Mona Krogstad - Virgo Sun

Utdannet ved jazzlinja ved NTNU (som alle jazzmusikere er) og har i tillegg studert i Stockholm ved Kungliga Musikhögskolan, kommer talentet Mona Krogstad med sin første soloplate og debutplate. Likevel er det ikke uten at hun høstet inn rike erfaringer og har hatt en spennende musikalsk utforming i form av JUNO, Hedvig Mollestad og Heidi Skjerve for å nevne noe av det hun har foretatt seg i sin karriere. Dette reflekterer også det kompositoriske, improvisatoriske og det kreative med at flere uttrykk blir sydd sammen til et stort lappeteppe av inntrykk.

Først en liten komp-introduksjon som markeres med trommene sammen med mørke basstunge anslag og flytende pianoklanger på det første sporet «Umbria». Saksofonen kommer til forgrunnen etter å spilt noen diffuse tremolotoner og etablerer seg med et praktfullt tema. Alt har likevel en monumental størrelse til å være en kvartett. Soloene er vidunderlige og det er en fortreffelig god start på plata.

Det som er å merke er den betydelige variasjonen og den sterke intimiteten. Eksempel «Lullaby» der en gjennomgående rytmisk, skifte mellom to akkorder i piano og bass skaper en utrolig henrivende melankolsk stemning, til et vakkert tema. Krogstad leverer spesielt bra på (alle) låter som «Kleopatra» med en kraftfull lyd og en blanding av sødme og kompleksitet.

De siste tre låtene er eksempler på at det ikke er et tydelig stilistisk imperativ som styrer skiva. «Song for Solveig» og andre låter gir rom til de andre musikerne å få rampelyset og de leverer med en aromatisk pianointro og senere en balansert trommesolo. «Sailor Man (Where Do You Go)» er en av de store avvikene fra den allerede varierte plata med et burlesk og frijazz-ankret atelier av lyd.

Det avsluttes med tittellåten «Virgo Sun» som bare varmer hele kroppen med sine store cymbalvirvler og en drømmende, flytende melodi i likhet et skarlagenrød bluss i solnedgangen.Generelt virker det som om Mona Krogstad har det som plommen i egget; et sterkt utgangspunkt med Virgo Sun. Uten at hun utelukker resten av kvartetten som skal få mye skryt også. Det du får er en estetisk vakker plate som ikke skygger unna den komplekse lyden eller komponering til Krogstads indre sjeleliv.