Bandet Brostein har oppnådd mer på ti konserter enn mange gjør på ti år
De er unge, sultne og ekstremt dårlige på å ta vare på gitarstrenger – møt gjengen i Brostein.
Det er 30 grader i Oslo. De fleste med fornuft er ute og steker seg med en Aperol.
På en glovarm hybel på Bjølsen sitter en gjeng tenåringer med sideskill, eyeliner og et arsenal av sprengt lydutstyr. De heter Brostein, og de lager musikk som føles som å få et knyttneveslag i brystet – og så et lite kyss på panna etterpå.
– Vi hadde spilt tre konserter før vi vant Emergenza, sier vokalist Torjus Madsen Granås, som om det skulle være verdens største selvfølgelighet å vinne den internasjonale bandkonkurransen.
«Skal vi starte et band?»
Historien begynner i andre klasse på videregående, men vennskapene går lenger tilbake.
– Jeg har kjent Torjus siden vi var fem. Men det var først i andre klasse på videregående han spurte om vi skulle starte et band, forteller gitarist Amund Jarl Kjekshus Rekkavik.
Bandet ble satt sammen på klassisk ungdomsvis: via felles venner, tilfeldige jammer og folk som var villige til å stå i et øvingslokale uten mobildekning i tolv timer.
På bass har de Norinn Øymark Engulvstad, på gitar også Aksel Nordhagen, og bak trommesettet sitter Juni Engejordet-Flo. Resultatet er et band som minner mer om et kollektiv enn en musikkgruppe. Litt kaotisk, ganske sammensveiset og helt avhengige av hverandre for at det skal funke.
– Men hvordan ble navnet deres Brostein ?
– Det var bare sånn, «det er natt til 1. mai og man kaster brostein på politiet», liksom, sier de.
Som man gjør.
LES OGSÅ: En ufullstendig guide til Trondheims utesteder
«Noise» med nerve
Brostein kaller lyden sin for «en slags noise-metall», men de lar seg ikke begrenses av sjanger. De spiller det de liker, og de spiller høyt.
– Det er bråkete, mørkt og brutalt. Og så plutselig er det noe vakkert som skjærer gjennom, sier Rekkavik.
Konsertene deres er et fullskala angrep på ørene, men på den gode måten. Snart merker du at tinnitusen du har fått begynner å lage melodier.
– Vi lager musikken vi selv har lyst til å høre, sier Granås.
Fra debut til John Dee på tre konserter
– Vi spilte én konsert på videregående, forteller Rekkavik.
Så sendte de ut e-poster til alle de visste om.
– Ingen svarte. Helt til Hausmania svarte at: «Vi er desp etter et åpningsband». Det ble vendepunktet, forteller Rekkavik videre.
Kort tid etter sto de plutselig på scenen under Emergenza-festivalen. De hadde spilt under ti konserter totalt – og ble likevel publikumsfavoritt.
– Det var helt uvirkelig. Vi hadde egentlig ingen forventninger. Vi ville bare ikke bli buet av scenen, sier Engulvstad.
Sceneskrekk, strenger og stress
Brostein er kjent for å satse alt på scenen. Det betyr energi, skriking og tekniske problemer.
– Under finalen på John Dee røk en av Aksel sine gitarstrenger på første låt.
Rekkavik tenkte: «Det går fint, vi har backupgitar.» Så røk enda en gitar. Da var det panikk.
Heldigvis var det hjelp å få backstage.
– Jeg fant den søteste fyren noensinne fra et annet band. Han bare: «Her er min kirsebærrøde made-in-Japan Fender stratocaster, spill metal på den». Jeg ble helt rørt, utbryter Rekkavik.
– Det viktigste er å gjøre noe vi kan stå for
De har hittil spilt inn to singler – i et provisorisk hjemmestudio mellom klær og vinylplater – og planlegger å ta steget inn i et ekte studio i løpet av høsten.
– Kanskje en EP, kanskje et album. Vi får se. Det viktigste er å gjøre noe vi kan stå for, sier Granås.
Planen videre er enkel: øve, skrike, spille, overleve. Og kanskje ikke dø av varme på Taubertal-festivalen i Tyskland, hvor de spiller foran folk som mest sannsynlig aldri har hørt dem før.
– Det blir gøy, og kanskje litt skummelt. Først og fremst gøy, sier Granås.
Fått til mye på kort tid
Hva er Brostein? Er det støy? Er det kunst? Er det bare fem ungdommer med sterke følelser som de tar ut over instrumentene sine?
Kanskje alt sammen.
Bandet har samtidig på under ti konserter rukket å gjøre mer enn de fleste gjør på ti år. Fra kjellerkonserter til John Dee, via publikumsfavoritt på Emergenza-festivalen, til å bli invitert til Taubertal-festivalen i Tyskland – og det før halvparten av dem har lov til å kjøpe sprit.
Selv om bandnavnet høres ut som en trussel, fremstår Brostein egentlig som ganske koselige. Så lenge du ikke er en gitarstreng.
LES OGSÅ: Masteroppgave ble humorfestival
