Neon-festivalen sier takk og farvel

Selv etter en regnfull kveld var ikke motet til festivalgåerne borte. Festivalklærne som absolutt ikke var vanntette er kanskje ødelagt og våte, men Neon venter ikke på noen.

Ballinciaga

Norge kan være stolt av flott natur, en sterk velferdsstat og et fotballag som endelig har kommet til VM. Men i andre enden av spekteret over Norges nasjonalskatter finner man Ballinciaga. Med neonrosa finlandshetter, blasfemiske samples, ubrukelige tekster og coverlåter som får meg til å synes synd på moderartisten.

Likevel er de en perfekt Neon-booking. Publikum koste seg og kan tekstene minst like godt som Black Eyed Peas som headlinet dagen før. Man skulle nesten tro «Dans På Bordet» var pensum.

Skulle man nyte Ballinciaga burde man nok helst ha vorset fra morgenen av. Vokalen deres låter som karaoke etter ti pils, og beatenes kreative nivå er lavere enn kompisen som «produserer litt» i Fruity Loops. Innimellom dukker det opp små melodiske øyeblikk som hever øyenbrynene, men de forsvinner som leselysten etter endt eksamen.

Høydepunktet var kanskje når de forsøkte å starte moshpit. I fem sekunder kunne man, om man lukket øynene, late som du var på rave. Dessverre varte ikke drømmen lenge. De er heldige Under Dusken ikke gir terningkast. Jeg har selv flere øyne enn terningen ville vist.

De synger flaut mye om å være «wasted», «faded» og «drita». Jeg skulle ønske de var musikere.

- Frode Årsheim Rutgersen

James Arthur

Engelskmannen tok seg noe underlig turen til Trondheim og Neon av alle steder. Kanskje agenten hans sa ja til feil festival? Uansett så er sangeren bak hitlåtene «Impossible» og «Say You Won’t Let Go» her.

Dessverre ble Arthur sin opptreden preget av tekniske problemer. Noen burde ha ropt til ham at selv om han ikke hørte seg selv, hadde han fortsatt hadde utrolige rå og fine vokaler.

Disse tekniske problemene gjorde at han måtte stoppe opp etter hver eneste låt, noe som var synd. Neon-mengden er et vanskelig publikum å få med, og hver gang han fikk litt energi i mengden måtte det bli en pause. Dermed begynte energien å dale igjen.

Et lite høydepunkt er låten «Rewrite the Stars» der hele mengden synger med, stemningen er munter, emosjonell og opptredenen kan fortsatt reddes. Dessverre etter den energiske og melodiske låten «Bitter Sweet Love» som også får med seg mengden veldig bra, så tar Arthur en irish exit og bandet takker for seg. Uten fremføring av hans hitlåter så ble det bare en bitter slutt, uten noe søtt.

- Wendy Wingwei Leung

Sa_G

Det er en generell uting musikkjournalister gjør, når de sammenligner kvinnelige artister med hverandre, men Sa_G kan ikke sammenlignes med noen andre i norsk musikk.

Settet hennes er strippet ned. Med kun Sa_G på scenen, kun akkompagnert av hennes to fantastiske dansere, forhekser hun publikum. For som en Magica fra Tryll med extensions, får hun gutter med midtskill og pique-trøyer til å komme farlig nær å twerke.

Sa_G tar ikke seg selv for seriøst, og tekstene hennes er alltid på den fantastisk morsomme grensen mellom humor og alvor som god rap krever. Få personer kan få flere hundre personer til å skrike «ikke gjør som Scooby sier, gjør som Scooby Doo». Selv på sanger som ikke er utgitt enda får hun publikum til å synge med.

Det eneste jeg kan klage på er at lydnivå er altfor lavt. Disse sangene fortjener bass som rister i skjelettet! Lavt volum til tross, ristet jeg på beina hele settet.

Det er ikke rart at en stor gjeng ble igjen for å skrike «en sang til». Sa_G tar hele kaka, og Norge er sulteforet.

- Emilia Brahim

Zara Larsson

Når Zara Larsson inntok scenen forlot jeg Neon og var på hennes konsert, festivalen hadde til nå bare vært hennes oppvarmingsband. Hun har nylig tatt over verden med mye sjarm, men i virkeligheten har Zara Larsson vært stor for oss i Norden en god stund. Nå er hun her for å redde Neon.

Hvis vi skal snakke om vokalene hennes kunne vi snakke i evigheter. Alt fra hvordan hun tok med oss på en utenomjordisk reise med «Midnight Sun» sine riffende og vakre vokaler, til dype og ekte vers på «Pretty Ugly». Hun var en gudinne som velsignet et ellers uinteressert publikum.

Når låten «Hot & Sexy» kom på, var det tydelig å se hvem som kom for å høre på Zara Larsson og hvem som bare skulle «se» på henne. Låten fremmer retten kvinner skal ha til å uttrykke seg og bestemme over egen kropp, noe som alltid er viktig. Larsson får det til med stil, glans og fortryllende dansetrinn.

Nå må det også nevnes at Larssons band og dansere utelukkende bare var talentfulle kvinner som alle gjorde opplevelsen til noe man ikke angrer på. Og jeg er helt sikker på at drømmer ble oppfylt når «Lush Life» kom på. Dette var den beste måten å avslutte festivalen på, og det er med stolthet at jeg sier at Under Dusken fikk dekket Zara Larsson og hennes nådeløse talent.

- Wendy Wingwei Leung