Kommentar:
Norsk Youtube er kulturarv
Slik som pappa har spilt av David Bowie til meg opp gjennom, skal jeg stolt sette på Prebz og Dennis til mine barn.
Mange unge på nettet er misunnelige på foreldrene sine for at de fikk oppleve både 80-, 90- og 2000-tallet. Jeg er derimot veldig glad for at jeg vokste opp da jeg gjorde. Det var nemlig én ting foreldrene mine manglet: Prebz og Dennis.
«Anemoia» er å føle nostalgi for en tid man aldri har opplevd. Mange kjøper VHS og Ipod og drømmer tilbake til en «bedre» tid uten internett, men det finnes mye bra å hente fra vår egen tid.
Ikke all moderne internettkultur er hjerneråte. Da tenker jeg spesielt på norsk nerdeYoutube fra 2010-tallet. «Letsplay»-videoer, «tutorials» og utfordringer. Jeg vokste opp da denne kulturen hadde sin storhetstid i Norge.
Som nerdete barn i en liten bygd fant jeg hundrevis av likesinnede gjennom norsk Youtube. Jeg fant ikke tilhørighet i skolegården, men på Ipaden. Alt jeg drømte om var på internett: spillmesser, LAN, cosplay og knallblått hår. Jeg vil påstå at jeg er heldig som ble født tidsnok til å oppleve fremveksten av et digitalt nettverk for nerder.
Fellesskapet norske youtubere som Prebz og Dennis, Mathilde Bakken og Multiguru skapte var unikt. Sosiale medier gjorde at vi kunne bidra som aldri før. Prebz og Dennis samlet nærmest hele landets tolvåringer sine selfier i musikkvideoen «#selvportrett». Jeg har mistet telling på hvor mange ganger jeg har sendt inn utfordringer på Instagram til guttene i den svarte sofaen i Bamble.
Denne kulturen skapte også en helt ny karriereretning. Firmaer som Nordic Screens og Splay satset fullt og helt på den nye generasjonen med gamingog livsstilssyoutubere, det som senere skulle bli influensere. Vi må huske at influensergenerasjonen er etterkommere av en kultur, som utgjør en mye viktigere kulturarv.
Man skal ikke stikke under en stol at det å ha sponsorer er den eneste reelle måten man kan leve av Youtube på i dag. Likevel gjør det noe med uttrykket. En av grunnene til at norsk Youtube var så bra i starten er fordi det skapte fellesskap for de som trengte det, før det ble en industri. Før youtubere ble selgere, var de gamere, vloggere og skapere.
Denne kulturen foregikk ikke bare foran skjermen. Da youtuberne begynte å bli store, arrangerte de treff, ble invitert som gjester på festivaler og mye av innholdet de lagde ble også laget utenfor huset. Youtube var katalysator for å lage enda flere fysiske møtesteder for nerdekultur.
Du trenger ikke drømme deg langt tilbake i tid før du finner en kultur å være stolt av – og den kan godt være digital. Norsk Youtube er en kulturarv jeg vil verne om. Jeg skal stolt sette på Prebz og Dennis til mine barn, slik pappa spilte av David Bowie til meg. Da kan de drømme seg tilbake til tiden man samlet på Minecraft-sverd i skum og brukte flere timer på å designe eget Youtubebanner, fordi vi alle skulle jo selvsagt bli youtubere.
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker skribentens mening.
