TSS synger, drikker og er glade på høstkonsert
TSS har hatt høstkonsert på Skala. Det ble sunget mye, det ble drukket mye, og sett fra setet mitt, virket det som at alle i salen storkoste seg. Det er ikke rart at konserten hadde det passende navnet «SYNG, DRIKK OG VÆR GLAD».
Når konserten begynner, tar det ikke lang tid før man trekker på smilebåndet. Marsjerende inn kommer sangerne i Trondhjems Studentersangforening, også kjent som TSS, hver i sin smoking og svarte lue med dusk, syngende på Monty Pythons «Sit on my face».
Etter at alle sangerne har kommet på plass, blir det klart at dette ikke er en vanlig TSS-konsert. Koret setter sammen et lykkehjul på scenen. På hjulet står det ulike sanger som TSS skal synge, og det blir et morsomt spenningselement i konserten.
TSS er selve symbolet på Studentersamfundet, og ble dannet kun 17 dager etter at Studentersamfundet ble grunnlagt i 1910. Studenterkoret har dermed en lang tradisjon, og den har de bevart godt.
Det runger i salen når TSS synger den tradisjonsrike «Gaudeamus igitur», en latinsk studentsang med røtter fra 1200-tallet. Samtidig er det ikke bare gamle drikkeviser som synges. TSS balanserer hårfint mellom det gamle og det nye. Med mange moderne innslag, fremstår koret overraskende moderne trass i den gamle historien.
TSS gjennomfører «DRIKK»-delen av konserten med stor overbevisning. I begynnelsen av konserten oppfordres publikum til å gi alkohol til sangerne på scenen. Publikum strømmet til baren for å kjøpe øl til sangerne, og mellom sangene snek venner og kjærester seg opp på scenen for å levere ølen.
Baren må ha omsatt gode summer den kvelden. Så å si alle sangerne fikk en øl eller to i hånden før konserten var omme, og mens ølen rant ned, gikk stemningen kun opp.
Om det ikke var tydelig nok fra før av: TSS briljerer på scenen. Den sterke røsten til de «smoking» heite mennene fyller rommet med vakre toner og livlig klang. Dynamikken mellom de ulike sangstemmene utfyller hverandre godt. Nivået er med andre ord skyhøyt.
Pausene mellom sangene gir også mye til konserten; hvert av mellomspillene er fylt med underholdning som treffer spikeren på hodet, til tross for at det blir gjennomført av litt for gamle pinlige menn.
Etter at hjulet snurres for siste gang, marsjerer studenterkoret ut igjen til Monty Python sin «Sit on my face». Mens sangerne går ut av salen, ser jeg en slags misunnelse i øynene til publikumet rundt meg. De føler sikkert på det samme som meg; de har også lyst til å være en del av TSS.
