Samfundetleder

Mobbing for livet

I samtaler om mobbing er det ofte én type som ikke snakkes om.

Publisert

Mobbing tenker vi ofte på som noe som kan ramme våre framtidige barn eller som rammet oss selv som barn. Kanskje ble du selv mobbet på barneskolen, eller kanskje du mobbet noen andre og skammer deg for det i dag. 

Men problemet er at vi hovedsakelig anser det som en problematikk blant barn og unge. Mobbingen slutter dessverre ikke der, og mennesker kan oppleve mobbing eller selv utøve det i voksen alder, gjennom hele livet.

Omtrent 86 000 mennesker opplever mobbing én eller flere ganger i måneden på arbeidsplassen, ifølge Arbeidstilsynet. På campus rapporterer 2,9 prosent av studenter at de opplever mobbing av sine medstudenter. 3,1 prosent av de ansatte rapporterer det samme. Dette tilsier at nesten 10 000 studenter har blitt mobbet i løpet av de siste månedene.

Å bli utsatt for mobbing er ikke bare krevende i situasjonen, men vil også prege ethvert individ senere i livet. Mobbing øker blant annet risikoen for å utvikle større psykiske helseplager, særlig depresjon.

På barneskolen ble man kanskje fortalt at å ta igjen på mobberen er det som funker, men når mobberen er sjefen eller en kollega, hva skal man da gjøre? 

Å ta igjen er ikke nødvendigvis den beste løsningen, men poenget er at blant barn og ungdom skjer mobbingen som regel mellom jevnaldrende. Der det er mer naturlig for foreldre og lærere å mekle.

Problemet er maktubalansene som kan oppstå senere i livet, som dessverre kan gjøre det desto vanskeligere å si ifra om mobbing enn da man var yngre. Her er man avhengig av gode varslingssystemer, enten det er på jobb, i en organisasjon eller på universitetet.

Men den beste medisinen mot mobbing mener jeg er å være observant og faktisk ta seg tid til å bry seg. Du er ikke noe bedre enn mobberen om du bare står og ser på eller vender blikket bort. 

Så, min oppfordring til deg er å løfte blikket, varsle og ta deg tid til å se og støtte dem rundt deg!

Powered by Labrador CMS