Nothing Personal slipper sitt mest personlige album: – Det menneskelige, det ærlige, det som gjør litt vondt
Den 29. oktober var det klart for slippkonsert for Nothing Personal sitt nyeste album Antiphon of Dirty Water, hvor vi fikk ta en prat med trioen etter konserten. Der fikk vi høre mer om inspirasjonskilder til albumet, middelalderen, tarotkort, og bruk av tverrfløyte sammen med autotune. Hva gjør egentlig musikk personlig?
På Tyven en mørk og kald kveld i oktober er det klart for slippkonsert. På scenen står Nothing Personal – trioen som kombinerer elektronisk presisjon med menneskelig sårbarhet. Fredagen før slapp de sitt tredje album Antiphon of Dirty Water, og i lokalet denne onsdagskvelden befinner det seg en gruppe mennesker som ønsker å oppleve det sammen med dem.
Nothing Personal består av Dorothea Økland, Thea Wang og Solveig Wang – med Tobias Guldbrandsen på live visuals. Prosjektet startet som en eksamensoppgave i 2019, og utviklet seg raskt til et musikalsk fellesskap som bandet selv beskriver som selvoppdagelse i lydform.
– Vi ville undersøke hva som egentlig er personlig i musikk. Det som virker upersonlig, som autotune eller elektroniske teksturer, kan jo likevel treffe noe veldig ekte, forteller Solveig.
Dorothea nikker, hun forteller at de har brukt musikken som et frirom for å finne ut hvem de er, både sammen og hver for seg.
– Det har vært en slags selvoppdagelsesprosess.
En konsert – og et univers
Gjennom konserten på Tyven lar bandet både det sårbare og det eksperimentelle få sin plass, og hypnotiske visuals forsterker følelsen av å tre inn i et eget Nothing Personal-univers. Rett før siste låt for kvelden, Wildflower, takker de publikum og innrømmer at de har vært litt spente før kveldens konsert. Dette er nemlig en av de første konsertene hvor de fremfører låtene fra den nye platen.
Antiphon of Dirty Water er bandets mest personlige utgivelse til nå – en sammensmelting av elektronisk lyd, en haug av synthloops, religiøse symboler, tarotkort og middelalderreferanser.
– En «antiphon» er en vekselsang, som ofte brukes i religiøs sammenheng – noen synger, og noen svarer. Vi har også brukt tarotkort, og sett på hvordan man kan hente inn religiøse eller spirituelle symboler – ting som er litt større enn oss selv – og bruke dem som et speil for å tolke livene våre og det vi står i, forklarer Solveig.
Thea forteller at de også har hentet inspirasjon fra middelalderen, både i symbolbruk og tekster, og nevner Hildegard von Bingen som et referansepunkt.
Når tre musikere møtes
– Det handler også en del om sorg. Vi har grått mye underveis og puttet våre egne sorger i tekstene. Det var veldig fint å spille det live nå.
Alle tre har andre prosjekter ved siden av (Klossmajor, Masåva, Fieh, AURORA mm.). Likevel finner de noe unikt sammen.
– Når vi møtes, blir det en sum av alt vi gjør. Vi har vokst mye de seks årene vi har spilt sammen – både som mennesker og musikere. Vi tar med erfaringer og instrumenter fra andre prosjekter, gamle og nye, sier Solveig.
Dorothea smiler bredt og forteller at Solveig har fått henne til å spille tverrfløyte - som hun spilte i korpset.
Musikk som blir til i øyeblikket
På scenen jobber de som tre alkemister over samme brygg – samstemte og til stede. – Når vi spiller live skjer det meste i sanntid. I studio lager vi lyden vi vil ha, men live må vi bygge alt på nytt. Det blir et slags puslespill, sier Dorothea.
Låtene på det nye albumet har blitt til mye gjennom jamming og improvisering, blant annet White Lies - en seanse de improviserte i Sverige.
– På konsert må vi være helt tilstede. Hvis noen gjør noe nytt, må resten følge etter. Det blir aldri den samme konserten, og det er det som er så gøy.
Når det upersonlige blir personlig
Mot slutten snakker vi om navnet Nothing Personal.
– For oss handler det ikke om å være distanserte.Vi ville finne det personlige i alt det som virker upersonlig. Bandnavnet Nothing Personal er jo egentlig litt ironisk – for alt er personlig, på en eller annen måte, sier Solveig.
Jentene er samstemte når det gjelder hva som gjør musikk personlig.
– Når man tør å være ærlig, og når man tør å gi av seg selv. Man kjenner når man gjør det, fordi da gjør det litt vondt.
Antiphon of Dirty Water er et album som tør å være både mystisk og sårbart – en sonisk reise der middelalder møter maskin, tverrfløyte møter synthloops og autotune, og der upersonlig teknologi brukes til å uttrykke noe dypt menneskelig.
På Tyven ble det tydelig: Nothing Personal lager musikk som føles alt annet enn upersonlig.
Denne artikkelen er skrevet av en radiojournalist ved radiokanalen Radio Revolt. Radio Revolt inngår i samme mediehus (Studentmediene) som Under Dusken.
