Ikke all musikk trenger å være oppløftende

Henrik Posner er produsent og bransjeguru, og kommer opprinnelig fra Bergen. I dag er han bosatt i Oslo, hvor han driver med prosjekter som berører alle hjørner av kulturlivet. 

– Det handler om å finne rom og lommer her og der til å få gjort det man ønsker. Du må ha tid og ikke minst kreativt overskudd, sier han. 

I tillegg til å produsere musikk og jobbe på utestedet Blå og festivalen Bylarm i Oslo, pleier han å tilbringe somrene sine i Henningsvær. Da arbeider han på Trevarefabrikken i et av de mest pittoreske landskapene du finner i Norge. 

– Når jeg er i Lofoten, pleier jeg å produsere masse musikk. Naturen omkring inspirerer meg masse, forteller han. 

Bergenserens nyeste EP går under navnet Scenery, og tittelen reflekteres gjennomgående i hele skiven. 

– Det heter «Scenery» fordi det er hentet mye inspirasjon fra omgivelsene jeg har hatt rundt meg det siste året, uttrykker Posner. 

Posner forteller om ulike landskap han har sett i og utenfor Norge.

– I sommer gikk jeg på ti fjellturer i Lofoten, og jeg vet at mye av musikken kommer fra det. 

Naturen som inspirasjon

 Mens solen steker, forteller Posner om at inspirasjon er overalt å hente. 

– I stad så jeg en gammel dame spise en is i sollyset på busstoppet. Det var noe oppløftende ved det, sier han. 

Med storslått natur som inspirasjon skapes det et veldig spesifikt lydbilde som man kan finne flere steder i norsk elektronika.

Norsk Youtube er kulturarv

– Tidlig Röyksopp og Bjørn Torske var pionerer for den litt melankolske, ambiente og dubbete lyden i Norge. Jeg vet at flere av mine kolleger har hentet inspirasjon fra disse, akkurat som jeg har selv, forteller Posner. 

Han har også tatt inspirasjon fra andre sjangere som ikke er så konvensjonelle, som footwork.

 Footwork har sin opprinnelse i Chicago fra åttitallet. Den defineres av lyden fra den ikoniske 808-trommemaskinen, som i sin storhetstid hadde musikkverden i et kvelertak.

 – Jeg liker å se på det som en klubbversjon av trap, selv om det kanskje ikke er det, forteller bergenseren.

Sjangeren går ofte rundt 160 BPM, og er knyttet til ekstremt rask dansing. 

– Man bruker de samme 808-trommelydene, men programmerer dem annerledes, sier Posner.

Mørketid og teppemusikk

 I motsetning til Chicago-footwork er norsk elektronika preget av et mer melankolsk og nostalgisk bakteppe. Dette var særlig tydelig i elektronikaen på 90- og 2000-tallet, men har også satt spor hos samtidens skapere. 

– Det har kanskje noe å gjøre med at vi lever tett på mørketid. Vinterdepresjonen er ekte, og det setter sitt preg på norsk musikk. Musikken reflekterer det norske miljøet og klimaet, sier artisten mens han tar en slurk av pilsen. 

Posner forteller også hva som gir hans egen musikk den samme sounden. 

– Mye av musikken går i moll, og da blir det gjerne litt melankolsk. Jeg produserer som regel i den skalaen fordi den resonnerer mest hos meg. 

Posner forklarer at han bruker mye pads i musikken. Det gjør at lydbildet fylles ut og skaper en sentimental stemning.

– Musikken blir som et teppe. Det brer seg rundt deg og formidler en ro. All musikk trenger ikke være oppløftende. 

Musikken som Posner produserer er unik og rørende. Vi skal senere få oppleve den live på Samfundet i en nokså klubbete drakt. Men musikken passer inn flere steder enn bare i klubben. 

– Den passer i en stue med varmekabler i gulvet, hvor det er få møbler og masse plass til å sitte på bakken. Det er varm belysning, gode høyttalere og gode venner rundt deg. Det viktigste er at folk ikke er redde for å danse og uttrykke seg selv. 

Bergenseren beskriver videre hva slags inntrykk musikken hans kan gi lytteren. 

– Det er låter som man kan leve seg inn i. Man skal miste seg selv i musikken og føle ting mens man danser. Min musikk er på mange måter introspektiv. Den inviterer deg til å tenke.