Alternative proteiner – fra nisjesak til klimaløsningen

Alternative proteiner er matvarer som er produsert for å erstatte animalske produkter i dietten – som plantebaserte proteiner, proteiner produsert gjennom fermentering og proteiner fra dyreceller.

Studentene Amalie Farestvedt og Magnhild Tansem grunnla organisasjonen The NTNU Alt Protein Project i 2022 for å øke bevisstheten for alternative proteiner blant studenter og forskere på NTNU.

– Målet med prosjektet er å bygge  opp fagfeltet rundt det, forteller Tansem.

Produksjonen og forbruket av dyrekjøtt forårsaker høye CO2-utslipp og bidrar til klimaforandringer. Begge studentene er derfor opptatt av å finne et alternativ for animalske produkter uten at folk må gå ned i livsstandard.

– I stedet for å be alle om å kutte ned i kjøttforbruket kan man lage alternativer som smaker like godt, er billigere og kan brukes akkurat som vanlig kjøtt, sier Farestvedt.

Mens alternative proteiner virker som en bra løsning på problemet, har ikke forskningen og produksjonen av alternativene kommet langt nok. 

– Dette er et nisjefelt, men vi tenkte at vi kunne påvirke utviklingen hvis vi organiserer det selv, forklarer Farestvedt.

Med dette som mål begynte prosjektet å organisere foredrag og andre arrangementer for å samle interesserte folk, inspirere dem til å forske på alternative proteiner og promotere fordeler over «vanlig» kjøtt, som helse og dyrevelferd.

LES OGSÅ:  Klimaengasjement skal ikke lenger føles ensomt. Det skal «Den grønne studentbevegelse» sørge for

Bærekraft og helse

Laura García Calvo jobber i matforskningsinstituttet Nofima og forsker på teknologier som kan brukes i produksjon av alternative proteiner. Det inkluderer blant annet forskjellige former for fermentering med gjær, muggsopp og genredigerte mikroorganismer.

Bærekraft og mattrygghet er noen av grunnene til at forskningen er så viktig.

– Forskningen peker på at produksjon av alternative proteiner kan føre til mindre bruk av areal, vann, energi og lavere produksjon av klimagasser, sier García Calvo.

Hun utdyper at en stadig økende verdensbefolkning, klimautfordringer, og internasjonale konflikter som truer handel og økonomi krever diversifiserte teknologier i matproduksjonen og trygge proteinkilder.

Samtidig kan høyt forbruk av kjøtt påvirke helsen og være knyttet til negative helseeffekter som kreft.

– En måte å minimere helserisiko på kan være å diversifisere kostholdet og erstatte noen kjøttproteiner med alternative proteiner, forklarer García Calvo.

Stort forskningsfelt

Likevel er det mange spørsmål som forskningen fortsatt er opptatt av å finne svar på.

– Det trengs mer forskning på hvordan helsen påvirkes av økt forbruk av alternative proteiner og hvilke risikoer som er koblet til disse nye ingrediensene, sier García Calvo.

Ved siden av mulige helseproblemer er det også flere spørsmål rundt bærekraft og økonomi som forskere jobber med.

– En bærekraftig produksjon av alternative proteiner er avhengig av innsatsfaktorer som energibruk, bærekraftige næringsstoffkilder til dyrkningen av proteiner og hvordan biprodukter og avfall håndteres, forklarer García Calvo.

Hun peker dessuten på at noen av disse metodene er relativt nye på markedet med tanke på matproduksjon og må bli vurdert ved oppskalert produksjon og forbruk.

– Det er viktig å vurdere hvordan økt produksjon og forbruk av alternative proteiner kan påvirke samfunnet rundt temaer som jobbsikkerhet, konsumeraksept og etikk, legger hun til.

Gode alternativer heller enn tvang

Selv om disse åpne spørsmålene og mulige negative effektene kan virke avskrekkende for mange, ønsker The NTNU Alt Protein Project også å fremme de positive sidene ved alternative proteiner.

– Mat føles personlig. Folk liker det ikke hvis noen kommer og sier at du må spise annerledes. For å endre vanene til folk må vi ha flere strategier enn gaterevolusjon, sier Farestvedt.

Farestvedt og Tansem mener derfor at det er viktig å unngå tvang og heller fokusere på å skape gode alternativer, informere folk om disse og oppnå at folk har lyst å spise det i stedet for kjøtt. De mener at politikken også spiller en viktig rolle.

– Mange argumenter er for langsiktige for en valgperiode, men vi må prøve å snakke til politikerne på det språket de liker, sier Farestvedt.

Hun trekker frem folkehelse, selvforsyningsgraden av matproduksjonen, fagmessig kompetanse i Norge og økonomiske fordeler som noe de prøver å fremme gjennom prosjektet.

– Vi prøver å få folk til å bli interessert i det slik at forskere og investorer blir interessert i det, forteller Farestvedt.

Prosjektet har dermed også bygget internasjonale relasjoner med andre lignende prosjekter gjennom The Good Food Institute som har inspirert og hjulpet dem med det lokale arbeidet. 

– Alternative proteiner er mer synlig på NTNU nå enn før og vi skal fortsette å hjelpe folk med å snakke om dette og bygge opp forskningsfeltet, sier Tansem.

LES OGSÅ:  En dose Napoli i Trondheim

Plantebasert majones – enkelt og billig

Det trengs ikke mye for å nyte alternative proteiner i hverdagen. Denne plantebaserte majonesen er enkel å lage og smaker like bra som originalen.

Ingredienser:

100 ml soyamelk

1.5 ts eddik eller sitronjuice

0.5 ts hvitløkspulver

0.5 ts salt

1 ts dijon sennep

200 ml nøytral olje

Fremgangsmåte:

1. Alle ingrediensene skal ideelt sett ha samme temperatur.

2. Bland alt unntatt oljen i et beger.

3. Hell over oljen og la blandingen stå i cirka ett minutt.

4. Hold stavmikseren fast på bunnen av begeret og bland det i cirka 15 sekunder mens blandingen tykner. Løft stavmikseren sakte oppover mens du fortsetter å blende til du har majones.

5. Smak på majonesen og juster ingrediensene til du liker hvordan det smaker. Ha bare i litt krydder om gangen, vanlig majones har ganske subtile smaker.

Tips til variasjoner

• Lag aioli ved å bytte ut halvparten av den nøytrale oljen med olivenolje, og legg til valgfri ekstra hvitløk og sitron.

• Lag urtemajones ved å ha oppi det du har av ferske urter, og suppler med tørkede. 

• Prøv «black salt» fra en helsekost- eller importbutikk, sriracha eller trøffelolje for å få en mer intens smak. Forskjellige typer eddik eller sennep kan også forbedre smaken enda mer.