NAM: Knasende og godt brød ble resultatet på Lyche

Spiselig kultur på Lyche

Under UKA kunne man lære seg surdeigskunsten fra Trondheims egne Kulturgutta. De deler videre hemmeligheten bak den urgamle brødbakingsmetoden.

Publisert Sist oppdatert

Surdeigsbaking kan virke som en fremmed verden. Man må ha en «starter», eller kultur som det heter på norsk, som man må mate ofte for å holde i live. Surdeigskulturen krever mer av deg enn det et kjæledyr gjør. Men med hjelp fra Kulturgutta ble bakekunsten litt mer ufarliggjort. 

KULTURGUTTA: Hans Tomren og Bjørn Støle Almlöf møtte hverandre gjennom brødbakekunsten.

Guttene som spiser kultur 

Hva er surdeig?

Surdeig er en sunn bakterieflora, og starter alltid med en aktiv kultur. – En aktiv kultur er viktig, og kanskje det vanskeligste med å lage surdeigsbrød. Aktiv vil egentlig si levende, da man må mate kulturen regelmessig med vann og mel, forklarer Almlöf. På kurset fikk deltakerne med seg en kultur hjem. Dette er det også mulig å få tak i gratis på Godt brød i Dronningens gate og på Isak bakeri.

Kulturgutta består av NTNU -studentene Hans Tomren og Bjørn Støle Almlöf. Tomren begynte med surdeigsbaking i åttende klasse, da han leste om bakekunsten i samfunnsfagboken. 

– Jeg var skikkelig nerd, men hadde en ungdomsskolelærer som heiet på mine bakeferdigheter, forteller Tomren. 

Siden den gang har han brukt flere år på å perfeksjonere bakingen og tok med seg hobbyen videre da han begynte på NTNU. Samtidig flyttet også Almlöf opp til bartebyen. Der traff han en jente som hele tiden bakte eget brød. 

– Jeg begynte egentlig å bake for å imponere henne. Først var det vanlig brød, men etter hvert trappet jeg opp flørtingen og begynte med surdeigsbaking, sier Almlöf. 

Flørtingen til Almlöf ble å sende bilder av de hjemmelagede brødene.

– På et tidspunkt var det ikke noe mer flørting å hente i brødbakingen, men hun ble imponert nok til å bli kjæresten min. 

Tomren bor i samme kollektiv som den nybakte kjæresten til Almlöf. Der møttes guttene, og en annen kjærlighetshistorie begynte å blomstre. 

– Det ble jo mye feiling på meg i starten. Og surdeigsbaking er veldig mystisk, siden man aldri vet hva man gjør feil, forteller Almlöf. 

Også Tomren innrømmer at det skulle mye prøving og feiling til før han fikk til bakekunsten. 

– Jeg opplever det enda litt som kasino og Texas med surdeigsbaking, fortsetter Tomren. 

Sammen har de nå kommet frem til en studentvennlig oppskrift som de har delt videre med Under Dusken.

LES OGSÅ:

En studentvennlig surdeigsbrødsoppskrift

Til denne oppskriften trenger du en kultur og mye tålmodighet, da dette er en lang prosess. Ingredienser: 

    600 gram mel 450 gram vann 12 gram salt 120 gram aktiv kultur 

Denne oppskriften er ment for brød som bakes i jerngryte, men det er også mulig å bruke andre former eller kjeler som tåler ovnen. Hvis gryten har lokk, kan man ta det av på slutten av stekingen for å få en ekstra knasende overflate.

Fremgangsmåte 

Mat kulturen din og vent i rundt åtte timer til den er god og aktiv. Du ser at den er aktiv dersom den bobler mye og har økt i volum. Man kan også sette kulturen i kjøleskapet etter matingen, og la den stå der i én uke. 

1. Bland sammen melet og vannet i en bakebolle.

2. Vent deretter i 10–30 minutter før du blander inn kulturen og saltet. (Husk å beholde litt av kulturen til senere brødbaking.)

3. Nå skal du gjøre en såkalt «stretch and fold». Med fuktige hender plukker du opp en av deigens kanter og strekker den så langt den går uten å rives av, før du legger den ned igjen. Jobb deg rundt i bollen slik at alle deigens kanter har blitt strukket. Du har nå gjort én «stretch and fold». Dette er en klissete prosess, men ikke bruk mel – ha fuktige hender og stol på prosessen. 

4. La deigen hvile i en halvtime, og gjør enda en «stretch and fold». Du skal gjøre til sammen fire runder med dette, på 30 minutters intervaller. Når du er ferdig, vil du at deigen skal være mye fastere enn da du begynte. Den skal være mer kompakt og holde formen sin når den ligger i bollen.

5. La deigen heve til den har doblet seg i størrelse og du har noen fine bobler på overflaten. Dette kan ta alt fra fire til ti timer og er svært temperaturavhengig. 

BRØDKONVOLUTTEN: Omtrent slik skal deigen se ut etter formingen.

Forming 

Til formingen av deigen tar du den ut på en melet overflate og bretter den som en konvolutt. 

1. Ta tak øverst i høyre og venstre hjørne og brett inn, så de krysser. 

2. Ta så tak på midten av høyre og venstre side og brett inn. 

3. Deretter bretter du inn nederst. Nå har du en vertikal søm. 

4. Rull deigen oppover så du får en fin, liten klump. La den hvile i noen sekunder på benken, med den nye sømmen ned. 

5. Nå er deigen formet. Ha godt med mel – mer enn du tror – i en hevekurv og legg deigen oppi, med sømmen opp. Pass på å gi den nok mel rundt kantene, så deigen ikke setter seg fast.

6. Dekk til og sett i kjøleskapet for å la den hvile litt. Den kan stå lenge eller kort – det er ikke så farlig.

LES OGSÅ:

VOILÀ: Jøss, det ble brød i dag, også!
Powered by Labrador CMS