Ramaskrik 2026: Fem filmer som lever opp til sjangernavnet

Tradisjon tro inviterte Ramaskrik til sin sekstende festival i Oppdal for å vise alt skrekkfilmsjangeren har å by på. Her er fire anmeldelser som oppsummerer en fem dagers skrekkelig festival.

Ghost in the Cell (2026)

En vietnamesisk sjangerblanding fra helvete. Regissør Joko Anwar sørger for å gjøre Bollywood stolt ved å skape en av de beste blandingene av humor og skrekk undertegnede har sett.

Vi følger en av de mange gjengene i et typisk korrupt vietnamesisk fengsel. Hierarkiet blir derimot snudd på hodet når den nyeste innsatte viser seg å ha tatt med et spøkelse med onde intensjoner.

Blant sterk koreografi, i form av både dans og slossing, og brutal, grafisk gørr finner man sterke skuespillerprestasjoner, lekne regivalg og uforutsigbare genistreker. Dette er filmen for deg som ønsker noe annet enn litt langdryge thrillere og gørrfylte slasherfilmer

Faces of Death (2026)

Å finne nye og utforskende tematikker innen skrekksjangeren er ikke lett. Spesielt på en sjangerbestemt festival vil mye være likt. I Faces of Death finnes et unntak.

Her følger vi en innholdsmoderator som aner fare blant grusomhetene en finner på nett. Hva er egentlig ekte i en tid hvor grenser konstant tøyes og algoritmen skal tilfredsstilles? Filmens hovedkarakter utfordrer skjebnen når hun bryter regelverk for å redde uskyldige utsatte.

Det er i hovedsak en sterk hovedrolleinnehaver som stjeler showet. Selv med flere klisjeer og tørr kinematografi blir en moderne tematikk og sterke prestasjoner nok for å virkelig gjøre at filmen skiller seg ut blant mengden.

Onslaught (2026)

Hadde ikke Ghost in the Cell stjålet showet, ville Onslaught vært årets høydepunkt. Annet enn litt blod og gørr er filmen egentlig en sci-fi i forkledning. Men med dunkende musikk, mørk tematikk og lumske karakterer finner Onslaught likevel sin plass på Ramaskrik.

Typisk for sci-fi-sjangeren, bruker filmen et mislykket eksperiment som utgangspunkt. I dette tilfellet er det tre krigsveteraner som blir omgjort til supersoldater. Grunnen til at dette funker her er at filmskaperne ikke gaper over for mye. Vi følger beboerne i en liten trailerpark og handlingen dras aldri videre fra trailerparken. Filmen er ikke en storslått og høybudsjetts film med mål om kommersiell suksess, men heller et A24 produsert hjertebarn.

Det er med god hjelp fra et sterkt soundtrack bestående av tyske 90-talls hitter at filmen finner sitt publikum. Lar man seg selv bli dratt inn i historien, vil filmen kunne by på både glede, høy puls og flere grøss.

Friday the 69th (2026)

Ramaskrik er ikke Ramaskrik uten en parodifilm med et estimert budsjett på under 150 000 kroner. Friday the 69th er tydelig ikke ment som noe stort. Dette er en vennegjeng som alle har bidratt til å lage en fullverdig film. Og er man klar over premissene, så skal det lite til for å kose seg.

Filmens premiss er enkelt, dette er Friday the 13th i Scary Movie versjon. Useriøse karakterer, brytning av den fjerde vegg, kåthet og vitser oppsummerer egentlig det meste. Man må rett og slett bare slippe alle hemninger og la latteren komme. 

Det er også verdt å nevne at hele filmens handling tar utgangspunkt i et pornoselskap som på 80-tallet bestemmer seg for å skrive et originalt filmmanus for å øke inntektene. Vennegjengen bak filmen har i alle fall funnet en kreativ unnskyldning for å bruke enorme mengder sex-humor.