Kristenrevyen oser av engasjement

Buss for korstog er årets kristenrevy som forsøker å gi et innblikk i hvordan det er å være ung, troende og student. Det er tydelig at revyen er et kjærlighetsverk skapt av unge kristne. Den to timer lange seansen oser av glede og engasjement. Dette reflekteres tydelig i det ferdige produktet, hvor både skuespill, sang og band leverer på et nivå som gjør det vanskelig å ikke bli revet med.

Kostymer og rekvisitter er gjennomført og brukes aktivt, uten å ta fokus vekk fra skuespillet og sketsjenes grunntema. Samspillet mellom band, teknisk, skuespillere og dansere får hele produksjonen, og spesielt overgangene, mellom numre til å fremstå sømløse. Denne helheten gir produksjonen en sammensveiset følelse, som er spesielt imponerende med tanke på den tidlige premiæredatoen. 

Utøvernes tilstedeværelse er i en liga for seg selv og engasjementet deres smitter over på publikum gjennom hele revyen. Når kristenrussen i sketsjen «Krussebussen» får hele rommet til å hoppe i takt, er responsen fra publikum av sjelden høy kaliber. Det verdsettes også at man innledningsvis får et kræsjkurs i Trondheims kristne miljø, det blir en kjekk utstrakt hånd til utenforstående.

Humoren i revyen spenner bredt, men kan til tider være så ensformig og forutsigbar at kristenrevyen blir noe klisjéaktig. I nummeret «pastorsønn», som spøker med unge ekteskap i kristne miljøer, fungerer humoren godt. Dessverre blir det litt for mye gjenbruk av denne humoren. Eksempelvis føles tematikken allerede godt utspilt når det på tampen av revyen presenteres et nummer som skildrer to nygifte unge kristne på bryllupsnatten.

Forutsigbarheten gjentar seg i sketsjen «Trondheim ZOO», hvor flere av byens campuser parodieres. Stereotypiene er så lavthengende og forutsigbare at det mister noe av slagkraften. Det er dog verdt å nevne at sketsjen henter seg dramatisk inn på slutten, hvor siste stopp for de besøkende til Trondheim Zoo er en av de sterkeste avslutningene i revyen.

I flere av innslagene er timingen vanvittig sterk. Sketsjene om forræderen ved det siste måltid, den evige studenten og ordet swing sin doble betydning er alle numre som etterlater både meg og publikumet med en god latter.

Revyen lener seg på internhumor om kirkelivet. Det kan føre til at utenforstående, som ikke var flinkest på søndagsskolen, kan oppleve at poengene glipper.

I tematikken holder også kristenrevyen seg stort sett på trygg grunn. Revyen leker med forutinntattheter, men stopper før det blir ubehagelig. Det gir et inntrykk av at Buss for korstog ikke helt tørr å mene. En tydeligere brodd savnes når revyen adresserer ikke-kristne i sketsjen «Gjøre kristenting». 

Den gjennomgående røde tråden i revyen, med korsfareren som blir tatt med frem i tid til dagens kristen-Norge, er en ypperlig mulighet til å adressere utviklingen kristendommen har hatt og veien videre. Dessverre kommer ikke dette frem. 

Et ønske for neste års revy er en tydeligere skildring av hvordan det er å være ung kristen i møte med resten av studentlivet og situasjonene, spørsmålene og konfliktene dette kan medbringe. Særlig for en publikummer med lite kjennskap til miljøet er det spennende å få innblikk i situasjoner, spørsmål og konflikter dette kan medbringe.

Buss for korstog er en revy stappet med spilleglede, humor og talent på flere fronter. Ensemblet leverer på høyt nivå. De utmerker seg spesielt på det musikalske og den upåklagelige dynamikken som skapes med publikum. Selv med en gjengående og forutsigbar humor, er det totalt sett en revy som underholder mye. Kristenrevyen er en suveren start på årets revysesong.

 LES OGSÅ:  Marty Supreme, en skruball av ambisjon og arroganse