PÅ TOPP: Ulrik nyter utsikten fra Det runde rødes tak.

Fra utsiden til toppen av Samfundet

Første gang Ulrik Dager Sneve søkte verv på Samfundet ble han ikke tatt opp. Nå har han overtatt sjefsstolen.

Publisert

Flagget stiger sakte til værs mens korpsmusikken runger ut over byen. 

Fra toppen av Samfundet ser man Festningen, Nidarosdomen og elven som slynger seg gjennom byen. 

Omringet av festkledde studenter og med Trondheims severdigheter som bakteppe, kjenner Ulrik på alvoret i det som venter. 

Etter flere timer med sang, taler og drikking blir lederklubben høytidelig overrakt fra avtroppende leder Birk Cock Aschjem til sin nye vokter. 

– Mitt navn er Ulrik Dager Sneve, og jeg er medlem og leder av Studentersamfundet i Trondhjem, sier han fra talerstolen.

Nå er festen virkelig i gang.

Fra lek til alvor

Den ferske samfundetlederen fikk raskt merke at vervet innebærer mer enn bare fest og moro. Samfundet saksøkes for 35 millioner kroner av entreprenøren bak nybygget og rettssaken startet 18. mai.

– Jeg satt med en dundrende hodepine da jeg ble ringt av Adressa for en kommentar, sier 25-åringen. 

Et søksmål på 35 millioner er en tung velkomst for en fersk leder, men Ulrik har hentet trygghet i tanken på hvem som satte ham der.

– De siste månedene har jeg fått banket inn i hodet at det er medlemmene som har valgt meg. Det mandatet gir meg legitimitet, slik at jeg kan ta den beslutningen jeg tror er riktig. 

Betatt og avvist

SKALA: Det var Ulrik som kom med navneforslaget til Samfundets konsertsal Skala.

Ulrik hadde sitt første møte med Samfundet våren 2022, da pandemirestriksjonene endelig var opphevet og øltørste studenter igjen kunne innta det runde røde. 

– Det var en syk opplevelse. Hele huset var stappa!

Bærumsgutten hadde tidligere vært litt på byen i Oslo, men det var på Studentersamfundet i Trondhjem han fant tilhørighet. 

– I Oslo var det mer bråk og krangling i køen, mens her virket alle så blide. Det føltes veldig trygt. 

Den kvelden ble starten på et eventyr som skulle definere studietiden hans i bartebyen. 

– Jeg var i Trondheim på besøk hos broren min, som fortalte at det var frivillige som drev huset. Jeg skulle begynne å studere til høsten, men allerede da bestemte jeg meg for å søke Samfundet.

Veien inn i frivilligheten begynte med motgang. Da han søkte den høsten ble han ikke tatt opp. 

– Det var surt og jeg var ganske bitter. «Jeg skal faen ikke på Samfundet igjen»,  tenkte jeg, men etter et par uker var jeg tilbake.

Semesteret etter søkte han Lørdagskomiteen – og kom inn. 

– Da var jeg superklar og hadde fjerna alt annet fra kalenderen. En brannfakkel jeg har er derfor at alle burde oppleve å ikke bli tatt opp, sier Samfundetlederen humoristisk.

Lørdagskomiteen planlegger og gjennomfører arrangementer på Samfundet på lørdager. Ulrik fikk etter hvert også prøvd seg som internansvarlig og senere som nestleder i gjengen. 

– I tre år var det Lørdagskomiteen for alle penga.

Samfundet trumfer studier

LABYRINT: I løpet av tre år i Lørdagskomiteen har Ulrik oppdaget noen snarveier.
VEIEN OPP: Ulik har klatret Samfundets interne karrierestige, fra å bli avvist til å være dets høyeste leder.

Etter utallige timer som frivillig kjenner Ulrik labyrinten bak de røde veggene godt. I de siste månedene har han blitt ekstra fortrolig med rommet vi sitter i nå.

– Det er her, på det halv-ovale kontoret, at styret til Samfundet sitter.

Nå i slutten av mai har Ulrik nettopp levert bacheloroppgaven i historie. Hans andre, etter én i statsvitenskap.  

– Det neste året tar jeg nok bare noen enkeltemner for å få litt studiestøtte. Det må ikke bli for spennende, for da bruker jeg tid på det og ikke vervet. 

I det neste året skal hovedfokuset være Samfundet, ikke studiene. 

– Jeg har gjennom hele vervperioden på huset følt at det er utfordrende å balansere tiden. Selv om det nå blir mer verv, blir det mindre studier. 

Også denne våren tok han færre studiepoeng, for å ha tid til de første månedene av et eventuelt lederverv.

– Det var som medlem av tellekorpset på ledervalget i 2024 at jeg selv bestemte meg for at jeg en gang ville stille. Siden da har jeg visst at Samfundet ville ta prioritet dersom jeg ble valgt. 

Valgkake 

Sitt eget ledervalg beskriver han som en unik opplevelse. Dagen startet han med eksamen på NTNUs gudsforlatte lokaler på Sluppen. 

JA, VI ELSKER: Ulrik ble innsatt som Samfundetleder på selveste nasjonaldagen.

– Noen timer før valget var jeg skikkelig nervøs, virkelig helt kake. Men da vi kom litt i gang var det egentlig ganske gøy. 

Hjemme på Østlandet fulgte foreldre og besteforeldre valget direkte på Youtube. 

– De har ikke så mye tilknytning til Trondheim, så det var først da det gikk opp for dem at det er litt mer enn en ølkjeller og noen konserter i ny og ne.

Et av Ulriks valgløfter var å ikke legge bånd på frivilligheten. 

– Kjøreplaner er ofte bare spill for galleriet, og så flyter det ut. Folk er gira, så man løser det. 

Han vil ikke innføre nye regler eller prosedyrer for driften av Samfundet.

– Frivillig arbeid skal organiseres mer kaotisk og irrasjonelt enn betalt arbeid. Det er noe av sjarmen. 

Demokratiet som krever mer

Fra talerstolen lovte han også å diskutere bolig-, klima- og lokalpolitikk, med en nær vinkling. 

 – Jeg tror at alle som stiller til leder ønsker å skape mer engasjement blant studentene, sier Ulrik. 

Fra statsvitenskapen har han tatt med seg teorier om hva et demokrati bør kreve av borgerne sine. 

– Jeg tror demokrati betyr mer enn bare å avlegge en stemme hvert fjerde år. 

RUNDE RØDE: Ulrik ble forelska i Samfundet etter første møte.

Å bidra til dette demokratiet er hovedgrunnen til at han ønsket å stille til leder. 

– Drømmen min er at Samfundet skal være en arena for deltakelse og diskusjon. 

Ulrik tror studentengasjementet må bygges sten på sten, med kule innledere og saker som kjennes nære. 

– Og så kan man kanskje tillate seg å være mer kritisk overfor mennesker med makt. Det er gøy om man kan sitte med en øl å hånda og stille en minister et spørsmål direkte. 

Engasjement kan også vekkes med aksjoner, mener han. 

– Det er helt unikt å kunne gjøre det med organisasjonen i ryggen, i kraft av at man er leder.

– Jeg har aldri fått så mye gåsehud

Ulrik har engasjert seg i ungdomspolitikken som medlem av Unge venstre siden Parisavtalen i 2015. 

– Klima og miljø var min politiske vekkelse. Jeg står opp hver dag og tenker at nå haster det. 

LUFTIG: Ulrik valgte å sikte høyt og stilte til Samfundetleder.

Han håper at klimakampen kan bli en større del av studentenes bevissthet.

– Det skal være noe man føler på, ikke bare tenker over. Derfor har jeg lyst til å vinkle litt mer mot opprør og protest. 

Tekniske debatter, for eksempel om hvilke energiformer som lønner seg mest, tror han kan være demotiverende. 

– En student bør i utgangspunktet ha større idealer og vyer enn de som er eldre. 

Han har selv kjent hvordan Samfundet kan tenne klimahåpet, som da klimaaktivist Gina Gylver gjestet et Samfundsmøte i våren 2025. 

– Hun talte om at samfunnets klimaengasjement hadde dabbet av i forbindelse med pandemi og krig, men at det ville ta seg opp igjen. Jeg kjente meg veldig igjen i det og følte at hun talte direkte til meg. 

Deretter fremførte Knauskoret «Runaway» av Aurora a cappella.

– Jeg har aldri fått så mye gåsehud; det var helt magisk. Det ble noe eksistensielt over det, med kunst som hjelpemiddel. 

Motvekten til ensomhet

Engasjement lar seg ikke alltid vekke, men Ulrik tror ikke at et arrangement trenger et politisk budskap for å ha god politisk kraft. 

Han ser på Samfundet som en viktig motvekt til algoritmer, skrolling og ensomhet.

– Å dra på en konsert eller fest og møte folk man ikke kjenner er bedre enn å sitte hjemme og skrolle på helsevideoer, både for folk og for demokratiet. 

Ulrik merker selv at årene på Samfundet har gjort ham til en mer sosial person. 

FLOKKDYR: Etter mange år i studentfrivilligheten foretrekker Ulrik å være med andre framfor å være alene.

– Jeg bruker mindre tid på interesser man dyrker på egen hånd, fordi jeg heller vil henge med folk. 

For ham er noe av det fineste med frivilligheten all tiden folk øser inn i Samfundet. 

– Vi ser hverandre i øynene og skjønner at vi kollektivt bruker altfor mye tid her. Og man er inneforstått med at skolearbeid må tas igjen en annen gang. 

Det er ikke noe som skremmer Ulrik – tvert imot. 

– Jeg er veldig redd for den dagen det ikke er så mye sosialt. Som voksen blir det vel nok av kvelder alene foran tv-en. 

Ett unntak finnes: sykkelritt. Da tar han seg gjerne tid foran tv-en. 

– Det man må forstå er at sykkel er en lagsport. Da blir det mye morsommere å se på. I et ritt kan ikke alle vinne, men alle lagene prøver å nå sine mål. 

Og likhetene mellom sykkelsporten og Samfundet er flere enn man skulle tro. 

– Norge har et lag, Uno-x mobility, som gjør det veldig bra for tiden. De er sponset av Reitan, akkurat som oss. 

Selg tv-en og bruk pengene på øl

SKÅL: Ulrik råder studentene til å selge tv-en og bruke pengene på øl.

Leser du dette som fersk student i byen, har samfundetlederen et budskap til deg.

– Når fadderukenes intense sosialisering er over og man endelig har kommet i gang med skolearbeidet, så må man kjenne etter om man er travel. Er man ikke det, så må man gjøre noe. 

Som student skal man nemlig være travel, mener samfundetlederen.

– Et konkret råd er å selge tv-en og bruke pengene på øl. Det er tv i daglighallen, sier han og ler. 

Rådet gjelder ikke bare andre, ordene har knapt falt før samfundetlederen reiser seg.
– Vil dere forresten ta en øl, spør han og turen går videre til Daglighallen.







Fem kjappe: Samfundet-utgave

Hva er ditt favorittarrangement på Samfundet?

– 23:59-konsertene, særlig når vi har det på torsdager. Tidlig helg!

Hva er det verste med Samfundet?

– Jeg hater silent disco. Headsettene er ekle og svette, og det er jo mye kulere å se folk som lager musikk. Lukten fra pissoarene etter de har stått tørre en hel sommer er en god andreplass. 

Hva er det flaueste du har opplevd på Samfundet?

– En gang skrev jeg Erlend og Sigurd på alle artistpassene til Erlend og Steinar. Jeg ble forvirret av den serien Sigurd fåkke pult.

Hvis du skulle vært et dyr, hva ville du vært?

– Et flokkdyr, for eksempel en sebra. Sammen med samfundets 18 000 medlemmer vandrer jeg av gårde på savannen.

Hva er noe folk kanskje ikke vet om deg?

– Det var jeg som fant på navnet til Samfundets konsertlokalet Skala. Det er oppkalt etter konserthuset La Scala og gir assosiasjoner til en toneskala. Skala er dessuten perfekt for en konsert for liten for Storsalen og for stor for Vuelie, og utfyller dermed skalaen. Jeg tar gjerne imot bevismateriale fra tidligere leder Astri Elgethun eller noen andre i hennes styre som organiserte navngivningsprosessen. 








Powered by Labrador CMS