Forslag til statsbudsjett varsler endringer i studiestøtten
I en pressemelding fra regjeringen kommer det frem et forslag om å koble studielånet til grunnbeløpet i folketrygden (G).
I dag er ikke studiestøtten knyttet til G. Planen er at studiestøtten skal ligge på 1,25 G, noe som tilsvarer en økning på 4,21% eller ca. 7000 kr fra dagens studiestøtte. Studenttingleder ved NTNU, Amund Aaseng Stubbrud, forteller at studentbevegelsen har jobbet med dette i lang tid.
– Vi synes at det er et bra forslag, og at det er bra at regjeringen tar ønsket seriøst. Det er et viktig grep for å sikre at studiestøtten blir forutsigbar.
Samtidig mener han at det er en lang vei igjen å gå. Selv om støtten nå er foreslått til 1,25 G er målsetningen til studentbevegelsen å øke dent til minst 1,5 G. Det jobbes intensivt på tvers av flere andre organisasjoner, blant annet Norsk studentorganisasjon (NSO) og Læringsstudentene i Utdanningsforbundet for å oppnå dette. Stubbrud mener ordningen vil gjøre studiestøtten mer forutsigbar for studentene.
– Man knytter støtten til en sats som justeres hvert år: grunnbeløpet. I praksis vil det si at man slipper å bekymre seg om hvor mye studiestøtten øker eller minker ved hvert statsbudsjett. Den går oppover i takt med forventet lønnsvekst. Slik henger man ikke etter med tanke på kjøpekraft og inflasjon.
I september 2022 vedtok Samfundet at de vil ha en studiestøtte som ligger på 2 G. Samfundetleder Ulrik Dager Sneve tok diskusjonen opp igjen sammen med to andre i styret og fremmet et resolusjonsforslag som stilte spørsmål ved å øke studiestøtten til 1,5 G. Likevel mener han at det nye forslaget fra regjeringen er en positiv utvikling.
– 1,25 G er omtrent dagens nivå, med en liten oppjustering. Om studiestøtten hadde økt til 2 G ville færre trengt deltidsjobb. Men man må ikke glemme at økning i studiestøtte vil gi mer lån.
Sneve stiller spørsmål ved om det er andre måter å bruke midlene på som bedrer studentenes kår.
– En stor økning i støtten kan potensielt gå i lommen til en kynisk utleier, da særlig i Oslo og Bergen, der presset på leiemarkedet er stort.
I motsetning til Studenttinget og NSO, er ikke rollen til Samfundet å være en offisielt etablert kanal inn mot politikken, hevder Sneve. Det er heller en diskusjonsarena, der man samles og diskuterer hva som er mulig å tenke seg av politiske løsninger.
– Vi fremmer dette som medlemmer: Samfundet mener det som Storsalen vedtar. Dette med 1.5 G er det stor enighet om i studentpolitikken, så vi kommer nok til å møte mange motargumenter den 17. oktober. Vi ønsker å utfordre studentpolitikken litt, og se på nyansene.
