Kompisgjengen arrangerer festival i bakgården – uten naboklager

Mellom rekkehus og hekker i Trondheims forstadsidyll ligger et gult hus. Ikke det du vanligvis forbinder med rock, jazz og punk, men her sitter tre gutter i starten av 20-årene og arrangerer en av byens mest sjarmerende hjemmesnekrede festivaler.

Nepotisme, baby

En av festivalsjefene for Dråpefestivalen Ludvik Arntzen Hestbekk forteller at det hele startet i 2019, da storebroren gikk på musikklinjen på Heimdal. 

– Broren min og kompisene hans var gira på å spille, men de hadde ingen steder å spille. 

Det er vanskelig å bli booket til spillejobber når du aldri har blitt booket før. 

– De laget like godt en festival selv, forteller Hestbekk, som nå har tatt over stafettpinnen fra broren. 

Et problem var hvordan de skulle skaffe nok artister. 

– Dette løste broren min ved å lage band til festivalen selv, sier Hestbekk. 

Brødrene fikk selv være en del av programmet på festivalen. 

– Jeg var nok kanskje en nepo baby, ja. 

Fra å være en jazzfestival, har Dråpefestivalen nå utviklet seg til å favne alt. 

– Vi har hatt punk, frijazz, afrobeat, indie – you name it. Det eneste vi mangler er hardstyle, sier Hestbekk.

Studentfest uten naboklager

Å sette opp en festival blant rekkehusene på Angelltrøa kan høres ut som en sikker vei mot naboklager og sure lapper i postkassen. Men for Dråpefestivalen har det vært stikk motsatt. 

– Nabolaget elsker det. 

Det forteller Matteus Lyngstad Grilstad, som er fersk i styret etter flere år som festivalfotograf. 

– Vi har barnefamilier som tropper opp hvert år, sier han. Barn kommer gratis inn på festivalen, og Grilstad mener det er veldig hyggelig å se barn som får sin første konsertopplevelse hos dem.

– Kanskje alle som begynner på jazzlinja om fem år har blitt hjernevasket på Dråpe først, sier Hestbekk vitsende. 

I år ble festivalen flyttet til august – et grep som merkes, ifølge festivalsjef og artistansvarlig Waldemar Anthun. 

– Vi prøver å treffe studentene, og det har hatt mye å si for billettsalget, sier han. 

Folk kommer fra hele byen, men det føles fortsatt lokalt. De holder prisene lave med studentrabatt, billig inngang og gratis for barn. Ingen av dem tjener penger på dette.

LES OGSÅ:  NTNU deler ut beredskapspakke til studenter

En døråpner

En viktig del av dråpeprofilen er at festivalen ikke har noen aldersgrense.

– Trondheim har få tilbud for dem under 18, forklarer Hestbekk. 

Han husker selv hvordan det var å sende meldinger til konsertarrangører: «Hei, jeg er ikke 18, men jeg vil så gjerne se denne konserten». 

– Svaret var alltid nei. Så hvorfor ikke lage et sted hvor alle får komme inn, sier han. 

Dråpefestivalen har også bokstavelig talt blitt en dør inn til ny musikk. 

– Vi fant en løs dør utenfor Storsalen på Samfundet for noen år siden. Vi spurte om vi kunne ta den, og plutselig var vi på vei hjem med en hel dør på nattbussen. 

Siden har døra blitt et fast innslag på festivalområdet – med maling, tusjer og håndavtrykk. 

– Den har blitt et symbol på stemningen her. Koselig og inkluderende, sier Grilstad.

Et springbrett

– Vi har rundt 30 frivillige nå – alt fra kioskmedarbeidere til artistverter, forteller Anthun. 

Noen er kompiser av festivalsjefene, men mange er helt ukjente som bare har lyst til å være med. Det har gått fra å være en kompisgreie til å bli noe større.

Festivalsjefene på Dråpe har bidratt med mer enn bare egne konserter. Både Hestbekk og Grilstad har brukt erfaringen som springbrett til å jobbe på andre arrangement som Pstereo, Festningen og ski-VM. 

– Vi vil være en plattform, ikke bare for artister, men også for unge folk som vil lære mer om musikkbransjen, sier Hestbekk.

Til siste dråpe

Videre forteller festivalsjefene om målet for festivalen: 

– Vi kommer til å drive Dråpefestivalen i hundre år til, sier Hestbekk med et smil. 

Og når vi spør hvem de ville booket om de kunne velge hvem som helst i verden, nøler de litt før Anthun svarer: 

– Det finnes mange festivaler som kan ta de store. Vi vil være der for de minste.

LES OGSÅ: Politikk er et hinder for kjærligheten