Årets album 2025

Agriculture – The Spiritual Sound 

The Spiritual Sound er Agriculture sitt andre album og beviser at bandet er et av de mest interessante bandene i moderne svartmetall. Bandet tar inspirasjon fra både shoegaze og postrock, og ved bruk av blast-beats og tremelo-gitar skaper de intense, storslåtte og engstelige lydbilder. Dette albumet leverer blant den tyngste og vakreste musikken fra 2025. 

– Daniel Bringdal.

Jane Remover – Revengeseekerz 

Lenge leve hyperpop! Sjangerens dødsrasling kommer fra Revengeseekerz, en av tidenes mest overstimulerende tributter. Jane Remover slenger ut eksplosjoner, knust glass, stålrør, hardstyle kicks, drum-and-bass-looper, dubstep-dropp og pokemon-hyl til du får rundhjuling. Albumet leverer slager etter slager og vil gjøre deg så gira at du nærmest desintigrerer. Gud hjelpe deg. 

– Mathias Berntsen

Honningbarna – Soft Spot 

Albumet er fylt med politiske kommentarer og generelle refleksjoner rundt livet. Det er organisert kaos og bråk. Nok en gang får Honningbarna oss til å holde kjeft og høre etter, sett bort fra når vi selv skal skrike teksten fra moshpitten. Det er tydelig at bandet setter musikken fremfor alt annet, både live og i studio. Noen av låtene i Soft Spot er av det hardeste bandet har kommet med hittil, og det kler dem godt. 

– Andrea Fagermoen

Pumpegris – Fritids

«Pils til middag!» brøles det, før det braker løs med vrenggitar, hardingfele og trommer. Pumpegris smelter sammen elementer fra folkemusikk, shoegaze, visepop og vestafrikansk musikk, slik at vi sitter igjen med et variert produkt. Energinivået strekker seg fra rolig balladevugging til livligswing-moshing. Tekstene handler om å være ung, blakk og overveldet, og å fylle tomrommet med øl, fest og fanteri.

– Eirik Opheim

Valkyrien Allstars – venter på noen som venter på noen

Her klarer Valkyrien Allstars virkelig å blande norsk folkemusikk, rock og pop på en sømløs måte. Plutselig befinner du deg i en ny, men kjent, verden – med nydelig gitarspill og tørrvittig tekst som treffer der den skal. Som vanlig byr bandet på et fantastisk godt samspill.

– Hedvig Brunner Lie

PinkPantheress – Fancy That

Med et ulovlig bra album har Victoria Beverley Walker brutt ut av debut-album-oppfølger-forbannelsen som vanligvis preger popprinsesser. Med Fancy That har hun laget et album som overgår hennes tidligere slagere og bryter henne ut fra soveromspop og garage til triphop og drill. Albumet varer kun tjue minutter og holder deg fengslet i hvert eneste sekund. Det gjør deg hekta på å høre enda mer.

– Emilia Brahim

Sa_G – GUNHILD

Det er sjelden vi har gleden av å få servert et debutalbum av så høy kvalitet som det vi får fra Sa_G med GUNHILD. Rapperen, som opprinnelig er fra Trondheim, leverer et prosjekt med gode beats, rå rapping og, ikke minst, helt utrolig høy selvtillit – akkurat som man vil ha det fra ferske rappere. Dette er på listen over årets album med god grunn.

– Even Dalaker

Geese – Getting Killed

Geese har velsignet samtlige indie-ører denne høsten. Gruppen, som er basert i New York, var nærmest ukjent frem til utgivelsen av det råsterke albumet Getting Killed. Vakrere tekster og lydbilder får du ikke; de er rå og ektefølte. Du blir dratt inn i albumet, omringet av episk lyrikk og svevende vokaler. Kan vi unnslippe ensomheten eller de komfortable tingene vi omringer oss med for trygghet? Svaret får du ikke i skiva, men du får en sabla god lytteropplevelse!

– Sofie Nøklegaard

Hersleb Visekollektiv – Våt i pelsen

Den store motvekta til musikkbransjens forkastelige, kommersielle utvikling har for alvor ankommet scenen. Hersleb Visekollektiv presenterer Våt i pelsen, et album som skinner som ei perle i ei dynge med hundebæsj. Med nye motiv smidd inn i hundgamle metaforer, formulerer gjengen fra hovedstaden ei forunderlig og vakker historie. På under en halvtime gir de lytteren flere refleksjoner og innsikter enn det Universal Music sin bande av markedsartister noen gang kan drømme om.

– Sondre Granås

Skrillex – F*CK U SKRILLEX U THINK UR ANDY WARHOL BUT UR NOT!! <3

Alle har et forhold til Skrillex, og for mange studenter er han selve lyden av ungdomsårene. Nå er han tilbake med et album som oser av nostalgi. DJ Smokey guider oss gjennom platen som radiovert. Noen låter skriker 2011-Skrillex, mens andre dykker ned i techno-sjangeren. Resultatet er det beste Skrillex har gitt ut.

– Andre Virani

Earl Sweatshirt – Live Laugh Love

Få rap-entusiaster behøver en innføring i musikeren og tungvekteren Earl Sweatshirt, som har vært en viktig stemme på rapscenen i over et tiår. I august slapp han sitt fjerde album, Live Laugh Love, som naturligvis er tettpakket med ironi, humor og melankoli. Det hele leveres med en kul, surrealistisk og uforutsigbar produksjon, noe som gjør det til et nært perfekt album.

– Cecilie Holt Larsson

Posner – thought this might be a good time 

Ti knappe dager inn i året fikk vi servert en ordentlig perle av et album fra den bergenske DJ-en og produsenten Posner. Albumet svinger seg glatt gjennom en rekke sjangere, og alle låtene er ufattelig velproduserte. Ingenting på albumet føles malplassert, selv om det kaster nye lyder og rytmer på deg fra alle kanter. Dette er definitivt et album du må sjekke ut dersom du digger chill elektronisk musikk, men også om du er glad i god musikk generelt. 

– Johan Kalvsjøhaugen

BRUIT ≤ – The Age of Ephemerality

Det franske post-rock-bandet BRUIT ≤ slapp et helt hinsides bra album i år. Albumet maler et kraftfullt bilde av den dystopiske fremtiden vi beveger oss hodestups inn i. Med en uortodoks blanding av teknologi, klassiske instrumenter og masse deilig støygitar, klarer BRUIT ≤ å danne et lydbilde ulikt noe annet. Løp til Bandcamp og hør dette mesterverket nå; det kommer du ikke til å angre på. 

– Emanuel Grevstad

Annahstasia – Tether 

Dette er det vakraste albumet hittil i år. Tether er fylt med fine gitar-arrangement, både akustisk og elektronisk. Dei mange blåseinstrumenta legg eit ekstra lag med magi over det heile. Annahstasia har ei dyp og klingande røyst som treffer deg langt inni sjela, og det hjelper ikkje at tekstene er til å grine av. Albumet er perfekt for ein dag med knekken. 

– Erle Aufles

Maruja – Pain to Power

Pleier du å sette deg på bussen med et stort ønske om å tøffe deg? Da bør du høre på Pain to Power. Maruja har endelig sluppet sin debutskive, og den er fantastisk. Skiven har noe for alle, med bruk av alt fra frijazzete saks til post-pønkete vokaler. Om du ennå ikke er overbevist, kan jeg røpe såpass at Pain to Power på mange måter minner om sine britiske brødre Black Country, New Road, shame og black midi. 

– Ingeborg De Vibe Bunæs

Ea Othilde – I Will Not Be Like That

I Will Not Be Like That, debutplaten til Ea Othilde, er et knalltøft album hvor artisten slår ut i full blomst. Skiven er som en dagbok, hvor hver side undersøker ulike aspekter av et forhold, fra gryende forelskelse til sviende anger. Alt blir formidlet på nydelig vis av Eas vare og forsiktige stemme. Det gnistrer av produksjonen, og hvis du er fan av PJ Harvey, Elliott Smith og Radiohead, kommer du til å elske dette albumet.

– Martin Holst Lindheim

KETTAMA – Archangel

Archangel vekker alle følelsene du får fra et ekte rave: håp, glede, eufori, tomhet, og nedtur. Det har harde tromme-breaks, store synter og vakre melodier som smelter sammen i KETTAMAs helt unike sound. DJ-en og produsenten er i ferd med å gjøre rave til populærmusikk, og du blir slukt inn i hans rå verden. 

– Atle Nordli

Sara Fjeldvær – Love and Other Songs

Sara Fjeldvær fortsetter å vise at hun hører til på øverste hylle av norsk alternativ pop. 

Love and Other Songs leverer den samme solide låtskrivningen og karakteristiske sounden som vi har hørt fra henne tidligere, nå i et landskap som lener seg mer inn i folkrock og country. Med dyktige musikere i ryggen, samt vibrafon, kammerorkester, steelgitar og banjo, har hun laget et album som er like behagelig som det er engasjerende. 

– Magne Mølmann Følstad

Reolô – Dystopi Delete

Med Dystopi Delete leverer Reolo et sammensurium av stiler og temaer som de på magisk vis føyer sammen i skjønn harmoni. Med rot i norsk folkemusikk henter den stjernespekkede kvartetten inspirasjon fra Vest-Afrika og Amerika og kler det hele i en rocket drakt. De briljerer tekstlig når de lekent retter et kritisk blikk mot samtiden. Platen byr på groovy langeleik, sårt felespill og dansbare rytmer. Hva mer kan man ønske seg? 

– Marie Anne Dam-Nielsen

KingSkurkOne, chingo – Fornøyelser og hånelser

KingSkurkOne og produsenten chingo slapp i vår årets garage-skive. Artisten, som går under kallenavnet «Skurken», er kjent for sin frekke og brautende rap, og overrasker derfor stort med Fornøyelser og hånelser. Selve tematikken i albumet er nok ikke av det sterkeste slaget, men den er samtidig ikke noe man savner. Albumet er gøy, sexy, og rett og slett ekstremt godt gjennomført. 

– Sofie Nøklegaard

Hayley Williams – Ego Death At A Bachelorette Party

Med Ego Death At A Bachelorette Party har Hayley Williams levert et av årets mest fengslende og velkonstruerte album, både musikalsk og lyrisk. Den beveger seg sømløst mellom alternativ pop, rock og r&b. Williams skyter som vanlig fra hofta og kritiserer både amerikansk politikk, religion og musikkbransjen. Samtidig er albumet sårt, personlig og, som artisten selv, kompromissløst.

– Ellinor Aarberg Wold

Viagra Boys – viagr aboys 

Gratis dop, avkutta testikler, forhistoriske myrmennesker, sigaretter til frokost og mora di si Only Fans: Velkommen til det underfundige universet til Viagra Boys. Ulikt svenskene sine tidligere utgivinger, har de her rydda plass til det interne og eksistensielle. Kausalitet, ikke sant? Albumet fanger på mesterlig vis absurdismen sin essens, ved å ta et djupdykk i mentaliteten til det moderne mennesket. 

– Sondre Granås

Preservation, Gabe ‘Nandez – Sortilège

Sortilège tyder trolldom, og dette samarbeidet er tufta på nettopp dét. Albumet er utruleg! Produksjonen til Preservation er av den ypperste klasse, med alt frå minimale sampel til grandiose og kraftige instrumentale uttrykk, som på «Mondo Cane». Gabe ‘Nandez sin særs «vaksne» rapstil sit som eit skott.

– August Øyehaug Sellevold

Floating Points – Lazarus 

Britiske Samuel Shepherd, bedre kjent som Floating Points, er tilbake med soundtracket til anime-serien Adult Swim, Lazarus. Her kombinerer han jazzelementer med elektronika på en måte som føles både spennende, utfordrende og futuristisk. Albumet beveger seg mellom klubbrytmer og et flytende ambient-landskap. Det er ekstremt vakkert produsert og minner om det beste fra hans tidligere utgivelser. Albumet er rett og slett knallbra fra start til slutt.

– Vebjørn Soknes Christie

Clipse, Pusha T, Malice – Let God Sort Em Out

Dette er det første albumet fra den legendariske rap- og søskenduoen etter bruddet i 2010. Duoen Clipse består av Malice og Pusha T, og albumet har Pharrell Williams tilbake som eneste produsent. Clipse snakker, som tidligere, om deres fot i den kriminelle underverdenen, formidlet gjennom skrytende og smart lyrikk. Gruppen leverer et av årets beste plater, der de rapper om det de kan best, nemlig kokain.

– Martin Johnsen

LES OGSÅ:  Kruttlukt og svidde øyenbryn: Kjemikerne smeller til.