, spilte på Jazid, og klubben fikk et beryktet besøk av Björk. Stedet ble lagt ned som følge av økte utgifter. Daglig leder André Utvik var kritisk til hvordan Oslo kommune behandlet sine utesteder.

– Kulturen kommer fra subkulturene, og de har i dag svært vanskelige levekår, sier Utvik i et intervju med Øyvind Holen i 2010. 

Headon åpnet i 1992 med en ambisjon om å være en funky kjeller for hippe mennesker. Det ble booket inn artister som Basement Jaxx og The Roots. Med lange køer og besøk fra kjendiser som Spice Girls, Damon Albarn og kronprinsparet, er klubben muligens det kuleste stedet Oslos befolkning har fått oppleve. I køen ventet man på dørvakten, Christian René Wold sin dom. Det var Wold som ved en feiltagelse endte opp med å avslå Mick Jagger i døra. Som følge av økte leiepriser, ble Headon lagt ned i 2002. 

Skansen, som i utgangspunktet var en internett-kafé, ble til en het houseklubb som følge av sine bookinger. Med koblinger til den britiske scenen, ble det som foregikk på Skansen eksportert ut av landet. Sammen skapte blant annet Bjørn Torske, Idjut Boys og Erot det som da ble kalt «skranglehouse». Det la grunnlaget for Oslo-discoen, som skulle komme senere. I 1999 ble Skansen brått lagt ned. 

LES OGSÅ:  En historie om Tromsøs uventede elektroniske reise

Hyperstate og Summer parade

Før klubbene ble dominerende for klubbscenen i byen ble det arrangert en rekke fester på lokaler som Sentrum scene, Rockefeller, Kampen verksted og Blitz. I 1995 ble storfesten Hyperstate arrangert for første gang i Oslo spektrum med bandene The Chemical Brothers og The Prodigy. Hyperstate ble arrangert årlig frem til år 2000. I løpet av sin livstid vendte festen sitt fokus mot trance, med blant annet Tiësto på plakaten i 1999. 

På grunn av omfattende rusbruk og negativ omtale i media fikk Hyperstate et dårlig rykte. Ryktet ble forsterket av at store kriminelle aktører forsynte deltakerne med diverse piller. I tillegg var technoklubben Pure eid av albanermafiaen. Technoens rykte på 90-tallet var ikke veldig godt. Ola Smith-Simonsen, bedre kjent som Olanskii, er i dag fast DJ, daglig leder og booker for Jaeger i Oslo, og har gjennom sin lange karriere fått med seg den endrede oppfatningen av sjangeren.

– Det var helt klart en periode da technoen var uglesett, sier Smith-Simonsen.

I 1997 ble Summer parade arrangert for første gang i Oslo. Arrangementet var inspirert av Berlins Love parade. og Oslos gater ble fylt opp av musikk, dans og prydene antrekk. På det meste var det opp mot 30 000 mennesker som deltok.

– Arrangørene interesserte seg for sjangre som klubbenes bookere ikke ville ha, sier Løstegård.

Paraden fant sted årlig, men i 2003 ble den avholdt for siste gang, på grunn av manglende finansiering og økte kostnader fra kommunen.

– Paraden var vel egentlig et høydepunkt for Oslo, legger Lifjell til.

Det var på denne tiden at Tiësto-bølgen traff Oslo, og markerte en ny storfestscene. Det var denne bølgen som blant annet Calvin Harris, Avicii og Kygo senere kom til å surfe på. 

Volumet senkes

Samtidig som storfestscenen økte i popularitet, opplevde Oslo sin klubbkultur en nedgang. Skansen hadde allerede blitt lagt ned i 1999, og i 2002 la både Jazid og Headon ned. Smith-Simonsen mener at mye falt sammen tidlig på 2000-tallet.

Livet som klubb-DJ ble vanskelig, og flere DJer så seg nødt til å endre profil. Olle Abstract spilte i denne perioden mye hiphop. 

Smith-Simonsen og Løstegaard nevner to årsaker til hvorfor interessen dabbet av. En av grunnene var masseproduksjon av klubbmusikk. Den andre årsaken var indiemusikken. Det var spesielt den dansbare indiemusikken som tok over dansegulvene. Mono var en viktig arena for denne musikken. 

– I denne perioden sto klubbkonseptet Sunkissed for en stor andel av den lille andelen housemusikk som ble spilt, sier Løstegaard. 

Konseptet Sunkissed ble startet av Smith-Simonsen i 2000. Ikke lenge etter ble DJ-ene g-Ha og Vinny Villbass med. I tråd med den dansbare indiemusikken var Sunkissed involvert i bookingen av LCD Soundsystem. Sunkissed utviklet seg til å bli en viktig aktør for byens klubbkultur, og arrangerer fortsatt fester i dag. 

To andre klubber som fremheves i denne perioden er Sikamikanico og Killyrego. Sikamikanico åpnet en gang rundt tusenårsskiftet, og var en klubb for techno og drum&bass helt frem til det ble lagt ned i 2012. Killyrego var kun åpent mellom 2002 og 2004, men satte sine spor på scenen. 

– Killyrego var et eksempel på et utested for kun alternativ musikk, forklarer Lifjell. 

Oslo-disco

«Skranglehousen» som preget Skansen utviklet seg til det vi i dag kaller for Oslo-disco, eller space disco. Lindstrøms singel «I Feel Space», som ble sluppet i 2005, markerte starten på denne perioden. Sammen med Prins Thomas, skapte han internasjonal oppmerksomhet rundt det som foregikk i Oslo. 

Noen år senere begynte Todd Terje å skape et navn for seg selv innenfor den samme sjangeren, men i en litt annen drakt. I 2014 tok han av med albumet It’s Album Time. 

Musikken fra disse tre artistene har hatt enorm innflytelse på Oslos klubbmusikk, og preger fortsatt byens lydbilde. Dokumentaren Northern Disco Lights kartlegger.

Interessen er tilbake

Parallelt med at Oslo-discoen vokste, oppsto det flere konsepter og klubber i byen. Smith-Simonsen ser tilbake på perioden rundt 2007 på romantisk vis. 

– Det boblet litt over med ting som skjedde, kommenterer Smith-Simonsen. 

På dette tidspunktet var det flere ulike strømninger, men den minimale musikken fremheves som spesielt viktig. Smith-Simonsen påpeker at dette kanskje var en naturlig utvikling. 

– Det kom nesten som en motreaksjon mot det som var eklektisk og indie. Og så fikk du en superstreng tysk greie som pågikk i timesvis, legger han til.

Navn som Marcel Dettmann og Ben Klock var sentrale for minimalismens popularitet, hvorav begge spilte i Oslo på denne tiden. 

Det ble arrangert fester i et industrilokale ved navnet Fabrikken, som hadde en kapasitet på tusen gjester. I løpet av klubbens toårige levetid, spilte blant annet Surgeon, Richie Hawtin og Ricardo Villalobos. Sunkissed booket inn disse artistene, i tillegg til Dettmann og Klock. Smith-Simonsens mener dette kanskje var toppen for Oslos klubbscene.

– Jeg savner det fantastiske lydsystemet i hovedrommet på Fabrikken, sier Smith-Simonsen.. 

I likhet med Oslo-discoen, fortsatte den minimale musikken lenge i byen. Strømningen ble i stor grad vedlikeholdt av Jaeger, som har en forkjærlighet for technoens og housens røtter. Klubben hadde sin første fest i 2011. Siden den gang har Jaeger arrangert utallige arrangementer, og har jevnlige opptredener fra internasjonale DJer. 

Et lite stykke Nederland i Norge

I 2010 og 2011 ble den nederlandske elektronikafestivalen Extrema arrangert på Kalvøya i Bærum. På plakatene var navn som Carl Craig, Armin van Buuren og Eric Prydz. Arrangørene ville gjenta suksessen i 2012, men som følge av 182 pågripelser grunnet besittelse og bruk av rusmidler året før, ville ikke kommunen la dem bruke Kalvøya igjen. Da festivalen forsøkte å flytte til Kontraskjæret, var tiden for knapp.

To måneder før Extrema i 2011, ble det arrangert en annen stor dansefest, nemlig Sensation white. Også denne festen var arrangert av nederlendere. I likhet med Extrema fikk festivalen mye negativ omtale i media på grunn av rusbruk. 

I samarbeid med Sommerøya, arrangerte Extrema en festival på Kontraskjæret i 2013. Dette var det siste Norge fikk oppleve av Extrema. Sommerøya ble arrangert for første gang i 2010, og hadde sin siste festival i 2019 på grunn av koronapandemien. I løpet av denne perioden ble festivalen arrangert på Langøyene, Sukkerbiten og Ekeberg med varierende størrelse og suksess. 

– I utlandet ser man hvor stor business klubbkultur kan være, sier Lifjell. 

Nederland, Tyskland og England er gode eksempler på dette. Etter Hyperstate og Summer parade rundt tusenårsskiftet, representerte Extrema og Sensation white den andre runden hvor Oslo fikk smake på europeisk storfestkultur. I begge tilfellene sa myndighetene og media tydelig ifra om at de ikke fikk mersmak. 

Disse festene var antageligvis et resultat av den økte interessen for klubbmusikk. Ifølge Google trends, nådde dubstep sin høyde i 2011. Ett år senere gjaldt det samme for Skrillex. Samtidig toppet navn som Calvin Harris og David Guetta festivalplakatene. 

– Det hadde ikke noe med oss å gjøre, bortsett fra ønsker om at vi skulle spille Avicii, påpeker Løstegaard. 

Smith-Simonsen legger til at EDM-boblen føltes like irrelevant som annen popmusikk. Han konstaterer videre at den økte interessen allikevel medførte fordeler også. 

– Artistene som spilte for fullsatte arenaer var for mange unge inngangen i elektronisk musikk, sier Smith-Simonsen.

«Ball ‘Em Up»

I 2012 flyttet Marius Garberg Mevold (Slick Shoota) og Emil Vaagland fra Trondheim til Oslo. I Trondheim hadde de vært viktige spillere i byens lille, men tette klubbmiljø gjennom konseptet Raw Juice. Da de kom til Oslo startet de et nytt konsept, Ball ‘Em Up, og fikk fort Erik Spanne (Drippin, Onleash) på laget. 

– Det var lite av den musikken vi likte som ble spilt ute, sier Vaagland.

Litt utypisk for byen, spilte Ball ‘Em Up mørk og bassdrevet ghettomusikk. De klarte likevel å skape seg et navn, gjennom syrlig estetikk og smarte bookinger som Bladee, DJ Earl og Sinjin Hawke, samt spennende utgivelser og populære edits. Konseptet ble etter hvert utvidet til å inkludere Annette Kvithyll (Purpurrpurple, Annette K). I 2018 flyttet Mevold til Montreal, og Ball ‘Em Up mistet tempoet sitt.

Bortsett fra Mevold som fortsatt bor i Montreal og Vaagland som nå sjeldent dj-er, utgjør resten av medlemmene viktige spillere i miljøet. Sammen med Mathias Humlen (Fakethias) og Erik Spanne (Onleash) lagde de plateselskapet og klubbkonsepet Massive Gain, som retter seg inn mot raske avarter av technoen, spesielt tribe tekno. Det er ofte denne musikken som spilles på klubben Revolver i dag. Etter en lengre pause fra dj-ing er Kvithyll tilbake bak spakene, og spiller ofte i byen. 

KOSO

Konseptet KOSO CLUB, under det større kollektivet KOSO, spilte dekonstruert klubbmusikk parallelt med Ball ‘Em Up. Det kreative kollektivet KOSO startet med et ønske om å gi mer mangfold til den kreative scenen, hvilket blir realisert gjennom blant annet KOSO CLUB.

En forkjemper for dette er Hanne Kjeldsberg Skauby, bedre kjent som under DJ-navnet hanneks, som ble medlem av KOSO CLUB i 2019. 

– De gamle DJ-ene er nesten bare menn, poengterer Skauby.

Det jobbes aktivt med representasjon når det bookes artister. Ellers er det et fokus på at festene skal være inkluderende og trygge for alle deltagere.

– Det er uvanlig at et konsept holder på så lenge, sier Skauby. 

Konseptet feiret nylig sin tiårsdag med å booke den svenske produsenten og DJ-en Dinamarca til Blå. I dag består KOSO CLUB av DJ-ene hanneks, PIiksi og Soldal.

Mutual Intentions

Med produsent og rapper Fredrik Øverlie (Fredfades) i front, satte sjangeren deep house sitt preg på byen. Med konseptet Touchdown og plateselskapet Mutual intentions har Fredfades vært med å arrangere utallige eventer, og arrangerer fortsatt fester jevnlig. 

Mutual intentions ble stiftet i 2015 og har gitt ut musikk av Ivan Ave, Bendik HK, Jawn Rice og han gaiden. Sjangermessig befinner utgivelsene seg ofte i et landskap preget av jazz, samples og “luggete” beats.

Rave-pionérene Ute

I 2017 begynte konseptet Ute å arrangere ulovlige fester i utkanten av byen. De startet med intime, uorganiserte raves i nærheten av Oslo. Etter hvert som disse ble mer populære, økte ikke interessen bare blant publikum, men også hos politiet. Løsningen ble derfor å flytte seg ut til skogen.

Med mye materiale tilgjengelig blant medlemmene, stiftet de plateselskapet Ute.Rec i 2018. Musikkmessig hentet de mye inspirasjon fra trancestrømningene i København som for eksempel Bunkerbauer og Valis. De var også inspirert av 90-talls-sounden og estetikken.

Ute fikk fort internasjonal oppmerksomhet og spilte på Säule, Berghains torsdagsåpne lokale, i 2019. Siden den gang har Ute fått spillejobber i Tyskland, Nederland og Danmark. Med utgivelser fra egne medlemmer og andre utenlandske trance-hoder, krystallklar estetikk og en mix-serie på soundcloud, med bidrag fra artister rundt om i verden, har Ute skapt seg et kjent navn. 

– De steg i gradene og kom seg videre, kommenterer Lifjell.

LES OGSÅ: Basshovedstadens død og oppstandelse – en historie om Trondheims klubbkultur

Nedstenging og skogsfester

Like etter Ute viste hva et konsept fra Oslo kan få til, ble klubbscenen amputert av restriksjonene under koronapandemien. I likhet med festkonseptene Fucket freakvens og Entertriber, startet Flux collective med fester i skogen under pandemien. Flux sin labelsjef og grunnlegger Andrea Emilie Eriksen (Anémi), ser tydelig opp til sine forgjengere som banet vei for dagens undergrunnskultur i Oslo. 

– Ute endret reglene for klubbmusikk i Oslo, kommenterer Eriksen.

I skogen var det ingen portvoktere eller eiere som satte krav på tempo eller sjanger. Medskaper av Flux, Andreas Ulstein Granum (Skodde), påpeker konsekvensen av dette.

– Oslo har lenge vært en techhouse-by, noe mange var lei av. For mange DJ-er og produsenter tilbød skogfestene en mulighet til spille det de ville, sier Granum. 

Slik utformet konseptene sin identitet i fred. Denne identiteten ble ofte preget av en høyere intensitet og tempo enn det som da var vanlig for Oslos dansegulv. Gaute Holen, som er medlem av Flux og medskaper av konseptet Tempo, har en mening om hvorfor. 

– Tempo og intensitet er bare en refleksjon av hvordan folk har det, forklarer han.

Koronapandemien var for mange en vanskelig periode. Det var kanskje mange som følte for et behov for å lette på trykket. Festene i skogen gikk ikke alltid som planlagt. Espen Iden fra Fucket freakvens fikk oppleve dette.

– Fest nummer to ble litt overveldende, poengterer Iden. 

Ordet om skogsfestene og arrangørenes navn spredte seg fort. Plutselig fikk arrangørene mer enn de ba om. Det kan fort bli ukomfortabelt når man mister kontrollen over hvem som er der, og hvilke intensjoner de har der. Likevel så er slike problemer å regne med. 

Fra skogen til klubben

Etter at restriksjonene ble løftet tok Oslos klubber kontakt med både Fucket freakvens og Flux. 

– Rave-kulturen som blomstret under pandemien trakk inn på klubbene og dro kulturen med seg, mener Skauby.

I dag er konseptene og deres medlemmer involvert i en betydelig andel av Oslos klubbarrangementer. Entertriber, som er mer anonymt drevet, fikk koblinger til Revolver, men disse var mindre eksplisitte. 

– Vi føler at Oslo tilbyr et bredere mangfold av elektronisk musikk, og dette har jo disse rave-konseptene vært med på å utvikle, sier Granum. 

Selv om kulturen som kom fra skogen ofte var preget av et høyt ambisjonsnivå og interesse, var det ikke alt som var bra. 

– Denne nye generasjonen som har oppdaget dansemusikk har på en måte skapt litt nye regler, mener Løstegaard.

Han hinter til rusbruken på skogsfestene, men også en manglende klubbetikkete. Etter pandemien forklarer Løstegaard og Smith-Simonsen at de var nødt til å gjennomføre en del voksenopplæring. På en annen side merker de hvor fort dette endret seg, og er derfor ikke videre bekymret.

– Vi merker jo hvilken normativ effekt vi har på festkulturen, fortsetter Løstegaard.

En tredje runde med storfester?

Virksomhetene rundt elektronisk musikk fikk en smell som følge av pandemien, men stablet seg fort på benene igjen. Samtidig kan det se ut til at klubbmusikk øker i popularitet.

– House er den nye hiphopen, påstår Løstegaard. 

Samtidig har undergrunnsscenen for klubbmusikk blitt preget av en sjanger som tidligere har fylt arenaer, nemlig trance.

– En del av de som trakk inn i skogen, fant trancen og tenkte at dette var veldig kult og undergrunn. Der jeg og Olle kommer fra, var trancen den litt stygge, kommerse fetteren til techno, sier Smith-Simonsen spøkefullt. 

Det kan være man ser konturene av en ny storhetstid for klubbmusikken. Byen blomstrer for øyeblikket med ildsjeler har lyst til å få til sin greie. En av disse er medskaper av Flux, Henrik Ottersbo (Skodde).

– Vi samarbeider såpass at vi prøver å ikke kræsje datoer med andre arrangører, ifølge Ottersbo. 

Likevel er ikke alltid dette mulig, som følge av mengden eventer ukentlig.

– Akkurat nå så skjer det kanskje litt for mye av alt. Selv i Oslo kan ikke alt fungere, innrømmer Smith-Simonsen. 

Med økt interesse for klubbing, blir også musikken mer kommersialisert. Dette kan være skummelt for konsepter og klubber som allerede sliter med å kvalitetssikre stemningen på sine fester. Dette er likevel ikke noe Skauby er bekymret for.

– Det har ikke plaget meg at musikken har blitt kommersialisert. For det første er det jo hyggelig at flere bryr seg og møter opp. Og man må jo stå for å være inkluderende, når det er noe man reklamerer seg som, understreker hun.

Klubbene overlever

Noe som er påfallende med Oslo sin klubbkultur er at byen har flere utesteder med lang historie. 

– Det var ikke vanlig at klubber for elektronisk musikk overlevde. Det kunne du drite i på nittitallet, selv om kulturen var større, sier Lifjell.

En annen ting som kanskje er ulikt i dag er kvaliteten på klubbene.

– Det er ikke flere klubber i dag som bryr seg om klubbkultur, men de som gjør det, bryr seg mer enn det klubbene på nittitallet gjorde, påpeker Løstegaard.

Han mener at klubbene i dag har mer kunnskap om hvordan man skaper en bra fest. Blå, The Villa, Jaeger og Revolver er alle eksempler på klubber som har holdt på i lang tid og som enda er i drift. I løpet av sin driftstid har samtlige steder blitt drevet med integritet, og vedlikeholder sin identitet med interessante bookinger. 

– Det skal være en gjenkjennelighet i det man driver med, sier Smith-Simonsen.

Blå, The Villa og Jaeger har blitt til populære utesteder som ofte fyller opp sine lokaler, spesielt på lørdager. Dette fører til god økonomi for klubbene, men det er ikke alltid positivt for festene i seg selv. Det er mange gjester som kun har fått med seg navnet på klubben, uten å vite hva som skjer der den enkelte kvelden. 

– Jeg tror ikke man drar på Revolver fordi det er Revolver, sier Vaagland.

Med en litt avsides beliggenhet, lite lokale og sær musikk opplever Revolver mindre av den samme oppmerksomheten fra den gjengse utelivsdeltageren. 

– Så har jeg håp til den nye storstua Trekanten, sier Skauby. 

Den nye klubben, Trekanten, ved Tullin er et lovende tilskudd til Oslos klubbscene. Med et stort dansegulv og spennende bookinger, er Trekanten er sted klubbidealistene bør investere i.

Stor fisk, liten dam

Selv om Bergen er kjent for et tett og effektivt miljø, er det enda Oslo som har flest tilbud for de mest klubbinteresserte. Likevel, er selv her ikke det beste godt nok. 

– Techno-u-landet Norge, kaller Lifjell det så pent.

Selv om det kan være tilfellet at det er for mye som pågår i byen, er det fortsatt ikke sikkert at det er nok. 

– Det er et stort miljø her, men det er ikke stort nok til at alle kan bli mett, fortsetter Iden.

Med 630 000 innbyggere, dør det aldri helt i byen. Når det er sagt, var det magert på starten av millenniet. 

– Det er ikke slik at klubbkulturen overlever uansett. Det er heller aktører som kommer og går, sier Lifjell.

Likevel ser fremtiden lys ut. Med plateselskaper som Ute, Flux, Mutual Intentions og Massive Gain, begynner ordet om klubbmusikken fra Oslo å spre seg internasjonalt. 

– I dag er det flere artister i Europa som assosierer Oslo med en spennende techno-by, sier Eriksen.

Klubbkulturen i byen har fortsatt en jobb å gjøre med tanke på dens legitimitet. 

– Norsk media har elektronisk musikk som en stor blindsone. Det er ikke så mange som skriver bra om det, eller tar det på alvor, sier Smith-Simonsen. 

Begge gangene Oslo fikk oppleve storfestider, samarbeidet myndighet og media godt sammen om å gjøre det vanskelig å arrangere slike fester. 

– Det handler om å skape de rommene, og ta det mer alvorlig som et samfunn, og anerkjenne det som legitim kultur, avslutter Iden. 

LES OGSÅ:  Kontinuerlig kok i Bergen by

Klubbene

Blå

Konsertlokalet og utestedet, Blå, ble stiftet i 1998, og er en kulturell institusjon for Oslo. Blå var i utgangspunktet en jazzklubb, men har over tid endret sin profil til å inkludere mange ulike sjangre og arrangementer. I dag er Blå et av de mest populære klubbene som booker en salig blanding av lokale og internasjonale bookinger. Du finner Blå rett ved Akerselva i et industrielt lokale. 

Adresse: Brenneriveien 9C

Bookinger: DJ Gigola, Andy Stott, DJ Python, Buttechno, Nick Leon, Posh Isolation

The Villa

I en kjeller ovenfor Youngstorget er The Villa å finne, og slik har det vært siden 2007. Med to dansegulv, det ene svettere enn det andre, tilbyr klubben noe for alle, samt en arena for mindre erfarne djs. Dansegulvene betjenes av Function One-høytalere. God lyd er noe The Villa er kjent for. Klubben booker inn mye lokalt, gjerne fra den gamle skolen som for eksempel Bjørn Torske og G-Ha, men booker også ungt og internasjonalt. 

Adresse: Møllergata 23-25

Bookinger: Dj Koze, Joy Orbison, Mama Snake, Mano Le Tough, Max Cooper

Jaeger

Jaeger som åpnet i 2011, finner du i en bakgård på Grensen. Mer eller mindre hver dag, bortsett fra søndager, kan du høre en dj spille i deres lokaler. De har et utelokale som brukes når været tillater det, i tillegg til en kjeller dedikert til klubbmusikk. I likhet med The Villa, booker Jaeger mye fra den gamle skolen, men har også opptredener av nykommere i miljøet. Ellers ser Jaeger mye til housens og technoens røtter, noe som gjenspeiler seg i deres bookinger. De nevnte bookingene, er artister som ganske regelmessig spiller på Jaeger.

Adresse: Grensen 9

Bookinger: Carl Craig, Tony Humphries, Nastia, Leon Vynehall, ND Baumecker, Midland, Mr. Scruff, Horse Meat Disco

Revolver

Rockebula Revolver er en bar, restaurant, konsertscene og klubb. Kjelleren i lokalet er det som bruker til konsert og klubb. Hvis det er konsert er det som oftest hard rock, og hvis det er klubb, er det som oftest hard trance. Klubben har ofte vært hjem til de konseptene som enten var for snevre for andre klubber, eller simpelthen ville forbli på Revolver. For øyeblikket bookes det inn mye trance og hard techno. Mange av artistene er skandinavere, men det hentes artister fra hele verden. 

Adresse: Møllergata 32

Bookinger: Spiderwrap, DJ Spiral, Matriark, Truthspeaker, Alpha Tracks, DJ Loser

Trekanten

Det nye tilskuddet til klubbscenen er Trekanten, som ble åpnet i 2022. Lokalet befinner seg i Tullin. Det som er mest slående med Trekanten er lokalet. Baren er luftig og dansegulvet lengre inn er gigantisk. Et så stort lokale så sentralt er egentlig en drøm. Ikke nok med det, bookes det inn et bredt utvalg artister, som kan befinne seg i en rekke ulike sjangerlandskap. Hvor lenge stedet består, blir spennende å se.

Adresse: Pilestredet 24

Bookinger: Animistic Beliefs, Casper Marott, Malibu, D. Tiffany, Conducta, Jensen Interceptor

Kafé Hærverk

Kafé Hærverk er et lite lokale som befinner seg i samme bygg som kulturhuset Hausmania, hvor det tidvis arrangeres klubb. Hærverk tilbyr en rekke ulike arrangementer, der merparten av musikken er eksperimentell eller undergrunn. I tillegg til klubb har Hærverk et plateselskap ved navnet Hærverk Industrier. 

Adresse: Hausmanns gate 34

Bookinger: DJ Assault, DJ Fett Burger, EOD, DeepChord

Ingensteds

Rett ovenfor Blå finner du Ingensteds, også i et gammelt industrilokale. I likhet med Blå tilbys det et utvalg av kulturelle arrangementer med klubbing i helgene. I tillegg til sitt romslige hoveddansegulv, kan klubben åpne opp enda et dansegulv for visse arrangementer, ved navnet Indigo. 

Adresse: Brenneriveien 9

Bookinger: Clair, Octave One, Radio Slave, Nørbak, Ellen Alien