Bergtatt 2025

Dagen startet med en omvisning av festivalområdet for journalistene. Alle var opptatt av en amerikansk The Clash-journalist som var fløyet inn fra Los Angeles. Det er klart man føler seg litt annenrang som menigmann fra Under Dusken.

Det brannslukkes tilsynelatende i sluttminuttene før åpning. Det henger en dame i oppskriftsmessig HMS-hjelm og rigger scenelys. Bord og benker fraktes av de rundt 200 frivillige – mange har bakgrunn fra Samfundet.

Festivalen er en torsdag til søndagssak. Allerede onsdag ettermiddag er det trangt om plassen. Campen vår splittes av en søppelstasjon og en av få asfalterte hovedårer. Klientellet er overraskende lite teknisk. Her var det brede, mørke jeans som gjelder. Fyren som definerte IFO sprader rundt. Samfundet-pensjonister fra før 2010 lytter nysgjerrige til dagens aktive om nybygg. Eller så var de bare høflige.

LES OGSÅ:  Frivillighet på fjellfestivalene

Pissoarpoesi

Det er akutt og hylende mangel på pissoarer i campen. Ingen festival burde la en mann stå 20 minutter i kø for å tisse. Dette er første hake.

Bergtatt er på mange måter en elitistisk festival. Folk er slanke, pene og hippe. Dette manifesteres allerede på åpningskonserten. De slappe går i et herlig rosetog opp på et bratt fjell. De spreke løper. Hadde jeg vært dobbelt så andpusten som jeg var, ville jeg bekymret meg for å komme tilbake neste år.

Det musikalske opplegget åpner med Joshua Idehen. Før den britisk-nigerianske poeten slipper løs elektro-slampoesien foran den asurblå Lusterfjord, påpeker han hvor vakre deltakerne er. Dette gjorde også Green Day på Tons of Rock. Men Idehen ber oss også mikse litt. Jeg kan bare gjette at han nikker til et blendahvitt, strikkebekledd og tørkleknytt menneskemengde i skråningen. De som tenner på slampoetri-sjangeren, kan undersøke Baksaas + Høyer eller GUSTAV1000. 

Festivalområdet åpnet, og pissoaret med det. Skuffelsen var unison blant guttene: her må man slange seg gjennom hele bombelibom-køen før man kan tisse. Dette var andre hake. 

Det er mye tissefokus nå, og det beklager jeg. Men tisseproblematikken ble nevnt av alle. Til neste år kan Bergtatt enkelt knyte opp en flaskehals.

Vestlandsbooking i verdensklasse

Bookingene er meget sterke. Særlig gitt at det er 200 fastboende i Luster – langt inn i Sognefjorden. Getdown Services fra Bristol, FCUKERS fra New York og Anish Kumar fra UK. I tillegg hadde vi fast, norsk festivalinventar som Cezinando, ULD, Anna Lille, Dancing the Conga, og til og med et overraskelsesinnslag fra Kaizers Orchestra i en kirke fra 1600-tallet. 

Trondheimsbaserte tre40fire leverte et forrykende show i den mørke klubben Bergheim, midt på lyse dagen. Det var et soleklart høydepunkt – også for den nevnte internasjonale journalisten.

Også DJ-rekken var prestisjetung. Olle Abstract, Bendik HK og Weval skapte gode dansegulv fordelt på to scener. Utescenen var husmusikk, mens innescenen var steinhard tekno.

Bergtatt skal ha skryt for å skape en intim, kjærlig og inkluderende festival. Hit skal jeg tilbake.

 LES OGSÅ:  Gledens hipp(i)e-stemning i havgapet