– Den norske elektronikaen
fortjener en plass i verden
Artistduoen NOME har en klar visjon for hvilket univers de vil befinne seg i: en skranglete klubbkjeller i Berlin.
Duoen NOME, som nylig har gitt ut EP, består av brødrene Simon og Mikkel Nome. De har nettopp spilt konsert på Trondheims ferskeste utested, Klubben, i forbindelse med Trondheim Calling.
– Konseptet startet opprinnelig i 2022 da foreldrene våre spurte om vi ville spille i noe på 50-årsdagen deres, forteller Simon.
Søskenparet hadde hver for seg mapper liggende med urørt klubbmusikk som for anledningen ble gravd opp og samlet til noe fullkomment. I dag er de bosatt i «Nord-Norges Berlin», hvor de definerer samtidens norske elektronika.
– Vi har vokst opp i den lille plassen Fyresdal og har alltid vært omringet av musikk. Musikkinteressen kommer i stor grad av at foreldrene våre har spilt mye elektronisk i oppveksten, sier Simon.
Det er særlig ett album som har blitt spilt på nytt og på nytt: Röyksopps ikoniske Melody AM fra 2001.
– Det var på en måte barndommens lydspor, sier Simon.
Klubb i Belgia og britisk dubstep
Simon, som er den eldste av brødrene, mener at mye av hans interesse for elektronisk musikk kom mens familien var bosatt i Belgia.
– Som 17-åring fikk jeg innslipp i det belgiske klubbmiljøet og fikk oppleve ekte klubbmusikk for første gang, sier Simon.
Parallelt med å klubbe til techno hørte han mye på den norske artisten Todd Terje, som lager musikk i en helt annen skala enn det man ville funnet på en technoklubb.
– Technoens mørke kjellere og Todd Terjes funky synther har begge vært en tung inspirasjonskilde i min musikkreise, forteller Simon.
Yngstebror Mikkels musikkinteresse strekker seg langt tilbake til barndommen. Da han fikk sine første hodetelefoner, gikk det mye i det han kaller «rar fransk elektronisk musikk».
– Jeg sa til gitarlæreren min at jeg ville lage noe sånt. Jeg ville lage elektronisk musikk med gitaren min, sier Mikkel.
Et sted mellom Fyresdal, Belgia og Oslo forsvinner Mikkel ned i den britiske garasje-, dubstep- og grimeverdenen.
– Det var mye inspirasjon å hente fra de musikalske subkulturene, forteller Mikkel.
Han og Simon snakker om hvordan klubbmusikken fra England nå har infiltrert seg i andre sjangere.
– Den britiske klubbkulturen har fått en renessanse som er litt «funny». Blant annet i popmusikken hører man garage og two-step i mye større grad enn man gjorde for noen år siden, sier Simon.
Til tross for å ha vokst opp i Telemarks vakre omgivelser, er det det industrielle preget i bybildet NOMEs musikk er skapt for. .
– Grunnpilaren i låtene vi lager er i større grad inspirert av industrielle og undergrunnsaktige uttrykk, sier Mikkel.
Mørke, harde rom
Når jeg spør dem om det er et spesielt sted de mener musikken deres er laget for, er svaret helt klart.
– Berlin. Det er i klubben vi vil spille, sier begge unisont.
Duoen maler et bilde av mørke, harde rom med gigantiske anlegg og trøkk.
– Fellesnevneren er at det er mørkt, varmt og at folk beveger seg. Det er energi vi leter etter, og som vi vil at folk skal ha med seg. Så lenge stedet finnes og folk vil danse og høre klubbmusikk, er det riktig sted for oss, sier de.
Som publikum blir det fort klart at NOME jobber hardt når de spiller live. Bak modulære synter er det mye som foregår. En stor del av showet er forholdsvis improvisert.
– Det er mye lek og frihet, noe som gjør at hver konsert blir litt ulik, sier Mikkel.
Duoen forteller at det er mye hands-on live, og det er det som gjør at prosjektet skiller seg fra andre elektronika-artister.
– Vi har tatt med en del av studioet vårt ut, så det er som å lage musikken live. Selv om deler er planlagt, er det flere uforutsette og improviserte sekvenser i hvert sett. Vi er på jobb i 30 minutter, og du blir varm og svett, men vi har det dritgøy, forteller Mikkel.
Det krever komplekst arbeid og ren kokkelering som skal til for å skape et lydbilde som det NOME har. Tenk støy på den best mulige måten.
– Du glemmer å skru ting av eller på, og så låter det kult. Du leter etter de små hintene om at det kan bli noe større. Det gjør det mer spennende og, forhåpentligvis mer interessant å lytte til, sier de.
Det samme skjer når de spiller live.
– Det gir det hele et menneskelig preg som gjør alt levende. Vi vil lage musikk med hendene og kroppene våre. Det er noe med å skru på knotter som gjør at man blir en mye større del av musikken, sier de.
Mikkel forteller at de bruker hjernen på en litt annen måte når de produserer. Det kommer tydelig frem at de savner et plateselskap som gir ut musikk som NOME lager.
– Vi vil ha et plateselskap som gir ut den elektronikaen vi vokste opp med. Det trengs noen som går inn og sier at de vil løfte opp norsk elektronika, noen som tar opp arven fra Röyksopp. Den norske elektronikaen fortjener en plass i verden, sier Mikkel bestemt.
Drømmen om et plateselskap
Simon forteller at han har vurdert å starte et eget plateselskap i ti år.
– Men jeg vet hvor mye jobb det er og kvier meg litt for å gjøre det.
Han forteller at han kanskje må ta ansvar dersom det ikke skjer noe i løpet av de neste fem årene.
– Det er mye jobb for lite penger i hvert fall i starten. Det trengs utholdenhet for å gjøre noe sånt.
– Er det noe artister må ofre i dag for å lykkes i bransjen?
– Industrien vi ser i dag fokuserer mer på å lage hits og følge en slags oppskrift. Hvis du ikke følger oppskriften, kommer du ikke inn i varmen, mener Simon.
Brødrene mener at man skal ofre minst mulig for bransjen. De ønsker at artisten får styre selv og får rom til å lage det de selv synes er bra.
– Det blir sjelden god kvalitet dersom noen høyt oppe i et system bestemmer hva som er bra og hva som ikke er det. Selskapene må være på grasrotnivå, der de er på samme bølgelengde som artistene, sier Simon.
Intervjuet var først publisert på Radio Revolt.
