– Ingen har kontroll på lovverket

I det ordinære arbeidslivet er det HR-ansvarlige som er ansatt for å håndtere eventuelle konflikter som oppstår. Frivilligheten har ikke det samme bindende lovverk som gjør rede for hva som er akseptabel oppførsel.

Under UKA 2023 opplevde NTNUstudenten Atle Øvestad å bli utsatt for seksuell trakassering av en med tillitsverv i Studenterhytta NTNUI.

NTNUI er Norges største idrettslag med 20 000 medlemmer og mange tillitsvalgte. Alt er frivillig og underlagt Norges idrettsforbund, som har egne lover og regler for håndtering av uønskede hendelser. NTNUI er underordnet regelverket til Norges idrettsforbund, men har også sitt eget interne lovverk.

Etter hendelsen tok Øvestad kontakt med to som satt i styret med den anklagede. De anså hendelsen som svært seriøs, og tok saken videre til personalsjefen i Studenterhytta samme kveld.

Lang behandlingstid uten løsning

– Vi tok kontakt med lovutvalget samme dag som saken fant sted, forteller den daværende personal sjefen i Studenterhytta. Hun ønsker å være anonym, og vi har valgt å kalle henne «Anne».

Lovutvalget er NTNUIs komité for behandling av personalsaker, og de skal tolke og føre kritisk oppsyn av foreningens vedtekter. Komitéen består av tillitspersoner som blir valgt ved NTNUIs generalforsamling. Det er disse tillitspersonene som står oppført på NTNUIs varslingsside.

Anne forklarer at lovutvalget tok kontakt med henne for å få oversikt over saken. Alle involverte i saken ble kontaktet og intervjuet nærmere om hendelsen.

Håndteringen av saken og den følgende prosessen tok lang tid fra lovutvalgets side, omkring én måned, noe som gjorde det vanskelig for styret i Studenterhytta.

– Vi i styret uttrykte tydelig at dette var en sak som måtte håndteres fort, fordi den hindret driften av vervet. Lovutvalget sa at de skulle ta saken med én gang, men at slike saker tar tid når det er mange personer involvert, forklarer Anne.

Hun forklarer videre at styret fikk klar beskjed om at de måtte drifte som vanlig, noe som var vanskelig. De ble skuffet over den lange behandlingstiden, og at det likevel ikke kom en løsning.

– Lovutvalget var veldig tydelige på at vi måtte behandle den anklagede som et vanlig medlem frem til det ble bestemt hva som skulle gjøres med situasjonen, sier Anne.

Varsleren ble tilsidesatt

Løsningen medførte at Øvestad midlertidig måtte bli tilsidesatt i vervet, noe Anne opplevde som paradoksalt ettersom det var han som hadde varslet om at han hadde opplevd å bli trakassert.

– Vi fortalte lovutvalget at løsningen fungerte dårlig i praksis, sier Anne.

Det var flere NTNUI-møter der begge de involverte i saken skulle delta. For å unngå en ukomfortabel situasjon, forteller Anne at hun eventuelt kunne be den anklagede om å frastå fra å delta. Styret hadde sagt at hun ikke fikk lov til å snakke med vedkommende om anklagene mot hen, eller at det var opprettet sak.

– Vi følte oss låst i situasjonen. Vi kunne ikke prate direkte med hen om hendelsen, og vi kunne ikke utsette Øvestad for å bli med på møter med motparten, forteller Anne.

 LES OGSÅ:  Nye etiske retningslinjer for Studentersamfundet i Trondhjem

Tok saken i egne hender

– Selv om jeg opplevde å få støtte fra lovutvalget, kunne de ikke igangsette noen tiltak eller kaste ut vedkommende fra vervet, forteller Øvestad.

Han ble fortalt av lovutvalget at personer i tillitsverv bare kunne kastes ut fra NTNUI etter vedtak fra generalforsamlingen. Han er bekymret for at dette har hindret andre fra å varsle om alvorlige saker.

– Man ble avhengig av at motparten trakk seg fra vervet frivillig. Det er noe de fleste anklagede gjør i slike situasjoner, men det gjør ikke saken mindre ubehagelig.

Anne forklarer at personer eventuelt kan kastes ut ved brudd på norsk lov.

– I NTNUIs regelverk var det ikke mulig å kaste noen ut av et verv med mindre det hadde skjedd et lovbrudd. Da måtte man ha blitt anmeldt, og selv da er ikke personen kastet ut. Personens deltakelse i vervet frarådes bare, forteller hun.

Etter en måneds tid sa styret seg lei av å vente på lovutvalgets beslutning. De tok saken i egne hender.

– Vi tok en samtale med den anklagede og forklarte at vi i styret ikke var komfortable med situasjonen, forklarer Anne.

Hun forteller at det var en ubehagelig samtale, men styret var låst og handlingslammet, og så dette som eneste utvei.

– Lovutvalget ga oss ikke noen andre alternativer. Etter samtalen valgte motparten å gå ut av styret selv, forteller hun.

Lovutvalget bestemmer sanksjonene

Tidligere NTNUI-leder Eirik Skagestad Størdal mener NTNUI har godt utarbeidede prosedyrer når det varsles om en person eller hendelse.

Han satt som leder i hovedstyret året 24/25, ett år etter at Øvestad varslet om trakassering, og kan derfor ikke kommentere den spesifikke hendelsen. Han kommenterer derimot på NTNUIs interne lovverk og oppbygging. Han uttaler seg på vegne av lovutvalget og NTNUI.

– Ofte blir hendelser varslet om hvis ikke situasjonen kan løses internt i styret til en undergruppe. Derfra ser lovutvalget på hvilke lover som er brutt, forklarer han.

Størdal forteller at lovutvalget kartlegger alvorlighetsgraden i varselet, og tar så kontakt og møter personen det er varslet om.

– Da får personen mulighet til å fortelle sin side av saken, forklarer den tidligere lederen.

Videre understreker han at rettssikkerhet skal ivaretas på begge sider av saken.

– Lovutvalget velger om og hvilke sanksjoner som skal til. Samtidig understreker han at det bare er den omvarslede som får vite om sanksjonene. Ingen andre parter i saken får vite om eller hvilke sanksjoner som er iverksatt.

– Er det fare for at saken eskalerer, vil det være relevant med midlertidig utestengelse. Videre er det mulig å anbefale den omvarslede om å trekke seg fra vervet, forklarer Størdal.

Han påpeker man har mulighet til å løfte saken til Norges idrettsforbund i spesielt alvorlige saker der det angår to personer i samme verv. De har mulighet til å frata tillitsverv.

Dette ble Øvestad aldri opplyst om. Han forteller at det i hans sak ble opplyst fra lovutvalget at det ikke var mulig å kaste ut noen med tillitsverv utenom ved generalforsamling.

Øvestad skildrer at han på bakgrunn av sin opplevelse med lovutvalgets innskrenkede handlingsrom ønsket å legge frem et lovforslag på generalforsamlingen som fant sted den 22. mars 2025. Lovforslaget gikk ut på at det burde være mulig å frata tillitsverv dersom tillit er brutt, som ved mobbing, trakassering og voldtekt.

– Før generalforsamlingen informerte leder av hovedstyret om at lovforslaget var lovstridig, og at det dermed ikke var mulig å vedta forslaget, forteller Øvestad.

Han forklarer at det å kunne frata tillitsverv som sanksjon går imot det nåværende lovverket. Da må man frata medlemskapet til personen, som automatisk fjerner vervet.

– Man kan frata medlemskapet relativt lett, men det er en høyere terskel å frata tillitsverv enn medlemskap, noe som er merkelig, sier Øvestad.

Han mener det burde være handlingsrom for å fjerne et tillitsverv når denne tilliten er brutt, uten at personen automatisk ikke kan være vanlig medlem.

Øvestad peker videre på at beskjeden om at lovforslaget var lovstridig og dermed ikke kunne vedtas på forsamlingen, kom brått på; Dette indikerer at NTNUI ikke var godt nok kjent med lovverket.

 LES OGSÅ:  Studenter vurderer ikke politikk når de skal på utveksling

– Ingen har hatt kontroll på lovverket

Nærmere ett og et halvt år etter at hendelsen og varselet fant sted, sitter Øvestad igjen med en rekke spørsmål og innvendinger knyttet til det interne regelverket til NTNUI og Norges idrettsforbund. Han har nemlig fått høre motstridende opplysninger om hvilket handlingsrom lovutvalget reelt sett har.

– I første omgang tolket jeg og flere andre at personer bare kunne kastes ut dersom generalformsamlingen vedtok dette, eller dersom personen har blitt domfelt etter norsk lov, forteller Øvestad.

I etterkant har det fremkommet at det har oppstått en feiltolkning av regelverket som kan ha påvirket håndtering av saker.

– Selve lovverket er jo veldig forvirrende i seg selv, med en rekke motsetninger. Det virker som at ingen har hatt helt kontroll over lovverket, forklarer Øvestad.

Feiltolkning av regler

I etterkant av intervjuet har den tidligere lederen kommet med en presisering på e-post. Internt i NTNUI har det vært en feiltolkning av regelverket. NTNUI har basert seg på Norges idrettsforbund Trøndelags tolkning av idrettsforbundets regler.

Denne feiltolkningen av regelverket gikk ut på at man internt ikke var klar over at en tillitsvalgt mister tillitsvervet sitt når de mister medlemskapet sitt. Det er mulig å midlertidig frata medlemskap til tillitsvalgte, hvor de som konsekvens også mister vervet.

NTNUI kan ikke frata tillitsvervet uten å også frata medlemskap.

Størdal forklarer at tillitsvalgte blir valgt av generalforsamlingen. Dette er et viktig prinsipp internt i NTNUI, noe som også forklarer hvorfor det kan være vanskelig å frata en person et slikt verv.

 20 varsler i 2023

Videre erkjenner Størdal at det internt i NTNUI oppstår uønskede hendelser på lik linje som ellers i samfunnet. Hvert år produserer lovutvalget en rapport over antall varsler i løpet av et år, samt hvilke tiltak og sanksjoner som er iverksatt.

– På generalforsamlingen våren 2024 fortalte lovutvalget at 20 hendelser hadde blitt varslet om det siste året til dem. Disse sakene omhandlet deriblant dårlig oppførsel på kamp, seksuell trakassering, lovspørsmål og kroppskrenkelse, sier Størdal.

I tillegg hadde Lovutvalget svart på mindre henvendelser om lover og regler.

– Utvalget har i 2023 gitt sammenlagt 4 sanksjoner. Alle 4 sanksjonene var skriftlige irettesettelser, forklarer Størdal om lovutvalgets rapport fra 2023, samme år som Atle Øverstad varslet om sin sak.

Den tidligere lederen sier at han ikke har fått noen beskjeder som tyder på at dette antallet har økt i 2024.

Noen må håndtere varslene

Størdal vektlegger nødvendigheten av en intern prosess, og forteller at han har stor respekt for dem som sitter med lovutvalget som et frivillig verv.

– Noen må håndtere slike saker. Om vi skulle ha sendt alle varslinger til Norges idrettsforbund slik at de kunne håndtert det, ville behandlingstiden blitt ekstremt lang, forklarer han.

Han mener det er spesielt vanskelig å ivareta begge sider ved varslingssaker i frivillige verv, fordi studentene omgås mye sosialt.

Videre forteller han at de arbeider med å utbedre egne interne prosesser slik at NTNUI-medlemmene har flere instanser å ty til.

– Vi arbeider med å tydeliggjøre prosessen for medlemmene. Vi jobbet med lovutvalget for å få frem at dersom noen er misfornøyde med behandlingen fra lovutvalget, kan det ankes til NTNUIs hovedstyre, forklarer Størdal.

Størdal sier at slik lovverket til NTNUI er nå, gir det organisasjonen mest mulig handlingsrom innenfor Norges idrettsforbunds regler.

Lovutvalget sier til Under Dusken at de ikke kan kommentere på enkeltsaker. På generelt grunnlag opplyser de at de arbeider for at alle saker skal håndteres fort. Det er viktig for dem med riktig saksgang, noe som kan ta tid når de skal undersøke alle sider av saken. Når det er flere involverte parter, resulterer dette i lengre saksgang.

Lovutvalget opplyser om at de prøver å unngå ryktespredning i gruppene når det opprettes en sak. Derfor skal kun de involverte i saken ha innsyn, og involverte parter skal behandle hverandre normalt.

Under Dusken har kontaktet den anklagede i saken. Hen ønsker ikke å kommentere saken.

LES OGSÅ: Tvunget i eksil for kritikk mot staten