Utvekslingsvett: Fristelser og fallgruver i Zambia
Kultursjokk er du garantert når du drar på utveksling, men etter en tur i Zambia lærte jeg noen forholdsregler som kan hjelpe med å dempe støtet.
I den katolske tradisjonen står de syv dødssynder som hovmod, grådighet, utukt, misunnelse, fråtseri, vrede og dovenskap. Som en reiseglad og noe naiv student må man ha tungen rett i munnen, for med store eventyr kommer tilsvarende store fallgruver. For at du skal cruise på bølgene de lokale surfer på, gjelder det å unngå tilreisendes syv dødssynder i Zambia.
Vann er livsviktig, men her er springvann dødsfarlig. Har du hørt om tarminfeksjonen kolera? Skulle man rammes er man prisgitt en do, og helst en med god ventilasjon. Sykdommen smitter gjennom vann og trenger ikke stå på listen av turens kulinariske opplevelser. Klimaangsten må kastes på dør når man er i Zambia, fordi forbruket av énliters plastflasker skyter i været. Dårlig samvittighet eller tre døgn på ramma blir fort et lett valg.
Konseptet å ha en kjæreste som man ikke er gift med viser seg å ha stoppet ved Zambias landegrenser. Det blir som kaffe: Noen foretrekker den varm, andre kald, men ingen velger lunken kaffe. Er fingeren uten ring, er du herved døpt singel. Ønsker du å unngå en preken må kjæresten fra nå av degraderes til venn, i hvert fall i rurale områder.
Troen på hekser er utbredt i Zambia. Å kalle hekseri overtro kan gi sterke reaksjoner. Det å si høyt at man ikke tror på hekser er akkurat det en heks ville sagt. Men ta det med ro; det er høyst uvanlig å brenne hekser her til lands. I noen av Zambias mest landlige områder kan det likevel, i noen tilfeller, forekomme steining av hekser. Det kan med andre ord være lurt å unngå mistenkelig oppførsel. La alt av spisse sko, svarte kjoler og knegete lattere bli igjen hjemme.
Mellommenneskelig respekt vises i handling, men også klestøy. Da blir shortsen fort for kort i møte med de rurale lokale. Diskusjonen om det er pupper eller rumpe som fanger blikket best, taper seg i Zambia. Her nede finnes det lite som er så appellerende som et flott sett kneskåler. Det å møte opp med en kjole som er like lang som gjennomsnittskjolen funnet på Solsiden en søndagsmorgen blir tidenes nybegynnerfeil.
Du er ikke på ekskursjon, så her er det bare å brette opp ermene og delta. De lokale forventer at du er her for å dra en del av lasset, og at du kan alt fra før av. Enten det dreier seg om å holde tale i begravelse eller drepe en høne: Alle skal bidra. Ikke vær en tilbakeholdende nordmann som både er privilegert og pysete. Det er enda godt vi har noen barmhjertige zambiere som forbarmer seg over stakkers skandinavere med behov for følelse av bidrag og mening.
Det zambiske folkets naturlige vennlighet og gavmildhet har en streng fremtoning. Å være mett er relativt, så ikke ta magen på alvor og forsyn deg heller en ekstra gang eller to. Tilværelsen er lun og god under vingen til matmor når den største bekymringen er å klare å karre seg på beina etter måltidet. For å nyte nasjonalretten «nshima» med alle sesongens deilige grønnsaker må bestikket legges bort og antibacen dras frem. Når vil muligheten by seg igjen? Tørr å dyppe tærne nedi andre samfunnsstrukturer enn vår vante vestlige verden. Tørr å se lengre enn til Australia.
Utveksling er en mulighet for å få kultur intravenøst. Det anbefales på det sterkeste, spesielt mens man enda bysses i søvn av Lånekassen. Dette innebærer egentlig skolearbeid, men det er fort gjort å bli høy på livet og lav på lesing. Selvsagt finner man tid til å jobbe, men om det er med skole eller bikiniskillet kan variere. Vær også bevisst hva du tar med deg tilbake etter hjemkomst. Enda en fallgruve viser seg som å komme hjem med en innbilt ny nasjonalitet og personlighet. Hold deg i skinnet uansett hvor fristende det er å hilse på romkameratene på det zambiske lokalspråket om morgenen.
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker skribentens mening.
