Nattkonsert i Domen – Kammermusikk i Trondheims hjerte

Kvelden 26. september inntar den klassiske musikken Nidarosdomen med stil. De fire årstidene av Vivaldi fremføres som del av Trondheim Kammermusikkfestivalen (Kamfest) i samarbeid med Trondheimsolistene med musikalske ledere Levon Chilingirian og Viktor Stenhjem. 

Kirkeklokkene i bakgrunnen setter stemningen, lyden vibrerer i kroppen og det er som stille før stormen. Med den flotte akustikken i Nidarosdomen startes det hele. Vi får litt armensk folkemusikk. Chilingirian er armensk selv og er en av de få i verden som har notene til dette verket.

Musikken er munter og glad, man ser at folkeeventyret kommer til live gjennom denne musikken. Tonene er spisse og overlegne. Man kan høre hvert instrument, de skinner hver for seg, men har et samspill.

Kammermusikk er musikk som er laget for intime og mindre ensembler. Siden det er så få musikere så vil hver person ha en mer solistisk rolle. Det betyr at hvis det skjer en feil så vil det være mer tydelig, men man finner ingen feil fra denne konserten.

Den tysk-britiske komponisten Max Richters rekomposisjon av Vivaldis De fire årstidene er hovedretten. Det begynner med våren; snøen er smeltet og de første vårblomstene titter opp. Det starter med en liten streng, så kommer resten av fiolinene sammen med harpen.

LES OGSÅ: 06 Boys leverer nærmest feilfritt.

Musikken stråler deg som vårsolen, og melodien blomstrer som den første hestehoven. Melodien blir sterkere og tydeligere. Sidsel Walstad på harpen har korte fine toner i bakgrunnen som støtter opp resten. Det er som å lytte på en godt smurt musikalsk maskin.

Neste akt er sommer. I motsetning til forrige akt, tar sommeren mer plass. Tonene er dypere og er langstrakte, som om de holder noe tilbake. Så ekspolerer det, melodien går raskt og fiolinen er presis. Talentet og konsentrasjonen bak dette må bare beundres. 

Høsten kommer deretter med en gang. Musikken er mer blandet, flere av instrumentene kommer tydeligere fram. Håkon Grotnes sin fremføring på cembalo er delikat og alle spiller mykere, mer langsomt. Man kan høre harpen som er spissere nå, fordi høsten har tatt over for sommeren. 

Overraskende lyst og muntrert så kommer siste akt, vinter. Det spilles i f-moll og det er et preg av mørkere toner. Så kommer det, etter den muntre musikken, en av de mest kjente aktene, delen som alle har hørt og som blir brukt i dramatiske scener i filmer.

Solist Marianne Thorsen på fiolin kommer med sin skarpe solo, med virvlende og hurtige bevegelser, det er flott å høre på. Hele ensemblet slenger seg på og det er storslagent og dramatisk, det løper på skinner. Denne akten er som ingen andre, ingenting kan toppe hvor overdådigheten. 

Trondheim Kammermusikkfestival har siden 1996 fokusert på å skape et musikkmiljø for Trondheimsstudenter og har startet i det små fra konserter i hybler og småkafeer. Den kombinerer flere kunstarter og krysser grensene for musikksjangere. 

Hele denne konserten beviser hvor godt dette fungerer, det er nydelig og med et fargerikt preg av Vivaldis årstider. Trondheimsstudentene har fått kunst i sin mest elementære og musikalske form, og den perfekte måten å avslutte en fredagskveld på.

LES OGSÅ: Grillfest med kristne på menyen.