Trioen som revitaliserte internettets største memesjanger

Det er nå snart 14 år siden Macintosh Plus sin låt «リサフランク420 / 現代のコンピ ュー», bedre kjent for gjengse Youtubebrukere som «macintosh 420» eller «funny vaporwave song», kom ut i 2011.

De forvrengte, hjemsøkende og gjentatte vokalene fra Diana Ross sin låt «It’s Your Move» gjorde at mikrosjangeren vaporwave skjøt opp i himmelen nærmest på egen hånd.

For mange var det omtrent her at vaporwave som kulturelt fenomen både startet og stoppet. Låten hadde sitt øyeblikk: alt som kunne kalles «A E S T H E T I C» ble en meme og seapunk tok over Tumblr i omtrent to sekunder. 

Men så forsvant vaporwave. I det minste virket det slik. 

Sannheten er at sjangeren kun trakk seg tilbake til de skyggedekkete landskapene av Bandcamp og Soundcloud. Rampelyset var borte, men scenen sprudlet med liv. 

Spol frem til 2013. I California møtes vennene Tech Honors og James Webster for å gi sin egne tolkning av vaporwave. De kalte gruppen sin death's dynamic shroud.wmv, eller dds.wmv. 

Etter inntoget av nye figurer på scenen, begynte vi riktignok å se sprekker i sjangerens fasade. Låter begynte å bli overeksponerte og kjedelige, og få ville se potensialet til sjangeren. Alle ville lage en ny Floral Shoppe. Det er her dds.wmv skilte seg ut blant mengden. 

I 2014 la de ut sitt første av mange ambisiøse prosjekt: DERELICT MEGATOWER. Albumet består av 84 låter, med til sammen fire timer i lengde. Selv om innholdet fortsatt var standard for sjangeren, så bød albumet på mer på enn nostalgiske vibber. Det var en opplevelse og en lytterutfordring.

Ett år senere ble Keith Rankin med i gruppen. Som trio oppnådde de sitt fulle potensial, og kom med albumet som ble deres magnum opus: I’ll Try Living Like This. Om post-vaporwave i det hele tatt er et begrep, så startet det nok her. 

Det var mange som sa seg enig i å anerkjenne I’ll Try Living Like This som en ny klassiker i sjangeren. Kunne denne enkle meme-sjangeren faktisk by på noe spennende, nytenkende og komplekst? 

Hvis ikke, så bød albumet i det minste på å skru sammen Drake, k-popgruppen AOA og obskur japansk industriell jazz. 

Dds.wmv nyter suksessen, og bruker momentumet på å skrive to nye kvalitetsplater i årene etter. I 2018 dro de på turné, og internettmusikken ble plutselig spilt live. I 2011 virket denne idéen latterlig. 

Det var først da covid-19 traff at den nye æraen av dds.wmv faktisk startet. I november 2020 lanserte gruppen et helt nytt prosjekt: NUWRLD Mixtape Club. 

Prosjektet gikk ut på at abonnementer fikk tilgang til en helt ny plate hver måned. Artisten betales direkte, og abonnementene fikk ny, men uforutsigbar musikk i gjengjeld. Se for deg en musikalsk skattekiste, et slags «Bandcamp Battle Pass». 

Var de gale? Selv med tre personer bak rattet, så virket det som en absurd idé. Likevel hadde de klart det, på et eller annet vis. Fem år senere har de kommet med over 60 originale utgivelser kun i dette miksteipprosjektet. 

Visstnok er ikke vaporwave akkurat en vanskelig sjanger å pumpe ut ny musikk for. Men igjen, er death’s dynamic shroud langt unna din gjennomsnittlige vaporwave artist. Blant de beste utgivelsene under NUWRLD Mixtape Club, finnes noen av de mest spennende platene i vaporwave sin historie – og også i det større musikklandskapet. 

På albumet softwrld går Tech Honors tilbake i tid og spiller cover av gruppens tidligere låter i stil av varm 80-talls-pop, noe som inkluderte å «glitche» opp sin egen vokal for å oppnå samme effekt som i originalene. 

Litt senere kuttet Keith Rankin opp forskjellige topp 40-poplåter – alt fra Dua Lipa til Ariana Grande – på Faith in Persona. 

Det var en hyperaktiv og prismatisk plate som alle med interesse i klubbmusikk burde høre. Samlet høres albumene Kingdom of One, GenoMods og Reality 2: Archive of Fading Mist (part i) ut som lydsporene til tapte Sega Saturn-spill funnet på et tilfeldig garasjesalg. 

På Before the Killing Spree eksperimenterte gruppen med kunstrock og art pop. Transcendence Bot omskapte Katy Perry-låter til hamrende, euforisk industriellmetall. 

Et av årets bidrag, 1982-1989: The Complete Recordings of Gary Coin, baseres på en fiktiv tysk popartist. Tyskspråklig synthpop, som de muligens skrev selv, blir samplet om igjen og gir et nostalgisk preg. 

Tenk found footage som musikksjanger. Og alt dette er fortsatt bare toppen av isberget. Trioen sin kreativitet og ambisjon har gjort dem til musikalske kameleoner. De har gått mye lengre enn å kun sample og loope 80-talls heismusikk og har skapt sitt egne interne musikalske univers. 

Så det er på tide å forkaste tidligere assosiasjoner av vaporwave som en utdatert meme. NUWRLD Mixtape Club er en av de mest spennende eksperimentene en musikkgruppe har gjennomført, uavhengig av sjanger.