Et år i Norges mest spesielle organisasjon

Siden den gang har tiden gått i et tempo som knapt lar seg forklare, og jeg sitter nå igjen med én følelse som overskygger alt annet, nemlig takknemlighet. Takknemlighet for å ha fått representere det som må være Norges mest spesielle studentorganisasjon.

For hva er egentlig Studentersamfundet i Trondhjem? 

Det enkle svaret er at det er litt av alt. Det mer riktige svaret er at det er vanskelig å forklare. 

Samfundet er en av Norges største studentpolitiske arenaer. Hver lørdag samles vi til Samfundsmøter hvor resolusjoner fremmes, meninger brytes og spørsmål stilles. I løpet av året har vi diskutert alt fra EU til punk, fra Gaza til media, og vi har forsøkt å si noe om verdens tilstand sammen med blant andre Espen Barth Eide. På Samfundet skal vi utfordre deg som student til å tenke selv, lære noe nytt og delta i offentligheten.

Samfundet er også de små eller store øyeblikkene.

Som da høsten startet med et folkemøte med statsministerkandidatene, og over 2 000 mennesker fylte huset til randen. Eller som når man stopper opp og faktisk tar innover seg at dette stedet er Europas største studentdrevne kulturhus og et av verdens største utesteder, drevet av over 2 000 frivillige og eid av sine 18 000 medlemmer. Ja, for med det røde kortet er du faktisk medeier i dette fellesskapet.

Og så er det alt det andre. 

Festivalene. Tradisjonene. Fellesskapet. Jeg var så heldig å få oppleve UKA fra innsiden dette året, og det er vanskelig å beskrive hva det gjør med deg å se hva frivillighet faktisk kan skape. Revyen, Dødens dal og ikke minst gleden hostidligere studenter som vender tilbake til huset sitt i noen timer, for å minnes deres tid her.

For til syvende og sist er det dette Samfundet er: studentene.

Avslutningsvis vil jeg rette en stor takk til alle de frivillige som hver eneste dag sørger for at dette huset lever. Som skaper et tilbud, et fellesskap og et ekstra hjem for studentene i Trondheim.

Jeg vil også takke styret jeg har fått jobbe sammen med. Innsatsen dere har lagt ned det siste året har ikke bare fått hjulene til å gå rundt, men også skapt engasjement, glede og liv, i gangene, i rommene og i hodene til studentene rundt oss.

Snart gir vi stafettpinnen videre. Jeg gleder meg til å se hva som kommer, og til å se Ulrik og hans styre sette sitt preg på vårt andre hjem.

Tusen takk for tilliten.

Takk for meg.

Studentene har glemt hvordan man demonstrer