Under Dusken tar tempen på sommerens festivalmote
Fra stekende sol på Ekebergsletta til trøndersk regn på Lade: Er det mer ved festivalmote enn svarte støvler og støvletter?
Når semesteret er ferdig og pilsen ikke må drikkes i hui og hast mellom forelesninger, får moten mer tid til å skinne. Ut med den slitte joggebuksa du har bodd i hele eksamenstiden og inn med fargene, eksperimenteringen og moroa.
Ingenting fanger dette klesskiftet så godt som festivalmoten. Vi tok turen ut til gresslettene i Oslo og Trondheim for å høre hva folk går med i sommer.
Helvetes varmt på Tons of Rock
På Ekebergsletta i Oslo står utfordringene i kø når varmegradene begynner å tikke opp mot trettitallet. Likevel er folkemengden i stor grad kledd i mørke farger og lag på lag.
Noen har allerede kapitulert for varmen og viser stolt frem sitt flunkende nye skille. En av dem er festivalgjengeren Vaike.
– Jeg tenker med en gang på komfort, forteller hun.
– Det kommer til å være dritvarmt, og jeg orker ikke å dø av heteslag med det aller første. Og så er alle klærne mine emo uansett, så jeg har troen på at jeg kan lage et antrekk som gjør at jeg overlever.
Ved siden av står Sigmund, som nikker og kommer med et kontant råd til fremtidige festivalgjengere.
– Det er alltid mye varmere enn du tror. Kle deg etter forholdene. Ikke ta på deg lange, svarte jeans og en hettegenser. Du kommer til å dø.
På Tons of Rock lever den tradisjonelle metal-uniformen i beste velgående: band-t-skjorter, flanell, «battlejackets» fulle av lappemerker og tunge støvler. Men selv innenfor en etablert subkultur er ønsket om å skille seg ut sterkt.
– Alle går med Iron Maiden på Tons of Rock. Så jeg skal gå med noe som ingen har sett, slik at jeg stikker ut.
For andre er antrekket et langtidsprosjekt. Alex viser frem sin battlejacket, som er dekket av merker.
– Jeg kjøpte de fleste for tre år siden, og så har jeg kjøpt noen nye lappemerker etter hvert. Det er egentlig bare å kjøpe lappemerker når jeg er på Tons.
De forklarer at vestene fungerer som dagbøker over konsertene og festivalårene som har gått, og at de nok blir å se igjen neste år, med enda flere merker fra konserter som har vært.
Lite midnattsol på Neonfestivalen
Tar man turen til Lade idrettsanlegg i Trondheim, er uttrykket et helt annet. Neon er mer pop-orientert, fargene er lysere og uttrykket mindre bundet til én spesiell subkultur.
Likevel er det ikke mangel på planlegging. Her er fargekoordinering, knæsjfargede topper og monokrome antrekk dominerende.
– Jeg ville ha litt rosa, for jeg er veldig glad i rosa generelt. Så da ble det en rosa topp, forklarer festivalgjengeren Mathea.
Matilde ved siden av har gått for en strammere fargepalett.
– Helhvitt. Jeg vil liksom være helt ensfarget.
Mens hetebølgen herjet på Tons of Rock, var det andre bekymringer som meldte seg i Trondheim. Her dreier samtalene seg om værmeldingen, frykt for at sminken skal renne bort, og faren for at hvite klær skal bli ødelagt.
– Vi er redde for sminken vår, så vi vurderer å kjøpe oss regnponcho nå, innrømmer Andrea mens trønderværet truer i bakgrunnen.
For mange på Neon er festivalen en etterlengtet mulighet til å pynte seg mer enn hverdagen tillater.
Festivaldeltakeren Astrid oppsummerer: – Jeg vil jo kle meg mer gøy på festival enn det jeg gjør til vanlig.
Fra praktisk til estetisk
Norsk festivalmote har gjennomgått en enorm forandring de siste tiårene. På 1990- og 2000-tallet var praktiske valg som gummistøvler, slitte jeans og allværsjakker standardutstyr på festivaler som Quart og Øya.
Utover 2010-tallet skylte en bølge av bohemsk Coachella-estetikk innover landet med blomsterkranser og frynser.
I dag formes moten i stor grad av Tiktok og Instagram. Trender beveger seg raskt, og grensene mellom ulike subkulturer viskes ut.
Når festivalgjengerne blir spurt om de følger trender slavisk, svarer de fleste nei – men med et lite forbehold.
– Jeg går mest i det jeg syns er kult. Men er det trender jeg syns er kule, så slenger jeg meg på det, sier festivalgjengeren Joakim.
