Både fremtidshåp og KI-bekymring fyller Storsalen i studentenes møte med ministrene
Studentersamfundet inviterte studenter til KI-debatt i storslått selskap.
Til lyden av «Mitt valg» med Candiss ble statsminister Jonas Gahr Støre og digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen geleidet inn til Storsalens forventningsfulle publikum. Digitalisering og KI-bruk stod på dagens agenda. Kveldens ordstyrere var Samfundets styre ved leder Ulrik Dager Sneve og temaansvarlig Even Ljosland Dalaker.
Regulering av KI
Støre og Micaelsen møttes i Storsalen for å diskutere regulering av KI. Støre poengterer at selv om antagelser om videre KI-utvikling er spekulative, er det viktig å vurdere reguleringstiltak.
– Dette blir omtalt som en ny industriell revolusjon, og vi skal ikke frykte ny teknologi. Vi har allerede sett positive bidrag fra KI i blant annet helsesektoren. KI er ikke enten eller, det er både og.
Samtidig anerkjenner Støre at KI kommer med store risikoer. Han påpeker varslingen fra Anthropic AI, verdens største KI-selskap som står bak blant annet Claude, om muligheten for at KI-modeller bryter ut og skader stater og bedrifter.
– Tek-gigantene er inneforstått med at det er risikoer, og det har de forklart til Trump. Det er også på grunn av dette at jeg og Finlands statsminister Alexander Stubb har initiert et internasjonalt opprop for regjeringer angående regulering av KI, forteller Støre.
Studentersamfundets nylige forbud mot smartbriller blir også tatt opp, og her skiller Micaelsen seg fra sin forgjenger Karianne Tung som ikke ville forby enkeltgjenstander.
– Vi trenger en offentlig samtale om det. Vi tenker ikke at et salgsforbud kommer til å fungere, men vi har heller et slags normativt mål om at der vi oppholder oss, der barn og unge oppholder seg, så trenger vi ikke smartbriller, sier Micaelsen.
Digitaliseringsministeren sammenligner det med det å sitte på bussen og se på en video med høy lyd; da mangler man rett og slett dannelse.
– Det er mye man kan si om teknologi, men det siste vi trenger er uvettig bruk av det, sier han.
KI og digitalisering i skolen
Bruk av KI i grunnskolen var også på agendaen i Storsalen. Dilemmaet var hvilken rolle kunstig intelligens skal spille i den norske skolen. Ministrene ble spurt om hvordan de yngste i samfunnet skal læres opp i trygg KI-bruk.
– Fra første til fjerde klasse har ikke elevene behov for å bruke KI i det hele tatt, konstaterer Støre bestemt.
Med en alvorstung tone beskriver statsministeren resultatene fra den nyeste Pisa-undersøkelsen. Støre uttrykker bekymring for resultatene og legger vekt på resultatene rundt leseforståelse.
– Det er urovekkende at resultatene for lesing faller, særlig blant unge menn, sier Støre.
Støre mener nemlig at vi har et stort ansvar for å sikre gode lese-, skrive-, og matematikkferdigheter i grunnskolen. Selv om dette bør læres med penn og papir, erkjenner han at det er nødvendig med opplyste elever innenfor KI-feltet.
– Gradvis skal man lære å ta i bruk digitale hjelpemidler, og man bør beherske dette rundt ungdomsskolen og videregående, påpeker statsministeren.
Digitaliseringsministeren støtter Støres standpunkt ved spørsmål om elevers skriveprosess. På én side får elevene oppfordring om klok KI-bruk i skriveprosessen, og samtidig er retningslinjene noe uklare.
– Vi er i en overgangsfase, og det er vanskelig å si noe om hele skapeprosessen. Jeg mener dette er en samtale vi bør ha med dem som underviser, poengterer Michaelsen.
Et arbeidsmarked i endring
Ved spørsmål fra salen kommer det frem at studentmassen bekymrer seg for utviklingen i arbeidsmarkedet, hvor man nå har sett at flere hundre årsverk kuttes når arbeidsoppgavene effektiviseres ved hjelp av KIKI, uten at arbeidermassen er beskyttet.
Micaelsen forklarer at han godt forstår at unge i utdanning er bekymret, men at dette i hovedsak er enkelttilfeller og enkeltvirksomheter.
– Det er jo litt som kanarifuglen i gruva. Man må forberede seg på at arbeidslivet er i endring. Men det er ikke mulig å se at KI har en betraktelig effekt på sysselsetting og arbeidsmarked, sier digitaliseringsministeren.
Han legger også til at vi skal ta det med ro, fortsette å utdanne oss og lære oss nye ting. Støre vil også tilføye at hva vi kommer til å gjøre om ti til femten år skal vi ikke bestemme, og at det skal vi være glade for.
Studentene er også bekymret for hvilken plass kreative yrker vil få i arbeidsmarkedet i møte med kunstig intelligens. En fotostudent fra salen spør ministrene direkte:
– Vil de kreative yrkene beskyttes?
Her er ikke digitaliseringsministeren bekymret, men mener heller at mennesker med kreativitet og kompetanse blir satt pris på og vil klare seg fint.
– Vi er i en brytningstid, men jeg tror at det framtiden vil være etterspørsel etter skaperevne, sier Micaelsen.
Støre er enig og sier at KI vil reguleres. Han foreslår å innføre stempler eller vannmerker.
– Folk vil ha noe menneskelagd. De vil ha noe genuint og ekte. Jeg tror ikke at det kunstige kan erstatte dette, forklarer statsministeren.
Oljeborring i Arktis og strid med EU
Olje og gass ble relevant igjen da regjeringen åpnet for utvinning i Arktis tidligere i høst, noe mange reagerer på. Særlig planleggingen av Wisting-feltet, som ligger 300 kilometer nord for Nordkapp, har blitt kontroversielt.
Støre forsvarer dette med at verden fortsatt kommer til å trenge olje etter 2050, men at det kommer til å gå mindre til forbrenning. Han påpeker også utviklingen av karbonfangst og lagring som banebrytende teknologi.
– Vi ser at grønn energi er på vei opp, og fossilt er på vei ned. Dette er en god utvikling som Norge bidrar til. Likevel kommer verden til å trenge olje etter 2050. Militæret, biokjemi og industri bruker olje til flere formål enn bare forbrenning.
Han løfter frem Norge som et bedre alternativ enn andre oljeprodusenter.
– Etter at Russland invaderte Ukraina, så trengte Europa mer energi. I tillegg ønsker medlemsstatene i EU at Norge skal fortsette å eksportere olje og gass fordi vi er en stabil og langsiktig handelspartner.
Kritikere i salen påpeker at EU ikke ønsker utvinning i Arktis på grunn av klimaendringer, men Støre utdyper at Norge skal nå klimamålene sine sammen med EU og være utslippsnøytral innen 2050.
– Vi har et godt samarbeid med EU for å kutte utslipp, og vi kommer til å nå klimamålene vi har satt. Vi har den mest utslippsvennlige olje og gassen på markedet, og vi er også et demokrati.
Er det håp?
Statsministeren avslutter med et håpefullt budskap ved spørsmål om hva vi kan gjøre i Norge for å forhindre å bli en så polarisert nasjon som USA med et like opphetet debattklima.
– Vi ser jo med skrekk på debatter fra utlandet. Jeg liker å si at jeg har politiske motstandere, men ingen fiender.
Støre mener dette handler om at vi har en helt annen debattkultur i Norge og har klokkertro på at vi vil klare å beholde dette.
– Jeg har alltid trodd på at man må ha håp, og ikke bare håp for seg selv. Dette vil gjøre oss bedre stilte til å stå imot polariseringen.
