En sterk og tankevekkende roman om ensomhet, penger og øl

Vi befinner oss på en brun pub i Sandvika. Ensomheten er i luften, sammen med øl og penger. Puben har blitt et samlingspunkt for de som ikke har noe annet sted å gå; de fleste er navere som lever på trygden fra måned til måned. Likevel finner protagonisten i romanen en plass på denne puben, enda hun står med jobb og tilsynelatende god orden på livet.

Protagonisten i høstens boksatsing kan likevel ikke kategoriseres som særlig unik. Hun er en middelaldrende forfatter bosatt på Østlandet og gir sterke assosiasjoner til den faktiske forfatteren av boken, Vigdis Hjorth. Dette gjør det til tider vanskelig å skille de to fra hverandre. Bismaken kan fort sette seg i møte med en forfatter og protagonist med tilsynelatende sterke likhetstrekk. Likevel dundrer Hjorth løs med ord og handling som brått tar overhånd for den skeptiske innstillingen som preget starten av historien.

Jeg trodde ikke at en roman om middelaldrende voksne mennesker på en brun pub i Sandvika kunne treffe så hardt, men der kan man ta veldig feil. På få sider greier Hjorth å skildre mennesker, livet og alt imellom på en unik måte. Til tross for et hendelsesforløp uten store endringer, ønsker man ikke å legge fra seg denne boken.

Boken gir såre, fine og enkle beskrivelser som får deg til å tenke. Vakre skildringer gir liv til ting som ellers ville virket dødt og gir kraft til den dystre tilværelsen Hjorth skriver om.

Det gode mennesket i Sandvika er en tragisk roman om hva ensomhet, alkohol, penger og samhold utgjør i livet. Samtlige utspilles på godt og vondt. Alkohol kan gi samhold, og penger kan være fint å ha. Hvor stopper godheten når du har millioner i egen lomme og ølen går ned på høykant? Og hvor mye utgjør disse tingene et menneske?

Romanen blir en tankevekker i en hverdag hvor ting ellers går alt for fort. Den sakker ned farten. Kanskje gir den plass til å tenke en ekstra gang over at det kunne vært deg som satt der alene, om vanskeligheten av det å være et godt menneske og om alt det livet ellers byr på. Nettopp dette skildrer Hjorth med en utrolig presisjon og ord som virkelig setter spor. Er du ikke det gode mennesket du ønsker å være? Ikke vet jeg, men jeg kan i hvert fall dra denne anmeldelsen så langt som å si at dette er den beste boken jeg har lest på lenge.