– Ambisiøs og idiotisk forelsket
Martin Drop, aktuell med filmen No Tomorrow, forklarer hvordan han tilfeldigvis endte i regissørstolen.
Dagen før norgespremieren, mellom intervjuer med Adressa og NRK og rett før siste sjekk av teksting, lager Martin Drop plass i kalenderen. Under Dusken møter ham til en samtale om hans bisarre og tilfeldige vei til regissørstolen i den apokalyptiske krigsfilmen No Tomorrow.
– Det begynte som en kortfilm. Men idéene ble bare større og større. Jeg skrev, og så var det plutselig 105 sider.
Filmen ble vist på festivaler i USA i 2024, men først nå får den en norsk premiere. Med et totalbudsjett på kun 150 000 kroner har reisen vært lang fra idé til ferdig spillefilm.
Spontanitet og tilfeldighet
Reisen fra ferdig utdannet skuespiller til spillefilmaktuell regissør beskriver Drop selv som «rett og slett vakker».
– Det har vært en utdanning i seg selv. Du må lære å gamble, og det at du har gamblet er verdt noe i seg selv.
Det var aldri klart for Drop at han skulle bli regissør. Gjennom hele barndommen var han nemlig sikker på at han skulle stå på scenen eller foran kameraet, noe han for så vidt også gjør i egen film.
– Jeg var alltid han som i norsktimene skrev manus, sketsjer og stykker som jeg fremførte.
Drop tok også med seg egenprodusert materiale til større scener.
– Da jeg fylte elleve år begynte jeg med standup, og uten å være fullt klar over det, meldte jeg meg på den første utgaven av Norske talenter. Jeg kom faktisk til semifinalen der.
Drop legger vekt på at han alltid har vært en entertainer. Han har alltid villet stå på en scene eller foran et kamera.
– Så jeg tror det endret livet mitt litt òg. Jeg har alltid brent for det å underholde.
Samtidig mener han at filminteressen har bidratt til å styre ham i riktig karriereretning.
– Da jeg var yngre pleide jeg å se opptil to spillefilmer om dagen om sommeren. Alt fra koreanske hevnfilmer til Tarkowsky og Bergman.
Drop forsøker konstant å finne tilbake til de små øyeblikkene som skapte skapergleden og filminteressen hans.
Internasjonale koblinger
Med sørafrikansk far og norsk mor har hele Drops barndom bestått av konstante internasjonale inntrykk.
– Jeg ble født i Hammerfest, flyttet til Sør-Afrika og så bodde jeg i Eswatini i tre eller fire år. Etter det bodde jeg i Hegra i Trøndelag i seks måneder og Uruguay i tre år.
Tilbake på Skatval i Norge var kløen etter jobb innen teater merkbar. Etter en lengre periode i den lille bygden så han nødvendigheten for å skape eget arbeid som skuespiller.
– Etter hvert begynte jeg å skrive litt, fordi jeg måtte. Det er ikke så mange skuespillerroller i Skatval. Spesielt når de eneste som bor i området ditt, er fem folk. Eller heller fem levende ting, og tre av dem er katter.
Etter et opphold i Sogn og Fjordane, søkte Drop seg videre ut i verden. Etter litt leting falt valget på selveste NYU Tisch School of the Arts, som er en av de aller største kunstuniversitetene i USA. Igjen hadde tilfeldigheter skylden for hvordan intervjuet gikk.
– De sa at de skulle ringe meg mellom tre på ettermiddagen og tolv på kvelden. Rundt 23:20 fikk jeg en forespørsel fra en «SugarDaddy1999».
– Jeg var så paranoid og lei at jeg begynte å tro at det kunne være NYU. Jeg begynte å le og avviste forespørselen, og rett etter ringte NYU.
Drop er usikker, men tror at det bisarre første møtet kan ha hjulpet ham inn på universitetet.
– Det første de så var at jeg lo som en psykopat. De sa: «Hvorfor ler du?», og jeg sa bare: «Jeg er så glad for å se dere».
Drop sliter selv med å beskrive skolegangen i New York. Universitetet har undervisere som Spike Lee og en rekke kjente gjesteforelesere. Det var i denne perioden at Drop for alvor begynte med manusskrivingen.
No Tomorrow
I løpet av sin tid i New York produserte Drop i hovedsak to manus. Etter å ha regissert mye teater under studiet fant han etter hvert tid til filminteressen og skapergleden sin.
– Jeg begynte å skrive to manus. Det jeg endte opp med å fokusere mest på, var et manus om svartedauden. Det brukte jeg hele fire år på.
Tilfeldighetene ble igjen satt i sving når manuset ferdigstilles idet koronaviruset kom på banen.
– Jeg slet med å pitsje filmen, fordi produksjonsselskapene ikke ville ta sjansen på en film om en dramatisk pandemi midt under en dramatisk pandemi.
Her kom tankegangen om å kunne unngå produksjonsselskapene fullstendig. Drop ville kunne realisere det selv. Derfor begynte han å skape et helt nytt og eget prosjekt, No Tomorrow.
– Jeg ville ikke være «at the will of someones yes or no». Jeg ville realisere prosjektet selv. Og det var slik No Tomorrow begynte.
Etter seksten timers lange produksjonsdager har Drop nå ferdigstilt No Tomorrow. Han har selv regissert, skrevet og klippet filmen. I tillegg spiller han hovedrollen.
– Og nå har jeg premiere på filmen på 23. april. Den skal vises i Trondheim 7. og 9. mai, med mulighet for flere visninger.
Selv om filmen ble vist i 2024 i USA er det en enda mer presis og fullført versjon som nå kommer på kino.
– I går var første gangen jeg gikk og så plakaten hengende utenfor kinoen.
Det var en veldig rørende opplevelse. To kinosaler er utsolgt allerede og det har jeg egentlig ikke registrert enda. Jeg føler meg veldig bortskjemt siden jeg får denne opplevelsen.
