Kontinuerlig kok i Bergen by

Sagtann er Radio Revolt sitt elektronikaprogram. For cirka tre år siden bestemte de seg for å arrangere fester i tillegg til å lage radiosendinger. Nå har de tatt enda et steg videre, i form av et større prosjekt. De har reist til Tromsø, Bergen, Trondheim og Oslo for å kartlegge klubbkulturen i hver by. 

I likhet med mange artister på 90-tallet tok Sagtann turen til Bergen etter et opphold i Tromsø. Unnskyldningen for å dra var Ekko, en årlig festival for eksperimentell og elektronisk musikk som har foregått i byen siden 2003.

Festivalen lokket med store, spennende bookinger som Autechre, Slikback og Sedef Adasi, mens resten av byens elektronika-institusjoner holdt den samme gode koken de tilsynelatende har gjort siden 90-tallet. 

l Bergen hadde Sagtann forventninger om å komme til en by med en uproporsjonalt sterk klubbkultur, og oppsøkte de folkene som virket viktigst i å ha bygget og opprettholdt denne. 

– Halve greien med klubbkulturen er det som skjer i nuet, enda folk har en tendens til å bli ganske nostalgiske, sier Johanne Øra Danielsen. 

Danielsen har jobbet i Foreningen Ekko i åtte år, men har i skrivende stund blitt ansatt på BEK - Bergen senter for elektronisk kunst. Ekko Forening driver utestedet Østre og Ekkofestivalen.

Forløperen Café opera

Houseprodusenten Bjørn Torske har en klar mening om hvorfor han flyttet fra Tromsø til Bergen.

– Tromsøs elektronika miljø på var på denne tida tilnærmet dødt sammenlignet med Bergen. Uten radiostillinga var det i hvert fall lite poeng i å bli. Valget var ganske enkelt.

Torske ble overbevist av blant annet ulovlige raves og klubbkvelder i Hulen, arrangert av studenter. Torske skulle etter hvert vise seg å bli en sentral karakter for klubbkulturen i byen. 

– Det var fremdeles veldig undergrunn. Fokuset fra media og politiet var at det ble arrangert ulovlige fester med mye dop, men det var selvfølgelig ikke vår hensikt som arrangører, påpeker Torske. 

Café opera, under daglig leder Erkan Mutlu, startet opprinnelig opp som som en studentcafé på 80-tallet og begynte med klubbkvelder tidlig på 90-tallet. Etterhvert ble den en mer legitim arena for artister, DJ-er og festgåere.

– Café opera har aldri vært et kommersialisert utested, vi har aldri tatt betalt for inngang. Du kommer hit for å danse, poengterer Mutlu. 

I tillegg ble stedet drevet som restaurant på dagtid. Den parallelle driften mellom klubb, kafé og restaurant gjorde at de kunne drive klubben kompromissløst. 

Elektronisk dansemusikk ble etter hvert mer populært. Flere utesteder fulgte Opera og Hulen sine eksempler, men ikke alle opplevde den samme skjebnen. Agora og Miles Ahead er to eksempler på nedlagte klubber, som i sin tid var sentrale for byens klubbkultur. 

LES OGSÅ:  Oslo: Stor fisk, liten dam

Kjempenes tid

Miles Ahead åpnet i 1993. Klubben ble viktig pådriver for acid jazz-bølgen på 90-tallet med jevnlige opptredener fra blant andre Espen Horne, Teddy Touch og DJ Leven. Nærmere 2005 vendte Miles Ahead sitt fokus mot rocken, skiftet navn til Fatboy og gikk konkurs ikke lenge etter. Emilio Sanhueza startet sin DJ-karriere smått hos Miles Ahead. 

– Miles Ahead var et av de forsøkene som skjer med mellomrom, at noen med mye penger drar til utlandet og tenker, «Hvorfor har vi ikke et sånt hipt utested som man har i London?», sier Sanhueza. 

I år 2000 var klubben betegnet som et av de viktigste stedene for utviklingen av klubbmusikk i en handlingsplan laget av Bergen kommune. Denne anerkjennelsen fra kommunen sto i sterk kontrast til hvordan klubbmusikken først ble mottatt. Byens oppfatning av klubbkultur da hadde plutselig endret seg. 

Agora åpnet sine dører i 1998 og ble en viktig plattform for alternativ musikk i byen. Det ble startet av folk med forbindelser til Café opera. Klubben hadde en kapasitet på 650 stk og ble driftet fram til 2005. Dette var den største klubbsatsingen Bergen hadde opplevd. I begynnelsen var det klubbkvelder syv dager i uken, og mot slutten var det fra onsdag til lørdag. Bjørn Torske og Erot var blant andre jevnlige DJ-er. Med daværende Ole Vegard Skauge i spissen debuterte både Annie og Datarock der. I tillegg lagde Banksy dekorasjoner til konseptet Good Vibes. Utover det, nevnes Dimitry From Paris og Røyksoppmaskinen som høydepunkt for klubben. 

 – Vi hadde et kjernemiljø på rundt 250 stykk, der alle kjente alle, sier Skauge. 

I de første månedene med drift, var det DJ hver eneste dag med stor variasjon i musikken som ble spilt. 

Medeierne Mutlu og Skauge nevner to grunner til at Agora til slutt måtte legge ned. Den første grunnen var at skjenkeloven ble utvidet, noe som skapte en ølinflasjon i byen. Omtrent samtidig kom røykeloven. Dette ble spikern i kista for Agora, som lå i fjerde etasje.

I 2003 opplevde Bergen sin første Ekkofestival. Festivalen sikter på å ha et lokalt og internasjonalt program av elektronisk musikk som dekker en rekke uttrykk og sjangre. I år fyller festivalen 20 år.

– Jeg tror Ekko og Østre har bidratt til å tilgjengeliggjøre klubbkulturen i byen for et bredt aldersspenn. Det gjør også at vi har kunnet trekke store internasjonale navn innenfor scenen, sier Danielsen. 

Sammen med Café opera og Ekko festivalen, var Miles Ahead og Agora viktige for å trekke klubbmusikken til byen og bidro til å skape et eget miljø. Selv om både Miles Ahead og Agora ble lagt ned i 2005, ble interessen vedlikeholdt.

Nabovarsel tar over

Arrangøren Nabovarsel var en viktig aktør for å videreføre byens interesse for klubbmusikk. Dette gjorde de gjennom å arrangere ulovlige fester i dårlig ivaretatte villaer i Kalfaret rett utenfor Bergen sentrum. 

– Det vi så da var et stort marked for slike villafester i mangel på et nytt sted, sier Sanhueza. 

Allerede før de hadde fylt 18 år, hadde menneskene bak Nabovarsel spilt på Miles Ahead. Men det var ikke før etter at Miles Ahead og Agora var blitt lagt ned, at Nabovarsel virkelig kom på banen. Etter flere år med villafester og diverse fester på mer eller mindre legitime lokaler, ble Nabovarsel hentet inn som jevnlig arrangør hos Landmark i 2008.

– Det var aldri ment til å være et utested slik man ser på det i dag, sier Sanhueza.

I dag fungerer Landmark som en kafé for Bergen kunsthall, og som utested og konsertlokale om kveldene. Som følge av en bølge med arrangører, der Nabovarsel spilte en viktig rolle, ble Landmark til et viktig utested for klubbscenen i byen.

– Vi hadde en ambisjon om at det skulle være utrolig bred forståelse av elektronisk musikk som sjanger, sier Sanhueza.

Dette gjenspeiler seg i Nabovarsel sitt musikkprogram bestående blant annet av Aurora, Vilde Tuv, John Talabot og SOPHIE. Nabovarsels storhetsperiode var mellom 2011 og 2014 da de ble hentet inn av By:Larm, Insomnia, og ikke minst til Hovefestivalen der de fikk sin egen scene. I likhet med flere andre arrangører i byen har Nabovarsel samarbeidet mye med kommunen. Over tid ble de eksperter i å skrive søknader om støtte. Til tross for dette ble Nabovarsel historie i 2014. 

LES OGSÅ:  Basshovedstadens død og oppstandelse – en historie om Trondheims klubbkultur

Byen der klubb og politikk møtes

Byens kultur er en del av byens identitet. 

– Det er veldig vanskelig å bli toppolitiker i Bergen uten å være synlig og respektert i kulturfeltet, sier Sanhueza. 

Dette medfører at politikere ønsker å støtte kulturelle tilbud. Som allerede nevnt, står dette i kontrast til hvordan klubbkulturen ble mottatt da den først kom til byen. 

– På 90-tallet hadde man et lite miljø som drev med klubbmusikk, og et lite miljø som drev med elektronisk kunst. Mange ildsjeler jobbet sammen fram til noe som het elektronisk kunst i kommunens plan, hvor byen skulle være en foregangsby, forklarer Brodin. 

Dette var avgjørende for å legitimere klubbkulturen. Det er også mulig at Bergens sammensmeltede og internasjonalt tilstedeværende musikkscene bidro til den endrede oppfatningen. 

– På den tiden var det ikke noen tydelige grenser sjangermessig: alle musikerne tok del i hverandres prosjekter. Det var en ordentlig suppe. Så lenge man ville noe, så var det gøy, sier Skauge. 

Erlend Øye og Røyksopp, Annie og Erot, Sushi x Kobe og Fakethias (softcore utd.) og Vibbefanger med blant andre Niilas, Hester V75 og Kjartan Lauritzen er alle samarbeid mellom artister som eksemplifiserer Bergens tette miljø og hvordan det skaper broer mellom uttrykk som i større byer ofte er separert i subkulturer. Disse krysningene legitimerer hverandres uttrykk, og kan bidra til kommunens ønske om å støtte det som skjer i byen. 

Byen preges av disse kulturgenerasjonene, der lidenskapelig ungdom samarbeider om kulturelle prosjekter. Over tid blir ungdommen til erfarne nøkkelspillere for Bergens kultur. Med en kontinuerlig rekke av kulturgenerasjoner og en vilje til å hjelpe hverandre, slipper også hver generasjon å gjøre de samme feilene som de før. Til tross for alt dette, er økonomi ofte en avgjørende og nådeløs faktor. 

– Den harde sannheten er at kultursektoren har utrolig lite penger, kommenterer Sanhueza.

Fra 2015 til i dag

Etter Nabovarsels siste fest står Bergen sin klubbkultur litt stille, men koken vedlikeholdes likevel. Her framheves aktører Club No-No, Ploink, Balsawood, Konsept X og Jungelen nevnes som viktige. Olav Eggestøl har en sentral rolle i Ekko og er en av medskaperne av house- og teknoplateselskapet Mhost Likely som ble startet i 2020.

– 2015 til 2020 var et lite vakuum. Det var få som tok steget videre for å promotere Bergen. Det var fortsatt stødige eventer underveis, sier Eggestøl.

Plateselskapet har arrangert månedlige klubbkvelder siden 2021, og gjenspeiler Bergens musikalske bredde gjennom å publisere på ulike underplateselskaper som representerer hvert sitt uttrykk. 

– Norge er for lite til å dyrke ett talent og én sjanger. Skal vi få en levende scene i Norge må vi se bredt både på alder, kjønn og sjangre, mener Eggestøl.

I likhet med alle andre byer, ble klubbkulturen negativt påvirket av covid-19, men dette merkes ikke i dag, hvilket gleder Trym Søvdsnes, booker for Café Opera og Kennel Vinylbar.

– Vi slet litt før og under covid-19, men ved oppstart etter perioden, var det fullt kjør, deler Søvdsnes

Hvordan er det i dag?

Bergen sin klubbscene blomstrer i dag med en rekke konsepter, utesteder og artister. Med DJ-kurs arrangert av Jungelen og Akks, og øvingslokaler hos radiostasjonen Vers Libre kan bergensere lett lære seg DJ-kunsten. I tillegg tilbyr byen ulike plattformer å spille slik at man blir gradvis varm i trøya. Ellers er Kennel Vinylbar drevet av Bjørn Torske og Trym Søvdsnes er et friskt tilskudd til scenen. 

– Elektronisk musikk står sterkt i Bergen i dag, avslutter Eggestøl

Interessen for klubbmusikk ser ut til øke både internasjonalt og nasjonalt. Det ser ikke ut til at Bergen skal ha store problemer med å forvalte denne trenden. Med kontinuerlig interesse for klubbbmusikk siden starten av 90-tallet, har Bergen en rekke ildsjeler med ulike antall år med erfaring. 

Flere av disse ildsjelene har kjennskap til kulturpolitikken og kan til og med besitte viktige kulturposisjoner, som for eksempel Sanhueza som er kommunikasjonsansvarlig for Bergen Kunsthall og Danielsen som er informasjonsansvarlig for BEK. To andre eksempler er Vegard Moberg kjent som Balthazar, som daglig leder for musikkontoret Brak og Simen Korneliussen kjent som House on sale som sjef for festivalen Vill Vill Vest. Dette skaper et bra samarbeid i bransjen.

I tillegg har byen kulturelle institusjoner som Café Opera og Ekko, som har holdt på i lang tid, og spiller en spesiell rolle for byen. Bergens klubbkultur står tilsynelatende på stødig grunnlag, men den har heller ingen garantier. Utestedet og konsertscenen Rommet, som på et år utviklet seg til å bli viktig arena for Bergens alternative scene, må nå legge ned til fordel for cocktail bar. Sosioøkonomiske endringer og tilfeldigheter kan alltids få det siste ordet, men det virker som at Bergen har nok ildsjeler til at det i hvert fall blir en debatt om det. 

LES OGSÅ:  En historie om Tromsøs uventede elektroniske reise

Klubbene

Østre

Østre ble åpnet i 2012 i et sentralt lokale. Det driftes av Ekko forening, som også arrangerer Ekkofestivalen. Stedet spesialiserer seg på elektronisk musikk og andre eksperimentelle lydbaserte kunstformer. I løpet av året arrangeres det konserter, klubbkvelder, utstillinger, kunstinstallasjoner og andre unike arrangementer. Deres lille lokale har en unik planløsning som gir rom for ulike arrangement. Dansegulvet har en kapasitet på 200 gjester. 

Adresse: Østre Skostredet 3

Bookings: Palms Trax, EXPAT (Mykki Blanco & Samuel Acevedo), Aquarian, Mr. Ho

Café Opera

Café Opera åpnet i 1985 og har siden 1992 arrangert klubbkvelder. Stedet er åpent fra morgen til kveld med en rekke ulike typer arrangementer. De sikter på å være så inkluderende som mulig og har gratis inngang på sine klubbarrangementer. 

Adresse: Engen 18

Bookings: DJ Fett Burger, Bjørn Torske, Reckless Kettle

Landmark

Landmark er Bergen Kunsthalls kafé. Lokalet er luftig og lyst, og preges av 60-talls-design. I utgangspunktet skulle stedet bare ha rom for kunstneriske uttrykk om kvelden, men det har utviklet seg til å bli et viktig utested for klubbkulturen i byen. 

Adresse: Rasmus Meyers allé 5

Bookings: Gold Panda, Lotic, aya, Fouk

Kennel Vinylbar

Kennel er den eneste vinylbaren i byen som også selger pølser. Det drives av Trym Søvdsnes og Bjørn Torske som fokuserer på god lyd. Innsiden av baren er dekorert med Bjørn Torske sine albumomslag. 

Adresse: Christies gate 11

Bookings: DJ Sotofett, Bjørn Torske

Ekkofestivalen

Ekko Festival er en årlig festival for eksperimentell og elektronisk musikk som blir arrangert i Bergen siden 2003. Festivalen blir arrangert av Ekko på Østre, og på ulike lokasjoner i Bergen og omegn. Festivalen fokuserer på å tilby både et internasjonalt og et lokalt program med eksperimentell og elektronisk musikk som dekker en rekke sjangre, sub-sjangere og unike uttrykk. På festivalen kan man oppleve etablerte artister, opptredener som grenser mot lydkunst, klubb-orienterte opplevelser, og DJer som pusher scenen for elektronisk musikk fremover. Parallelt med dette vil du finne installasjoner, utstillinger og samtaler.

Bookings: Moderat, Autechre, Nils Frahm, Nina Kraviz, rRoxymore, Colleen, Abdullah Miniawy