Bli med inn i mørkerommet på Moholt 

Analog fotografering er langt fra dødt. Alle som har skrollet seg gjennom Instagram de siste årene kan skrive under på det. Det kryr av bilder med det velkjente gulskjæret fra et engangskamera, og kornete svart-hvitt-bilder. Å fremkalle bilder selv, derimot? Det beskriver leder Andreas Tranvåg ved Studentenes kameraklubb som en døende kunst. 

– Jeg brenner for å holde liv i den kunsten. Mange tar bilder analogt, leverer inn filmen hos en fotobutikk og får tilbake ferdig fremkalte bilder. Det er jo greit det, men det er noe helt eget i å fremkalle filmen selv og lage forstørrelser på papir, forteller Tranvåg. 

To utvekslingsstudenter står og ser gjennom en brun filmrull som bølger seg nesten ned til gulvet. Det lukter vafler fra den lille kjøkkenkroken. Lokalet er stappfullt av permer og gamle og nye bilder på veggene. Under Dusken er på besøk under et arrangement som de pleier å ha to ganger i måneden: mørkeromskveld. 

– Vi stiller med gratis kjemikalier, og så kan medlemmene få fremkalle fargefilm og svart-hvitt-film. De får hjelp hvis de aldri har gjort det før, sier Tranvåg. 

– Jeg ser for meg at det er ganske vanskelig å lære seg? 

– Å fremkalle negativer er ganske rett frem. Man må bare holde tungen rett i munnen. Og så er det ganske enkelt å få et bilde på papir. Så spørs det litt hvor pirkete man er, for man kan jo perfeksjonere det til det ekstreme, men folk blir overrasket over hvor greit det går. 

LES OGSÅ: Her kan du skape nye vennskap som student i Trondheim

Pause fra stress 

Tranvåg har selv blitt en av perfeksjonistene, og leser seg frem til ulike fremkallingsteknikker gjennom gamle bøker. Han holder også begynnerkurs og mer avanserte kurs i fremkalling for klubbens medlemmer. 

– Det er ganske magisk å legge et papir i en plastdunk, og så se at bildet kommer frem på papiret, sakte, men sikkert. Folk blir veldig bitt av basillen da. 

– Mange vil kanskje tenke at man kan få det samme visuelle resultatet gjennom å redigere et digitalt foto? 

– Det kan man nok, men mørkeromsprosessen tiltrekker meg. Den er veldig avslappende. Ting tar tid, og det er digg å få det avbrekket i en stressende studiehverdag.

Lederen av klubben utviklet seg veldig som fotograf etter at han begynte å skyte analogt.

 – Jeg kan ta maks tolv bilder på de kameraene jeg bruker. Jeg bruker også storformatkamera, og der kan jeg ta maks ett bilde per gang. Da må du tenke veldig godt over hva du gjør og hva du tar bilde av, sier Tranvåg. 

87 år historie 

Kameraklubbens røtter strekker seg helt tilbake til 1938. Egentlig startet Fotogjengen på Studentersamfundet som en del av Studentenes kameraklubb. En splittelse på 50 -tallet førte til at de som ville jobbe med å dokumentere livet på Samfundet ble til Fotogjengen, og de som ville fotografere som en hobby fortsatte i Studentenes kameraklubb. 

– SK startet jo mens analogt foto var det eneste man hadde. Så kom det digitale og klubben fortsatte med det, men døde litt ut. Så tok noen tak igjen i 2017, flyttet inn i lokaler på Moholt og fikk tak i masse gammelt utstyr. De var 4 -5 stykker, men så har det utviklet seg veldig, og nå er vi rundt 70 medlemmer, sier Tranvåg. 

I tillegg til mørkeromskvelder, arrangerer de fototurer og har sitt eget fotomagasin, Krøniken, som gis ut én gang i året. Klubbens medlemmer får også tilgang til å bruke mørkerommet når de vil, men arrangementene er åpne for alle, medlem eller ei. 

– De fleste medlemmene skyter analogt, men det er også mange som tar digitalt, forteller Tranvåg. 

En av de som tar mest digitale bilder, er Gyri Sandvoll. Hun er arrangementansvarlig og tar en pause fra vaffelstekingen for å snakke med Under Dusken. 

– Jeg hadde ikke mye erfaring med å ta bilder før jeg ble med. Jeg lærer meg fortsatt ting, og det å være omringet av folk som er så engasjerte gjør at man lærer veldig mye, enten man vil det eller ei, forteller hun og ler. 

– Hvem er et typisk medlem av kameraklubben? 

– Det er jo definitivt de som brenner for analogt fotografi, har fem kameraer og fremkaller to ganger i uken, spøker hun.

Hun forteller videre: 

– Neida, det blir kanskje litt ekstremt. Man kan være med hvis man tar bilder med Iphone også, sier hun. 

Rom for å eksperimentere 

Casper Draget er klubbens kjelleransvarlig. Han hadde aldri rørt et analogt kamera før han ble med i klubben. Nå eier han tre. En standard filmrull har plass til 36 bilder, og koster vanligvis litt over 100-lappen. Man vet aldri helt hvordan resultatet blir før bildet er ferdig fremkalt. 

– Jeg har gått gjennom flere prosesser hvor jeg ikke fikk noen bilder, og en gang ble fremkallingen helt feil, så alle bildene ble knallgrønne. Når du legger inn så mye innsats betyr de bildene som blir bra veldig mye for deg, sier Draget. 

Gjennom råd og veiledning fra andre medlemmer i klubben, har Draget nå funnet frem til sin egen stil på fremkallingene sine. Han er glad i å eksperimentere. 

– En gang kjøpte jeg en svart-hvitt-film som var sensitiv for infrarødt lys. Jeg lånte et infrarødt filter slik at det eneste lyset som gikk gjennom kameraet og inn til filmen var det infrarøde. Da jeg fremkalte de ble vannet og himmelen veldig mørke, og vegetasjonen og trærne ble lysende hvite, så jeg fikk litt dystopiske bilder, forteller Draget.

Noens skrot er andres gull Vi beveger oss inn på mørkerommet med leder Tranvåg. En del av utstyret ble donert til kameraklubben for få år siden, av «en skikkelig hyggelig kar som bor i nærheten». 

– Han drev med foto på 80-tallet i Trondheim, mens han studerte. Han var ikke med i Studentenes kameraklubb da, men han hadde hørt om oss. Så fant han ut at vi fortsatt eksisterte, og sa «ja, jeg har alt dette utstyret liggende i kjelleren, vil dere ha det?» forteller Tranvåg. 

Flere av medlemmene står rundt ferdig fylte fremkallingstanker. De venter på at filmrullene skal bli klare til å tas ut og jobbes videre med. 

– Jeg har med svart -hvitt-film, men har aldri fremkalt før, sier en som er på mørkeromskveld for første gang. Tranvåg finner frem kjemikalier og går bort for å hjelpe.

LES OGSÅ: Med disse tipsene overlever du eksamensperioden