– Enkelt å svindle Lånekassen

Tekst: Knut Steinfeld, Henrik Arneberg

I september 2000 skrev Dagbladet.no at studenter årlig svindlet Lånekassen for over 40 millioner kroner. Svindelen skjer hovedsaklig gjennom falsk adresseendring.

Informasjonsjef Wenche Merli i Lånekassen sa da til Dagbladet.no at det ville ta for lang tid å gå gjennom hver enkelt søknad, og at Lånekassen heller foretok stikkprøvekontroller for å sjekke om studenter oppga uriktige opplysninger.

– Vi har ingen tall på hvor mange studenter som svindler Lånekassen i dag, men det er et stort problem, sier Wenche Merli til Under Dusken.

– Hvorfor har dere ikke undersøkt hvor stort problemet er i dag?

– Vi har prioritert andre kontrolltiltak.

– Som hva da?

– Vi gjennomfører flere stikkprøvekontroller blant grupper vi har mistanke om at det kan foreligge mislighold.

– Veldig enkelt

Oslo-studenten «Morten» er bevis på at Lånekassens rutiner ikke er gode nok. Han bodde hjemme hos mor og far i hele fjor, men nøt likevel godt av Lånekassens stipendordning for borteboende studenter.

– Det var veldig enkelt. Jeg leide en studentleilighet, og meldte kun fra til Lånekassen om flytting til denne adressen. Så bodde jeg hjemme mens jeg leide ut leiligheten til en annen student for en lavere pris, forteller han.

«Morten» fikk all post som ikke var fra Lånekassen tilsendt til sine foreldres adresse, hvor han bodde.

– De fleste andre melder gjerne bostedsadressen til kjæreste eller venner, sier han.

Oslo-studenten forteller at han kjenner til mange andre studenter som svindler til seg stipend fra Lånekassen ved hjelp av falsk adresseendring.

Lave straffer

Straffene for å oppgi falske opplysninger til Lånekassen varierer med hensyn til grad av mislighold, men det verste som kan skje er at studenten mister retten til å motta støtte fra Lånekassen. Det er sjelden et slike forhold anmeldes til politiet.

«Morten» er ikke sikker på hvilke konsekvenserdet kan få om han blir tatt for svindelen.

– Jeg vet ikke helt, men jeg kan tenke meg at jeg i alle fall ikke får lån igjen, sier han.

Han tror grunnen til at såpass mange studenter velger å lure Lånekassen er at det framstår som lettjente penger med lav risiko for å bli oppdaget.

Informasjonssjef Merli kan bekrefte at de i Lånekassen ikke har mulighet til å sjekke alle studentenes opplysninger.

– Vi må basere oss på stikkprøver. I tillegg får vi inn tips, ofte fra andre studenter, sier hun.

Ingen betenkeligheter

«Morten» hadde ingen betenkeligheter med å svindle Lånekassen.

– Jeg ser ikke på meg selv som en kriminell på samme måte som en ransmann, men ja, jeg er klar over at det er svindel. Men man betaler uansett så mye unødvendige utgifter til staten, mener han.

– Betaler du selv noe særlig skatt til staten?

– Nei, jeg gjør egentlig ikke det.

Merli syns det er trist at studenter velger å lure Lånekassen.

– Det er snakk om svindel av offentlige midler. Midlene kunne ellers vært brukt til mange andre gode formål, sier hun.