Kan du vise meg noe
jeg reagerer på?
Det viser seg at å føle på skrekk og gru kan være sunt for kropp og sinn.
Kinobesøkstallene er skyhøye i forhold til det pessimistene spådde for ti år siden da strømmetjenester kom på markedet. De trodde kinoen skulle dø ut da fjernsynet kom på 60-tallet, da VHS-en kom på 80-tallet og da DVD-en kom på 90-tallet.
Likevel drar vi fortsatt på kino, særlig for å se skrekkfilm.
Filmer som Obsession, Backrooms og Resident Evil har slått rekorder i 2026 på grunn av skrekkelskere. Førsteamanuensis i filmvitenskap Christer Bakke Andresen ved NTNU, som har skrevet doktoravhandling om skrekkfilm, mener at sjangeren har en helt egen evne til å få folk til å reagere.
– Folk vil ha noe som merkes, som får deg til å kjenne at du lever, sier Andresen.
Ifølge Andresen er det nettopp den fysiske reaksjonen som gjør skrekkfilmsjangeren særegen. Høyere puls, svette hender og uro i kroppen er ikke følelser man alltid opplever i hverdagen. Likevel er det følelser som er essensielle å kjenne på, spesielt med andre.
– Den kollektive opplevelsen får man ikke erstattet, den får man kun ved å dra på kino, forteller han.
Filmviteren mener at folk må revurdere sitt forhold til skrekkfilm.
– Skrekkfilm, eller grøssere, er en stor sjanger. Det handler som regel om hvilken type skrekkfilm man liker, mener Andresen.
Mangfoldig kategori
Krim, fantasy og science fiction faller under skrekkfilmkategorien, opplyser professoren. Derfor forsvant skrekkfilm aldri fra det store lerretet i europeisk og amerikansk filmtradisjon.
– Alt går i bølger, men grøsseren gjør ikke det. Jeg er litt vågal når jeg sier at det er den eneste sjangeren i filmhistorien som bestandig har vært populær.
Andresen mener at andre typer film varierer mer i popularitet. Én spesifikk gruppe filmregissører tyr til sjangeren.
– Da Peter Jackson var ung, før han laget Ringenes Herre, lagde han ekle grøssere som Bad Taste og Braindead. Da James Cameron var ung, lagde han Aliens og Piranha, forteller Andresen.
Det er ikke nytt at unge regissører velger å lage grøssere. Likevel merkes det særdeles nå.
– Mange av disse nye filmskaperne har bakgrunn fra sosiale medier, og filmene deres blir populære, mener Andresen.
Backrooms er kanskje det tydeligste eksempelet på hvor kort veien fra Youtube til kino har blitt. Regissør Kane Parsons startet med korte videoer fra Backrooms-universet på Youtube. Noen år senere har det samme universet blitt til en kinofilm.
Skrekk kompenserer
Kontakten mellom mennesker tynnes ut. Unge mennesker har færre intime relasjoner enn den eldre generasjonen hadde på samme alder. Uansett er behovet for opplevelser fortsatt der, det blir bare ikke dekket.
– I en sånn verden blir skrekkfilm en måte man kan oppleve noe på, mener Andresen
Han forklarer videre at hvis du er god på å fortelle historier, ivaretar du noe mennesker alltid har vært opptatt av.
– Å sitte rundt bålet og høre på spøkelseshistorier når du er liten er noe av det mest spennende som finnes, sier Andresen.
Skrekkfilm er et opprør
– Disney pøser ut enda en Star Wars film som ingen gidder å se fordi det er et helt dvaskt produkt. Man vil heller se Backrooms, sier Andresen mens han gestikulerer med hendene.
Kjernepublikum for slike filmer er soleklart unge mennesker. Andresen mener at filmvalg er en stor indikator på at publikum er lei.
– Dette opprøret mot den hyperkapitalistiske filmmodellen gir meg et håp for fremtiden. Vi gir ikke oss så lett, sier Andresen og ler.
Andresen mener at alle filmepoker uansett kommer til å fases ut. Han siterer Gandalf på at det er det vi gjør med tiden vi får som har noe å si.
– Donald Trump kommer også til å bli borte, samt «tradwife»-greien og høyrebølgen. Det er bare en friksjon i vår tid, sier Andresen.
– Jeg blir helt nummen av superheltfilmer
Andresen mimrer tilbake til den tiden da alle filmvitenskapstudentene hans ville skrive masteroppgaver om superheltfilmer.
– Jeg måtte tvinge meg selv gjennom alt som dreiet seg om Marvel.
Nå er denne trenden over.
– Når jeg spør studentene hva ståa er på slike filmer, blir de likbleke. Alle er så lei.
Andresen kjenner seg igjen i denne reaksjonen. Han orker ikke flere glatte, gjennomarbeidede Hollywood-filmer. Folk vil se noe nytt.
Det er heller ikke nødvendigvis bare fryktfølelsen vi er ute etter. Andresen forklarer videre at noe av skrekkfilmens styrke ligger i at den kan overraske oss.
– Hva skal folk se på når alt har begynt å føles numment? Folk vil se noe de får en reaksjon ut av. Da er skrekkfilm svaret.
Andresen blir veldig glad når han ser ting han aldri har sett før.
– I Marvel-filmer vet man hva som skjer. Da jeg så Backrooms tenkte jeg på hvor deilig det var å se noe helt uforventet, forteller professoren.
En inngang til filmverdenen
Filmstudenten Ole Aleksander Grov som tar en mastergrad i film- og videoproduksjon ved NTNU deler noen av de samme synspunktene som Andresen. Han mener at skrekkfilmsjangeren gir en fordel for unge filmskapere.
– Det er anbefalt for nye regissører å starte med enten skrekkfilm eller humor. Man kan gjøre veldig mye med ganske lite, forteller Grov.
Et monster du bare vet om eller aldri ser tydelig kan være skumlere enn et ekstremt dyrt dataanimert monster. Derfor kan et begrenset budsjett være til fordel for skrekksjangeren.
Grov mener at skjermtid har påvirket hva som skal til før en film vekker noen reaksjon. Store sanseopplevelser på nettet har endret hva filmpublikum mener er skummelt. Kunsten må nå gå mot det mer ekstreme.
– Hvis vi ser på en av de tidligste filmene som L´Arrivée d´un train en gare de La Ciotat, ropte folk da det så ut som at toget skulle kjøre ut av lerretet. Noen i publikum trodde sikkert de kom til å bli overkjørt, forteller Grov.
Det betyr ikke at filmer nødvendigvis må bli blodigere eller ha flere «jump scares». Grov mener heller at det som skremmer oss har endret seg.
– Det som er skummelt nå er ikke det samme som var skummelt før, sier han.
Han viser til Backrooms-filmen som et eksempel og forklarer at det ikke er det man ser i filmen som er skummelt, men heller følelsen av at noe ikke stemmer.
– Folk er gira på en alternativ fortellerstil, sier Grov.
Netflix pluss penger er lik sant
Film er dyrt. For å lande filmprosjekter trenger man et grunnlag som viser at filmen kommer til å lykkes. Det er tryggest å produsere filmer som har en etablert fanbase. Derfor kommer det stadig nye oppfølgere eller nye utgaver av kjente, gamle filmer.
– Det er kjipt at det er sånn det prioriteres, men det handler om økonomi, forteller Grov.
Likevel mener Grov at det har oppstått en slags demokratisering i filmskapingsprosessen. Tidligere har filmregissører kommet inn i filmbransjen ved å produsere musikkvideoer eller ved å lage lavbudsjettfilmer. Sånn må det ikke være i dag.
– Man kan lage filmer på en Iphone. The Creator ble filmet på et relativt billig kamera, det er sykt at det er mulig, forteller Grov.
Med strømmetjenester som dominerer filmopplevelsen, har det derimot blitt mindre penger i film.
– De store tekselskapene tar over. Inntektene ender opp hos Netflix, HBO og andre store aktører, ikke hos de som lager filmene, forteller studenten.
Grov mener også at sosiale medier har erstattet noe av behovet for å se film.
– Nå har du influensere som forteller om eget liv på sosiale medier, eller så lytter du til krimfortellinger fra virkeligheten. Fiksjon har blitt mindre spennende for folk. Det er kanskje derfor skrekk og det ekstreme appellerer ekstra, mener Grov.
God skrekk gir god helse
Det er på mange måter veldig merkelig at vi oppsøker frykt når verden allerede gir oss nok å bekymre oss for. Andresen mener likevel at det er noe eget ved å kunne kjenne på disse følelsene gjennom film.
– Grøsseren kan trykke på de knappene som får deg til å reagere fysisk på en måte du lengter etter, sier han.
Det finnes et begrep for det Andresen beskriver. Forskere kaller det rekreasjonell frykt: opplevelser hvor vi frivillig lar oss skremme, samtidig som vi vet at vi egentlig er trygge.
På universitetet i Aarhus driver de med nettopp dette. Der har de noe som heter «the recreational fear lab», en forskningslab der de forsker på fryktfølelsen.
I et prosjekt fra 2023 ble en forsøksgruppe utsatt for en skrekkopplevelse i et nifst skrekkhus.
– Skrekkhuset så veldig skummelt ut, så jeg hadde ikke turt å være med på det. Jeg har sett videoer, sier Andresen og ler.
Det ble tatt blodprøver som målte nivået av en markør for diverse helseplager. Prøvene ble tatt rett før og etter opplevelsen, i tillegg til noen dager senere.
– Inn og ut var resultatetene helt like. Den siste blodprøven viste derimot et stup av dårlige markører i blodet på hver eneste forsøksperson. Over hundre mennesker viste samme resultat, forteller Andresen.
Resultatet av forsøket tyder på at skrekk trigger immunforsvaret positivt. Det er rett og slett helsemessig sunt å eksponere seg selv for skrekk.
– Fra vi er barn, synes vi at skrekk er morsomt når det forekommer i trygge rammer, som å leke troll, å bli jaget eller titt-tei-leken. Det er naturlig for oss, forteller professoren.
Ved å leke blir man forberedt på virkeligheten, mener Andresen. Voksenversjonen av denne typen lek blir å se skrekkfilm.
– Det er kanskje derfor vi tyr til skrekkfilm når vi er lei av annen type underholdning. Kroppen kjenner at den trenger å føle litt uro, konkluderer Andresen.
Skrekk gir oss dermed mulighet til å leke med frykten og angsten vår på våre egne premisser. Det er ikke så ofte vi får mulighet til å gjøre det i hverdagen. Kanskje vi trenger det mer nå enn noen gang.
