STRØK: Thomas strøk i to fag da han var på utveksling i Spania.

– Vurderingsformen på norske universiteter er ikke pedagogisk i det hele tatt

Karakterinflasjon, nådeløse krav og analoge metoder: Studenter opplever vilt forskjellig arbeidsmengde på utveksling.

Publisert

Bernt Oscar Abrahamsen går siste året på master i finansiell økonomi ved NTNU. Forrige semester var han på utveksling hos Technische Universität Berlin i Tyskland. Han syntes at det tyske universitetet var vanskeligere enn NTNU.

TIDSPRESS OG SPESIFIKKE SPØRSMÅL: Bernt opplevde en mer krevende vurderingsform i utlandet.

– Det var mye mer arbeid enn jeg forventet. Mine to første stryk fikk jeg på utveksling.

Han mener ikke at nivået på pensum nødvendigvis var mye høyere i Tyskland, men heller at vurderingsformene var veldig annerledes.

– I Tyskland vektlegger de i større grad pugging. De testet veldig spesifikke ting, så det var flaks eller uflaks om du kunne det.

I motsetning til heldagseksamenene på NTNU hadde universitetet eksamener som bare varte i én til to timer.

 – Dette gjorde at man måtte kunne svare på alt med én gang,- uten noe betenkningstid.

Lettere å studere i Norge

Nathan Paucot er fra Frankrike og er på utveksling ved NTNU i Trondheim. Han går tredjeåret på historie.

Franske Nathan reduserte antall studietimer i uken betraktelig da han kom til Norge på utveksling.

– Pensumet i Norge er mer fokusert på kritisk tenkning enn pugging av informasjon. Universitetene i Frankrike er mye mer opptatt av at vi skal kunne datoer, tall og rene fakta.

Han forteller videre at både studiet og eksamenene opplevdes mye lettere i Norge enn i hjemlandet.

– I Frankrike bruker jeg rundt 40 til 60 timer på studiet hver uke, mens i Norge bruker jeg bare rundt 15 til 25. Universitetene i Frankrike er nådeløse. De gir deg fire timer på en eksamen det ikke en gang er mulig å fullføre på åtte timer. 

Mer strukturerte emner i Norge

Ikke alle opplever studiene i det store utlandet som mer krevende. Siri Wikeland studerer datateknologi og er på utveksling i Taiwan. På NTNU har hun erfart at det kan være vanskelig å bare bestå fagene, men det er ikke tilfellet i Taiwan.

– Vi får bare bestått eller ikke bestått på NTNU-vitenemålet uansett hva slags karakter de gir oss her, så jeg gjorde holdt meg til minstemål, men fikk likevel A i alt.

FORELESERENS VALG: Når foreleserne får bestemme vurderingsform selv kan det bli lettere å oppnå gode karakterer, opplever Siri.

Wikeland føler at pensum er like stort som i Norge, men at universitetet ikke tester like grundig om du kan det.

– Den eneste vurderingen i et helt emne kunne være å lese én forskningsartikkel og presentere den foran klassen.

Hun ser fram til å komme tilbake til mer strukturerte fag.

– Her virker det som foreleserne har ganske frie tøyler på hvordan både undervisning og vurdering skal gjennomføres.

ANALOGT: Andreas’ studium i Frankrike foregår utelukkende på penn og papir.

Karakterinflasjon

Andreas Ertsgaard tar for tiden et årsstudium i fransk med didaktikk på universitetet i Caen. Dette er et studium ved NTNU som foregår på fransk i Caen. I fjor fullførte han en lektorutdanning i engelsk.

– Som lærer synes jeg helt ærlig at vurderingsformen vi har ved norske universiteter ikke er pedagogisk i det hele tatt.

I 2023 var han på utveksling i USA. Da studerte han ved University of California i Berkeley. Han forteller at han foretrakk den amerikanske vurderingsformen fremfor den norske.

– Vurderingssystemet i USA legger opp til at man må jobbe jevnt over hele semesteret med flere tellende vurderingssituasjoner, i motsetning til i Norge hvor man har én karakter som skal oppsummere hele semesteret.

Likevel understreker Ertsgaard forskjellen i karakterinflasjon i USA og i Norge. Han opplevde at en toppkarakter i USA var lettere å oppnå og derfor ikke føltes like mye verdt som i Norge.

– Det virket som at alle andre karakterer enn A var å regne som en dårlig karakter.

Erstgaard kan videre fortelle at det franske skolesystemet er veldig analogt i forhold til det norske, noe han har opplevd som et lite kultursjokk.

– Absolutt alt er på penn og papir. Jeg har ikke tatt med meg pc en eneste gang i forelesning.

Eksamen står i strid med forelesning

Thomas Totland studerer europastudier med spansk på NTNU i Trondheim. Siden august i fjor har han vært på utveksling på Universidad Carlos III de Madrid. 

Han forteller at på utveksling jobber han mindre med skole enn det han ville gjort hjemme i Norge.

– For min del er det fordi karakterene ikke blir overført til NTNU, så det er bare spørsmål om å stå eller ikke.

Han forteller videre at foreleserne verdsetter gruppearbeid, presentasjoner og det å delta i forelesningene på en måte som NTNU ikke gjør.

Men eksamensformen deres mener han ståri strid med dette. Alle eksamenene han har tatt har vært på en flervalgseksamen på femti spørsmål hvor man også får minuspoeng for å velge feil svaralternativ.

– Eksamen er veldig robotisk i motsetning til forelesningene som er mer dynamiske og sosiale.

Forrige semester ble to av Totlands fire emner holdt på spansk og hadde eksamen rett etter juleferien. Da han ikke bestod dem, måtte han ta dem opp igjen i sommerferien.

– Det var vanskelig å være hjemme på juleferie, for så å komme rett tilbake til eksamen. Jeg sa at jeg skulle jobbe i juleferien, men det gjorde jeg jo ikke. Det er derfor jeg kun har valgt ett spansk fag dette semesteret.

– En universitetsutdannelse er stort sett en universitetsutdannelse

Håkon Gravem Isaksen er studieveileder ved Institutt for historiske fag og har ansvar for europastudieprogrammer. Han forteller at de bruker mye tid på å gjøre studenten forberedt på hva som forventes på utveksling.

– Det er andre akademiske kulturer og måter å være student på. Arbeidsmengden og hvordan undervisningen er strukturert kan være forskjellig fra hva man er vant med her i Norge.

Han forteller at emner kan være strukturert annerledes når det kommer til studiepoeng.

– For eksempel kan det være slik at studenter må ta flere mindre fag for å oppnå 30 studiepoeng per semester.

Likevel understreker han at det faglige nivået i EU- og EØS-land er standardisert og at det derfor vil være forholdsvis likt som i Norge.

– En universitetsutdannelse er stort sett en universitetsutdannelse. Det er ikke nødvendigvis det faglige nivået som gir utslag på karakterene. Det er kanskje heller at universiteter drives på forskjellige måter, med andre strukturer.

Han forteller også at NTNU bare bryr seg om karakteren er bestått eller ikke.

– Vi som høyere utdanningsinstutisjon utsteder vitnemål for våre grader, så vi registrer emnekoder og emnenavn og at man har bestått faget, men vi registrer ikke karakteren på vitnemålet man får ved NTNU. 

Powered by Labrador CMS