Studentkost

Seigt, søtt og salt: En kjærlighetserklæring til bagelen

Fra egen fagforening til masseprodusert favoritt. Dette er bagelenes lange reise til mitt kjøkken.

Tuva Martine Ambjørseiet Tuva Martine Ambjørseiet Tuva Martine Ambjørseiet Journalist og fotograf

Lea Lauvland Longva Lea Lauvland Longva Lea Lauvland Longva illustrasjon

Publisert 24.02.2024 - 13:01 Sist oppdatert 24.02.2024 - 13:05

Bagel: Via engelsk bagel, fra jiddisk beygel, trolig fra middelhøytysk böugel – ‘ring, armring’.

Den første bruken av det polske ordet bajgiel stammer trolig fra tidlig 1600-tallets Kraków. Enkelte kilder tyder på at bakverket også kan ha blitt laget i Tyskland allerede før dette.

Med jødisk forflytning til USA på begynnelsen av 1900-tallet ble det ringformede bakverket populært også i New York City. Lenge var det Bagel Bakers Local 338 som hadde kontroll på områdets bagelproduksjon. Dette var en fagforening bestående av omtrent 36 bakerier, og som begrenset produksjonen til kun de profesjonelle. På 1960-tallet kom imidlertid bagelmaskinen og det ble slutten på fagforeningen. Nå kunne alle bakerier forme perfekte bageler, og dette i mye større skala.

Jeg har alltid hatt en kjærlighet for de seige, men myke smultringlignende rundstykkene. Men det var først under en tur til verdens bagelhovedstad, New York City, at kjærligheten blomstret for fullt. Plutselig var Hatting-pakken som jeg kjente og elsket, ikke lenger så mye å skryte av.

Det finnes selvfølgelig steder å få kjøpt en bagel som innfrir alle kravene her i Norge også. For lommebokens skyld skjønte jeg likevel fort at dette ikke var en bærekraftig løsning. Jeg måtte ta saken i egne hender. Med det endte jeg opp i Pinterest sin jungel av oppskrifter.

Her var det bare å velge en oppskrift og sette i gang. Den første testen var ingen suksess. Konverteringen mellom amerikanske og norske måleenheter gjorde meg utålmodig. Enkelte steg i oppskriften skulle også vise seg å gjøre meg komplett forvirret.

Etter å ha testet flere ulike oppskrifter vil jeg nå våge å si at jeg har fått litt dreisen på det. Selvfølgelig vil det alltid være forbedringspotensial når det kommer til formgiving. Jeg vil likevel påstå at dersom du følger denne oppskriften til punkt og prikke, vil du ha en lunsj som kan misunnes hele uken.

Oppskriften tar 3 timer og gir 16 bagels.

LES OGSÅ: Ferskt steinalderbrød

Ingredienser

1 kg hvetemel

1 pakke tørrgjær

1 ss sukker

6 dl vann

1 egg til pensling

Valmuefrø til topping

Fremgangsmåte

1. La tørrgjær og sukker løse seg opp i lunkent vann i omtrent fem minutter.

2. Ha blandingen sammen med melet.

3. Kna deigen sammen. Den kan godt være litt klissete.

4. La deigen heve til dobbel størrelse.

5. Del deigen opp i 16 like store deler, og trill dem til runde boller. Ha litt mel på fingrene og lag et hull i midten av hver bolle. Form dem så de ser ut som smultringer.

6. La dem etterheve i omtrent en halvtime.

7. Kok opp omtrent én liter vann. Senk hver bagel ned i vannet, og la dem koke i ett minutt med hver side opp. Dette er steget som lenge stoppet meg fra å ta bagel-lagingen til eget kjøkken. Men etter å ha senket første bagel ned i vannet, skulle det vise seg å være lettere enn fryktet.

8. Legg bagelene på et stekebrett, og la dem hvile i ti minutter.

9. Pisk et egg til å pensle med. Strø over ønsket mengde valmuefrø.

10. Stek på 200 grader i omtrent 20 minutter.

11. Nyt med kremost, avokado og alfalfaspirer, eller annet ønsket pålegg.