Det er på tide å ta stilling til EU-spørsmålet igjen

Køen av land som ønsker medlemskap i EU, og som banker på døren i Brussel, har vokst i de siste årene. Ukraina og Moldova er blant dem som håper på en plass i unionen. Nå reises spørsmålet igjen: Er det Norges tur?

For første gang på flere tiår diskuteres ikke bare fordelene ved å stå utenfor, men også kostnadene. I en tid preget av krig, økonomisk uro og nye sikkerhetstrusler, står vi overfor et reelt veivalg: Skal vi fortsette som en selvstendig nasjon på utsiden, eller skal vi tre inn i det europeiske fellesskapet?

For vår generasjon er dette en ny debatt. Vi har aldri fått stemme over EU-­spørsmålet, kun arvet meninger og myter fra foreldre og besteforeldre. Likevel er det vi som skal leve lengst med konsekvensene av et eventuelt medlemskap, eller fraværet av det.

Nei-siden advarer mot å gi fra oss selvstyret til et byråkratisk system som ofte kan virke tungrodd og fjernt. Jasiden peker på at vi allerede er tett vevd inn i EU gjennom EØS-avtalen, og at innflytelse krever deltakelse. Mellom disse to ytterpunktene ligger et stort spørsmål om hvem vi ønsker å være som land, og som generasjon.

Tall viser at unge nordmenn er mer skeptiske til EU enn resten av befolkningen. Kanskje er det fordi vi aldri har hatt grunn til å se nærmere på hva et medlemskap faktisk innebærer. Eller kanskje er det fordi vi har vokst opp i en tid der verden har virket trygg og fellesskap på tvers av landegrenser mindre nødvendig. 

Nå er tiden inne for å løfte blikket igjen. Europa er i end-ring, og det samme er Norge.

På Studentersamfundet denne uken arrangerer vi EU-uken. Her kan du som student komme og lære, både om hvordan debatten var på 90-tallet, og om hva som er annerledes nå.

På lørdag 8.november møtes vi til debatt. Der får du som student muligheten til å høre, mene og ta stilling. For kanskje er det nettopp vår generasjon som en dag skal svare på spørsmålet:

Vil vi være med i EU eller stå utenfor når døren åpnes igjen?