Dyslektikere mistet tilgang på pensumlydbøker
Eksamensperioden er i full gang, men for én gruppe studenter kan prislappen på pensum bli dobbelt så høy.
Før 1. januar 2025 kunne dyslektikere høre pensumlitteratur gjennom plattformen til Biblioteket for tilrettelagt litteratur (Tibi). Plattformen er en del av Nasjonalbiblioteket og produserer lydbøker av pensumbøker for å gjøre kunnskapen like tilgjengelig for alle. Etter at pensumforlagene begynte å produsere og selge lydbøker selv, har Tibi begrenset denne muligheten. Dette gjør at student Marjam Abdul Mumen Sultani må betale et beløp for lydstøtte i tillegg til summen for papirbok. Studiet kan potensielt bli dobbelt så dyrt for dyslektikere.
Å betale to ganger for pensum
– Om en pensumbok ligger tilgjengelig som lydbok på andre plattformer enn Tibi, får ikke studenter med lese- og skrivevansker lenger tilgang, sier Reidar Angell Hansen, enhetsleder i Enhet for inkluderende læringsmiljø ved NTNU.
Han forklarer at ettersom andre plattformer som Allvit og Akademika selger digitale pensumbøker med mulighet for høytlesning til tilsvarende pris som en papirutgave, regnes kostnadene for å være tilsvarende like store som for andre studenter. Dette gjelder derimot ikke om man har behov for en fysisk bok i tillegg.
– Om studenter ønsker både en papirbok og å høre opplesning, blir det faktisk dyrere. Det er jo for så vidt dumt å betale to ganger for pensum. Da endringen skjedde, hadde vi i NTNU Tilrettelegging mest fokus på å sikre at Allvit var av god nok kvalitet. Var det ikke det, ville vi reagert, sier enhetslederen.
Han forklarer at NTNU Tilrettelegging fikk flere henvendelser fra universitetets studenter angående begrensningene i tiden etter endringen skjedde.
– Ettersom det ikke lenger kommer så mange henvendelser, kan det bety at gruppen som har behov for begge deler, ikke er veldig stor, forteller Hansen.
Lyd på øret og bok i hånden
Marjam Abdul Mumen Sultani går fjerde året på master i historie og beskriver hvordan lydbøker gjør en stor forskjell i hennes studiehverdag som dyslektiker. Tidligere benyttet hun seg av fysiske bøker i tillegg til lydbøkene på Tibi, men de nye plattformene med betalingsmur er hun ingen tilhenger av.
– Jeg foretrekker å ha fysisk bok i tillegg til lyd på øret. Det gjør det lettere å få med seg det som står, spesielt i enkelte fag hvor man må ta mye notater. Før hentet jeg alt pensumet jeg kunne på Tibi, som var rundt halvparten, men nå er muligheten borte, sier Sultani.
Hun synes Allvit blir for dyrt for studentøkonomien og har sluttet å kjøpe boken fysisk på grunn av ekstrautgiften. Da tyr hun heller til billigere løsninger på Amazon, hvor deler av pensumet ligger som digital bok og lydbok. Dette på tross av preferansene hennes.
– Hvis det er det jeg får, så tar jeg det. Løsningen er ikke gunstig, og studietiden blir bundet enda sterkere til PC-skjermen. Og selv om den løsningen fungerer greit for meg, så gjør den ikke det for alle.
Lånekassen gir dyslektikere støttestipend som skal kompensere for den ekstra tiden man bruker på å studere, ettersom det blir krevende å ha jobb ved siden av. Sultani forklarer at selv med denne støtten vurderer hun at det ikke er verdt det å betale dobbelt for pensum.
– Det er dumt at oppskriften som har gjort mange fornøyde byttes ut og gjør det dyrere å få tilrettelegging. Jeg syns det er kjemperart at man fjerner noe som fungerer, forteller Sultani.
– Oppdraget vårt er ikke å lage gratis pensum for studenter
Hovedmålgruppen til Tibi er svaksynte og blinde, og de har produksjonsrett. Det vil si at de kan sende forespørsler om hvilke bøker som skal tilrettelegges. Tibi har først og fremst utlån på bøker i ulike sjangre, men tilbyr også pensumlitteratur når det er behov for tilrettelegging.
– Tibi sitt oppdrag hjelper forlagene som synes det er krevende å tilrettelegge tilstrekkelig for svaksynte og blinde selv. Forlagenes lydbokfunksjoner blir sett på som tilstrekkelig tilrettelegging for dyslektikere, forklarer formidlingskoordinator og seniorrådgiver Ingvild Aanensen i Tibi.
Aanensen forteller at frem til 2025 fikk dyslektikere benytte seg av lydbøkene produsert for svaksynte og blinde ettersom det ikke fantes andre gode tilgjengelige løsninger. Etter kommersialiseringen i 2025 finnes det nå alternativer, og selv om de er bak en betalingsmur, anses dette som tilstrekkelig.
– Vi ønsker ikke å ødelegge markedet for studielitteretur. Studenter med dysleksi kan ikke låne studiebøker når disse allerede finnes som digitale utgaver i salg hos forlagene, sier Aanensen.
Rettighetene har alltid stått i fare
Caroline Vigestad Solem er generalsekretær i Dysleksi Norge og mener det er dumt at dyslektikere ikke er likestilt med blinde og svaksynte når det kommer til tilrettelegging.
– Det har alltid vært forskjell på blinde eller svaksynte og de med lesevansker. Hos Tibi er det kun blinde eller svaksynte som har produksjonsrett, og det er kun tilgjengelig for dyslektikere om boken allerede er produsert og ikke ligger på kommersielle plattformer, sier Solem.
Folkebibliotekloven sier at folkebibliotekene skal gi gratis tilgang til bokmateriale på lik linje for alle. Solem mener det blir et misforhold ettersom lån av pensumlydbøker er begrenset, og at det kan skape et skille for studenter med og uten behov for lydstøtte.
– For oss er det viktig å gi studenter muligheter for utdanning. Det beste hadde vært et livsløpsperspektiv hvor de hadde hatt tilgang til samme plattform hele livet, sier Solem.
Generalsekretæren avslutter med at det er på høy tid at tilrettelegging for varianter av lese- og skrivevansker tas like alvorlig som for varianter av synsnedsettelse.
