Fra Brasil til Samfundet: Møt Funk For Forest
Bandets eneste mål er å få deg til å danse.
Funk For Forest er et navn som fester seg i hjernebarken, og gitarist Jesper Aarsland Fosdahl legger ikke skjul på inspirasjonskilden.
– Kortversjonen er at det tar inspirasjon fra aktivistgruppa Fuck For Forest, forklarer han.
Miljøaktivistgruppen vekte oppmerksomhet under Quartfestivalen i 2004 etter å ha «danset horisontal tango» på scenen under en konsert, et stunt Funk For Forest foreløpig ikke har forsøkt å gjenskape.
– Det er også veldig typisk for et funkband å ha ordet «funk» i navnet sitt, så da ble det rett og slett Funk For Forest, legger Fosdahl til.
En jetlagget inngang
Bandet består av en gjeng som kjenner hverandre fra videregående, men det var først etter skoletiden at brikkene falt på plass. Spesielt trommis Thomas Antonio Debelian sin inntreden i bandet var intens.
– Første gang vi møtte Thomas hadde han jetlag og kom rett fra Brasil. Han spilte perkusjon med oss rett fra flyet, forteller bassist Elias Fløstre Løstegaard.
Debelian selv smiler av minnet:
– Jeg hadde kjøpt en haug med perkusjonsinstrumenter og hadde rett og slett ikke sluttet å spille på dem. Jeg landet i London, fikk en melding om at jeg skulle spille med disse folkene, og jeg måtte jo holde meg våken på et eller annet vis etter flyturen. Da passet det perfekt å bli med i bandet.
Hull i markedet?
Idéen bak prosjektet var i utgangspunktet å skape en live-versjon av et DJ-sett.
– Vi startet som et coverband, men beveget oss raskt over til å skrive egen musikk, sier Løstegaard.
– Idéen var å samle en gjeng med «cats» som var fete å henge med og dritbra til å spille. Vi ville bare lage fest. Det morsomste i verden er å danse til bra musikk.
Fosdahl skyter inn at snakket om et «hull i markedet» kanskje var en overdrivelse, men de traff uansett en nerve.
– Vi skjønte at instrumentalmusikk, som diskofunk, var noe folk responderte voldsomt på, uavhengig av alder og musikalsk bakgrunn.
«Jungelfunk» og iskenderkebab
Når bandet skal beskrive sjangeren sin, lander de på begrepet jungelfunk.
– Det er en salig blanding av innflytelser. Vi kaller det jungelfunk fordi det er perkussivt, svett og klamt, forklarer Løstegaard.
De henter inspirasjon fra alt mellom himmel og jord: Todd Terje, afrofunk, italo-disko, house og brasiliansk samba. Deres siste EP, SPF 100, består av fem låter hvor fellesnevneren er at man får lyst til å danse.
– Låtene er egentlig totalt forskjellige, sier Løstegaard.
Han forteller at de skriver sammen i øvingsrommet og at låtene er summen av bandets ulike impulser.
– Én er basert på en marokkansk groove, en annen er mer «straight up» funk, og en tredje er preget av highlife. Men alt er oss.
Det er ikke bare musikken som får fram lidenskapen i bandet. Etter en kveld med dansing står mat, og spesifikt kebab, høyt på prioriteringslisten. Låten «Iskender» er faktisk en hyllest til iskender-kebaben på Café sara i Oslo.
– Det er den beste kebaben når du ikke får lov til å kjøpe mer øl, konstaterer de og legger til at det eneste akseptable nattmat-valget i Trondheim er Kebabaluba.
Dansen tar over
Live-opplevelsen er kjernen i Funk For Forest. Det hender faktisk at energien tar såpass overhånd at musikerne glemmer at de har en jobb å gjøre.
– Under den første turnéen vår i fjor skjedde det flere ganger at William, som spiller keyboard, bare stakk av fra instrumentet sitt, sier Løstegaard og ler.
Den flyktige keyboardisten William Foreman ler med.
– Vi kunne se ham stå helt bakerst ved lydteknikeren og bare danse og rope: «Dette er dritgøy!». Da måtte vi minne ham på at han faktisk skulle spille, forteller Løstegaard.
Bandet har ellers klare ambisjoner for fremtiden: flere festivaler, flere spillejobber og mer musikk.
– Hvis du hører på musikken vår og tenker at dette ikke er helt din greie: Kom på konsert uansett. Det er der vi er best, og det er umulig å ikke kose seg, sier Fosdahl til slutt.
