Samfundetleder:

Er du helt sikker på dette her?

… sang Jokke i 1994. Nå ønsker vi å stille det samme spørsmålet om studentpolitikkens flaggskipssak, nemlig kravet om å øke studiestøtten til 1,5 G.

Publisert

Studentersamfundet i Trondhjem mener studiestøtten bør økes til 2 G, gitt en resolusjon vedtatt i Storsalen i september 2022. Deler av dagens styre, undertegnede inkludert, mener imidlertid at det er verdt å vurdere andre måter å forbedre studentenes økonomiske hverdag på.

La oss gjøre et grovt regnestykke. Det finnes omtrent 300 000 studenter i Norge. Hvis vi antar at to tredjedeler av dem mottar full studiestøtte fra Lånekassen dette studieåret og kvalifiserer til at 40 prosent av støtten blir omgjort til stipend, betyr det at 200 000 studenter mottar 68 000 kroner i stipend.

Hvis de heller skulle mottatt støtte tilsvarende 1,5 G med samme grad av stipend, ville hver av disse 200 000 studentene mottatt 81 900 kroner i stipend. En økning på 14 000 kroner per student i kostnader, gitt at resten av økningen skal betales tilbake når studiene er ferdig. Totalt vil det koste omtrent 2,8 milliarder kroner i året å øke støtten til 1,5 G.

Dette er ikke et nøyaktig regnestykke, men vi må uansett huske på at det koster penger å øke studiestøtten. De pengene kan brukes annerledes for å minske studenters økonomiske utfordringer, framfor å utstyre dem med mer penger til å håndtere de samme utfordringene.

Det er fristende å tenke på hvor billige landets studentkantiner kan bli med en liten milliard i subsidier, eller hvor drastisk en kan styrke studentfrivilligheten om tilskuddsordningene ble tilført noen hundre millioner i øremerkede midler.

Slike prioriteringer vil trolig også føre til mer sosiale studenter som oftere tar middagen i fellesskap på campus, og som i enda større grad deltar i verv fordi studentorganisasjonene blir mer livskraftige og slipper å bekymre seg for egen økonomi.

Et annet poeng er at en betydelig økning i studiestøtten kan tenkes å øke prispresset i leiemarkedet, i hvert fall i de byene der leieprisene allerede er høyest. Kyniske utleiere kan skru til prisene enda mer når man vet at studenter får merkbart mer penger mellom hendene.

Det behøves i hvert fall noen grundige analyser på hvorvidt økning i studiestøtte vil presse opp prisene i leiemarkedet betraktelig, før jeg helhjertet kan stille meg bak kravet om 1,5 G. Kanskje er det lurere å bruke pengene på å virkelig få fart på bygging og restaurering av studentboliger.

Avslutningsvis er det kjedelig, men viktig å huske på at en økning til 1,5 G i studiestøtte også fører til at alle studenter får mer lån og gjeld som en vakker dag må betales tilbake. Ved å styrke ordningene i studiehverdagen slipper man det problemet.

Det viktigste poenget her er imidlertid at saken om 1,5 G er mer nyansert enn man får inntrykk av når man leser erklæringene til studentpolitikken i Norge. La oss dissekere nyansene i Storsalen på Samfundsmøte den 17. oktober.

Powered by Labrador CMS